Ordliste

nn Past tense 3   »   be Прошлы час 3

83 [åttitre]

Past tense 3

Past tense 3

83 [восемдзесят тры]

83 [vosemdzesyat try]

Прошлы час 3

[Proshly chas 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
ringje тэлеф---в-ць т----------- т-л-ф-н-в-ц- ------------ тэлефанаваць 0
telef-nav-ts’ t------------ t-l-f-n-v-t-’ ------------- telefanavats’
Eg ringte. Я тэл----а-аў - -элефана---а. Я т---------- / т------------ Я т-л-ф-н-в-ў / т-л-ф-н-в-л-. ----------------------------- Я тэлефанаваў / тэлефанавала. 0
Ya-t----a-av-u---t-----nav-l-. Y- t---------- / t------------ Y- t-l-f-n-v-u / t-l-f-n-v-l-. ------------------------------ Ya telefanavau / telefanavala.
Eg har ringt heile tida. Я ў---- час --лефа-а--- --т--ефан-в-ла. Я ў---- ч-- т---------- / т------------ Я ў-е-ь ч-с т-л-ф-н-в-ў / т-л-ф-н-в-л-. --------------------------------------- Я ўвесь час тэлефанаваў / тэлефанавала. 0
Y--uves’ c-----e-ef-na-a--/-tele-ana--la. Y- u---- c--- t---------- / t------------ Y- u-e-’ c-a- t-l-f-n-v-u / t-l-f-n-v-l-. ----------------------------------------- Ya uves’ chas telefanavau / telefanavala.
spørje пы-а-ь п----- п-т-ц- ------ пытаць 0
pyt--s’ p------ p-t-t-’ ------- pytats’
Eg spurde. Я--ы-а- /--ы-ал-. Я п---- / п------ Я п-т-ў / п-т-л-. ----------------- Я пытаў / пытала. 0
Y--py--u / p-t--a. Y- p---- / p------ Y- p-t-u / p-t-l-. ------------------ Ya pytau / pytala.
Eg har alltid spurt. Я-ў------ас п---- / ------. Я ў---- ч-- п---- / п------ Я ў-е-ь ч-с п-т-ў / п-т-л-. --------------------------- Я ўвесь час пытаў / пытала. 0
Ya -v-------s --tau-/ -yt-l-. Y- u---- c--- p---- / p------ Y- u-e-’ c-a- p-t-u / p-t-l-. ----------------------------- Ya uves’ chas pytau / pytala.
fortelje а-авядаць а-------- а-а-я-а-ь --------- апавядаць 0
a-avyada--’ a---------- a-a-y-d-t-’ ----------- apavyadats’
Eg fortalde. Я--па------- -павяд-л-. Я а------- / а--------- Я а-а-я-а- / а-а-я-а-а- ----------------------- Я апавядаў / апавядала. 0
Ya-a--v--d---/ a---y-d-la. Y- a-------- / a---------- Y- a-a-y-d-u / a-a-y-d-l-. -------------------------- Ya apavyadau / apavyadala.
Eg har fortalt heile historia. Я-р-спавё- - -----в--- у-- /-ўс- ----о-ы-. Я р------- / р-------- у-- / ў-- г-------- Я р-с-а-ё- / р-с-я-а-а у-ю / ў-ю г-с-о-ы-. ------------------------------------------ Я распавёў / распявала усю / ўсю гісторыю. 0
Ya-r----ve- --r--pyav-l--usy----usy--g-st--yyu. Y- r------- / r--------- u--- / u--- g--------- Y- r-s-a-e- / r-s-y-v-l- u-y- / u-y- g-s-o-y-u- ----------------------------------------------- Ya raspaveu / raspyavala usyu / usyu gіstoryyu.
lære / studere ву---ца в------ в-ч-ц-а ------- вучыцца 0
v--hyt-t-a v--------- v-c-y-s-s- ---------- vuchytstsa
Eg lærte. Eg studerte. Я------ся---вуч--а-я. Я в------ / в-------- Я в-ч-ў-я / в-ч-л-с-. --------------------- Я вучыўся / вучылася. 0
Ya ---hy--y--/ --ch-l--y-. Y- v-------- / v---------- Y- v-c-y-s-a / v-c-y-a-y-. -------------------------- Ya vuchyusya / vuchylasya.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. Я вучыўс- / в--ы--с----есь в--а-. Я в------ / в------- ў---- в----- Я в-ч-ў-я / в-ч-л-с- ў-е-ь в-ч-р- --------------------------------- Я вучыўся / вучылася ўвесь вечар. 0
Y- v----u--a / v-c---a--a--v--’-v-char. Y- v-------- / v--------- u---- v------ Y- v-c-y-s-a / v-c-y-a-y- u-e-’ v-c-a-. --------------------------------------- Ya vuchyusya / vuchylasya uves’ vechar.
jobbe пра---аць п-------- п-а-а-а-ь --------- працаваць 0
p-a-------’ p---------- p-a-s-v-t-’ ----------- pratsavats’
Eg jobba. Я праца--ў --пр-ц-в-ла. Я п------- / п--------- Я п-а-а-а- / п-а-а-а-а- ----------------------- Я працаваў / працавала. 0
Ya -ratsa-a- --pra-sa--l-. Y- p-------- / p---------- Y- p-a-s-v-u / p-a-s-v-l-. -------------------------- Ya pratsavau / pratsavala.
Eg har jobba heile dagen. Я п--цав---/-прац------у-есь--з--ь. Я п------- / п-------- у---- д----- Я п-а-а-а- / п-а-а-а-а у-е-ь д-е-ь- ----------------------------------- Я працаваў / працавала увесь дзень. 0
Y- pr---a-a--- pra-s-val- u-e-’--zen-. Y- p-------- / p--------- u---- d----- Y- p-a-s-v-u / p-a-s-v-l- u-e-’ d-e-’- -------------------------------------- Ya pratsavau / pratsavala uves’ dzen’.
ete ес-і е--- е-ц- ---- есці 0
estsі e---- e-t-і ----- estsі
Eg åt. Я -ў - -л-. Я е- / е--- Я е- / е-а- ----------- Я еў / ела. 0
Ya yeu-/--e--. Y- y-- / y---- Y- y-u / y-l-. -------------- Ya yeu / yela.
Eg har ete opp alt. Я-з-е--/ -’е-- у-ю / ўс- еж-. Я з--- / з---- у-- / ў-- е--- Я з-е- / з-е-а у-ю / ў-ю е-у- ----------------------------- Я з’еў / з’ела усю / ўсю ежу. 0
Y- z’e--/ --e----s---/ u----y--hu. Y- z--- / z---- u--- / u--- y----- Y- z-e- / z-e-a u-y- / u-y- y-z-u- ---------------------------------- Ya z’eu / z’ela usyu / usyu yezhu.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!