Ordliste

nn Past tense 3   »   ka წარსული 3

83 [åttitre]

Past tense 3

Past tense 3

83 [ოთხმოცდასამი]

83 [otkhmotsdasami]

წარსული 3

[ts'arsuli 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
ringje ტ--ეფონზე-დ-რეკ-ა ტ-------- დ------ ტ-ლ-ფ-ნ-ე დ-რ-კ-ა ----------------- ტელეფონზე დარეკვა 0
t'e--pon-e-dar---va t--------- d------- t-e-e-o-z- d-r-k-v- ------------------- t'eleponze darek'va
Eg ringte. დ-----ე. დ------- დ-ვ-ე-ე- -------- დავრეკე. 0
da-r--'-. d-------- d-v-e-'-. --------- davrek'e.
Eg har ringt heile tida. სუ--ტ------ზე------რა-ო-დი. ს-- ტ-------- ვ------------ ს-ლ ტ-ლ-ფ-ნ-ე ვ-ა-ა-ა-ო-დ-. --------------------------- სულ ტელეფონზე ვლაპარაკობდი. 0
sul t-e--p--ze-v-a---r-k-obdi. s-- t--------- v-------------- s-l t-e-e-o-z- v-a-'-r-k-o-d-. ------------------------------ sul t'eleponze vlap'arak'obdi.
spørje შ--ი--ვა შ------- შ-კ-თ-ვ- -------- შეკითხვა 0
sh-k'itkh-a s---------- s-e-'-t-h-a ----------- shek'itkhva
Eg spurde. ვი-----. ვ------- ვ-კ-თ-ე- -------- ვიკითხე. 0
v-k-i-khe. v--------- v-k-i-k-e- ---------- vik'itkhe.
Eg har alltid spurt. ს-- -კ---ულო---. ს-- ვ----------- ს-ლ ვ-ი-ხ-ლ-ბ-ი- ---------------- სულ ვკითხულობდი. 0
sul ---it-h-lobd-. s-- v------------- s-l v-'-t-h-l-b-i- ------------------ sul vk'itkhulobdi.
fortelje თხ-ობა თ----- თ-რ-ბ- ------ თხრობა 0
t-h--ba t------ t-h-o-a ------- tkhroba
Eg fortalde. მ-ვ---ი. მ------- მ-ვ-ე-ი- -------- მოვყევი. 0
mo----i. m------- m-v-e-i- -------- movqevi.
Eg har fortalt heile historia. სულ--ყ-ებ---. ს-- ვ-------- ს-ლ ვ-ვ-ბ-დ-. ------------- სულ ვყვებოდი. 0
su--v-vebo-i. s-- v-------- s-l v-v-b-d-. ------------- sul vqvebodi.
lære / studere სწ-ვლა ს----- ს-ა-ლ- ------ სწავლა 0
s---a-la s------- s-s-a-l- -------- sts'avla
Eg lærte. Eg studerte. ვი--ა-ლ-. ვ-------- ვ-ს-ა-ლ-. --------- ვისწავლე. 0
v-sts'a-le. v---------- v-s-s-a-l-. ----------- vists'avle.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. მ-ე-ი --ღ--- ვ----ლ-ბ--. მ---- ს----- ვ---------- მ-ე-ი ს-ღ-მ- ვ-წ-ვ-ო-დ-. ------------------------ მთელი საღამო ვსწავლობდი. 0
mteli--a----o --t-'-vlo---. m---- s------ v------------ m-e-i s-g-a-o v-t-'-v-o-d-. --------------------------- mteli saghamo vsts'avlobdi.
jobbe მ----ბა მ------ მ-შ-ო-ა ------- მუშაობა 0
m--hao-a m------- m-s-a-b- -------- mushaoba
Eg jobba. ვიმ-შა-ე. ვ-------- ვ-მ-შ-ვ-. --------- ვიმუშავე. 0
vi----a--. v--------- v-m-s-a-e- ---------- vimushave.
Eg har jobba heile dagen. მ---- -ღე ვ--უშა-ე. მ---- დ-- ვ-------- მ-ე-ი დ-ე ვ-მ-შ-ვ-. ------------------- მთელი დღე ვიმუშავე. 0
mte----gh- -i-ush---. m---- d--- v--------- m-e-i d-h- v-m-s-a-e- --------------------- mteli dghe vimushave.
ete ჭამა ჭ--- ჭ-მ- ---- ჭამა 0
ch'a-a c----- c-'-m- ------ ch'ama
Eg åt. ვჭამ-. ვ----- ვ-ა-ე- ------ ვჭამე. 0
v--'ame. v------- v-h-a-e- -------- vch'ame.
Eg har ete opp alt. საჭ-ელ- სუ--შ--ჭ---. ს------ ს-- შ------- ს-ჭ-ე-ი ს-ლ შ-ვ-ა-ე- -------------------- საჭმელი სულ შევჭამე. 0
s-ch-mel- -u---h-------e. s-------- s-- s---------- s-c-'-e-i s-l s-e-c-'-m-. ------------------------- sach'meli sul shevch'ame.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!