Ordliste

nn Fortid 3   »   be Прошлы час 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [восемдзесят тры]

83 [vosemdzesyat try]

Прошлы час 3

Proshly chas 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
ringje тэле---ав--ь т___________ т-л-ф-н-в-ц- ------------ тэлефанаваць 0
te-ef-n-v-t-’ t____________ t-l-f-n-v-t-’ ------------- telefanavats’
Eg ringte. Я --леф-н------ -э-е--н-вал-. Я т__________ / т____________ Я т-л-ф-н-в-ў / т-л-ф-н-в-л-. ----------------------------- Я тэлефанаваў / тэлефанавала. 0
Ya--e-e-an--au-- t-----n--ala. Y_ t__________ / t____________ Y- t-l-f-n-v-u / t-l-f-n-v-l-. ------------------------------ Ya telefanavau / telefanavala.
Eg har ringt heile tida. Я ў---- ч---т-л-фа-а--- / тэ-е-анав-л-. Я ў____ ч__ т__________ / т____________ Я ў-е-ь ч-с т-л-ф-н-в-ў / т-л-ф-н-в-л-. --------------------------------------- Я ўвесь час тэлефанаваў / тэлефанавала. 0
Ya u-es--c-as te-ef-n---u --t---fa-a--la. Y_ u____ c___ t__________ / t____________ Y- u-e-’ c-a- t-l-f-n-v-u / t-l-f-n-v-l-. ----------------------------------------- Ya uves’ chas telefanavau / telefanavala.
spørje пы-а-ь п_____ п-т-ц- ------ пытаць 0
p-tat-’ p______ p-t-t-’ ------- pytats’
Eg spurde. Я----аў-/-п--ал-. Я п____ / п______ Я п-т-ў / п-т-л-. ----------------- Я пытаў / пытала. 0
Ya pytau ----t-l-. Y_ p____ / p______ Y- p-t-u / p-t-l-. ------------------ Ya pytau / pytala.
Eg har alltid spurt. Я-----ь-ч-с-пы--ў---п---ла. Я ў____ ч__ п____ / п______ Я ў-е-ь ч-с п-т-ў / п-т-л-. --------------------------- Я ўвесь час пытаў / пытала. 0
Ya-u-e------- --t-u ----ta-a. Y_ u____ c___ p____ / p______ Y- u-e-’ c-a- p-t-u / p-t-l-. ----------------------------- Ya uves’ chas pytau / pytala.
fortelje а-а--да-ь а________ а-а-я-а-ь --------- апавядаць 0
apav------’ a__________ a-a-y-d-t-’ ----------- apavyadats’
Eg fortalde. Я-а-ав---- / а---я-а-а. Я а_______ / а_________ Я а-а-я-а- / а-а-я-а-а- ----------------------- Я апавядаў / апавядала. 0
Y--apa-yad------pa-yad-l-. Y_ a________ / a__________ Y- a-a-y-d-u / a-a-y-d-l-. -------------------------- Ya apavyadau / apavyadala.
Eg har fortalt heile historia. Я р--п-в-- /-ра-----ла-ус- ---с- ---т--ы-. Я р_______ / р________ у__ / ў__ г________ Я р-с-а-ё- / р-с-я-а-а у-ю / ў-ю г-с-о-ы-. ------------------------------------------ Я распавёў / распявала усю / ўсю гісторыю. 0
Ya raspave--/-rasp-a--la-us-----u-y--g-s-----u. Y_ r_______ / r_________ u___ / u___ g_________ Y- r-s-a-e- / r-s-y-v-l- u-y- / u-y- g-s-o-y-u- ----------------------------------------------- Ya raspaveu / raspyavala usyu / usyu gіstoryyu.
lære / studere ву-ы--а в______ в-ч-ц-а ------- вучыцца 0
vuc-yts--a v_________ v-c-y-s-s- ---------- vuchytstsa
Eg lærte. Eg studerte. Я --чы-ся-/--у--л--я. Я в______ / в________ Я в-ч-ў-я / в-ч-л-с-. --------------------- Я вучыўся / вучылася. 0
Y- -u--y-sy- --v----la--a. Y_ v________ / v__________ Y- v-c-y-s-a / v-c-y-a-y-. -------------------------- Ya vuchyusya / vuchylasya.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. Я-вучыўс- - ---ы---я -в-сь -еч-р. Я в______ / в_______ ў____ в_____ Я в-ч-ў-я / в-ч-л-с- ў-е-ь в-ч-р- --------------------------------- Я вучыўся / вучылася ўвесь вечар. 0
Ya --ch-usy- - vu----asy- u-es’-v-c-ar. Y_ v________ / v_________ u____ v______ Y- v-c-y-s-a / v-c-y-a-y- u-e-’ v-c-a-. --------------------------------------- Ya vuchyusya / vuchylasya uves’ vechar.
jobbe п-ац--аць п________ п-а-а-а-ь --------- працаваць 0
pr-t---a--’ p__________ p-a-s-v-t-’ ----------- pratsavats’
Eg jobba. Я -р-ц---ў-- --ац--ала. Я п_______ / п_________ Я п-а-а-а- / п-а-а-а-а- ----------------------- Я працаваў / працавала. 0
Ya-pratsa-au-/ pratsa--l-. Y_ p________ / p__________ Y- p-a-s-v-u / p-a-s-v-l-. -------------------------- Ya pratsavau / pratsavala.
Eg har jobba heile dagen. Я п--цава- - пр--а-а-а-у-е-------ь. Я п_______ / п________ у____ д_____ Я п-а-а-а- / п-а-а-а-а у-е-ь д-е-ь- ----------------------------------- Я працаваў / працавала увесь дзень. 0
Ya-p-a--a-au /----t-----a--ve-’-dz---. Y_ p________ / p_________ u____ d_____ Y- p-a-s-v-u / p-a-s-v-l- u-e-’ d-e-’- -------------------------------------- Ya pratsavau / pratsavala uves’ dzen’.
ete ес-і е___ е-ц- ---- есці 0
e---і e____ e-t-і ----- estsі
Eg åt. Я-е- /-ел-. Я е_ / е___ Я е- / е-а- ----------- Я еў / ела. 0
Ya-ye- / --la. Y_ y__ / y____ Y- y-u / y-l-. -------------- Ya yeu / yela.
Eg har ete opp alt. Я -’е----з’е----с--- --ю--ж-. Я з___ / з____ у__ / ў__ е___ Я з-е- / з-е-а у-ю / ў-ю е-у- ----------------------------- Я з’еў / з’ела усю / ўсю ежу. 0
Y--z------z-ela---y--/ usy--ye---. Y_ z___ / z____ u___ / u___ y_____ Y- z-e- / z-e-a u-y- / u-y- y-z-u- ---------------------------------- Ya z’eu / z’ela usyu / usyu yezhu.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Belarusian (1-100) MP3 Belarusian (1-100)
Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!