Ordliste

nn Adverbs   »   ka ზმნიზედები

100 [hundre]

Adverbs

Adverbs

100 [ასი]

100 [asi]

ზმნიზედები

[zmnizedebi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
nokon gong - aldri ერთ-----კ-- - ჯ-რ--რას---ს ე----- უ--- – ჯ-- ა------- ე-თ-ე- უ-ვ- – ჯ-რ ა-ა-ო-ე- -------------------------- ერთხელ უკვე – ჯერ არასოდეს 0
e---hel -k-v--- j-r a--s-des e------ u---- – j-- a------- e-t-h-l u-'-e – j-r a-a-o-e- ---------------------------- ertkhel uk've – jer arasodes
Har du nokon gong vore i Berlin? ყ---ლ--რთ--ო-ე-მ--ბ--ლ-ნ--? ყ-------- რ------ ბ-------- ყ-ფ-ლ-ა-თ რ-დ-ს-ე ბ-რ-ი-შ-? --------------------------- ყოფილხართ როდესმე ბერლინში? 0
qop-lkh-rt--odesm--b-rl--s-i? q--------- r------ b--------- q-p-l-h-r- r-d-s-e b-r-i-s-i- ----------------------------- qopilkhart rodesme berlinshi?
Nei, aldri. არა- -ერ -რასოდ-ს. ა--- ჯ-- ა-------- ა-ა- ჯ-რ ა-ა-ო-ე-. ------------------ არა, ჯერ არასოდეს. 0
ara,-je- aras-des. a--- j-- a-------- a-a- j-r a-a-o-e-. ------------------ ara, jer arasodes.
nokon - ingen ვ-ნ-- ---რ-ვ-ნ ვ---- – ა----- ვ-ნ-ე – ა-ა-ი- -------------- ვინმე – არავინ 0
vi------a-a-in v---- – a----- v-n-e – a-a-i- -------------- vinme – aravin
Kjenner du nokon her? ი--ო-თ--ქ-ვი-მეს? ი----- ა- ვ------ ი-ნ-ბ- ა- ვ-ნ-ე-? ----------------- იცნობთ აქ ვინმეს? 0
i----bt -k v-nm--? i------ a- v------ i-s-o-t a- v-n-e-? ------------------ itsnobt ak vinmes?
Nei, eg kjenner ingen her. ა--, -ქ ---ვის ვი--ობ. ა--- ა- ა----- ვ------ ა-ა- ა- ა-ა-ი- ვ-ც-ო-. ---------------------- არა, აქ არავის ვიცნობ. 0
a--- ak--r---s-vit-no-. a--- a- a----- v------- a-a- a- a-a-i- v-t-n-b- ----------------------- ara, ak aravis vitsnob.
enno - ikkje lenger კ-დ---– -ე-ი --არ. კ---- – მ--- ა---- კ-დ-ვ – მ-ტ- ა-ა-. ------------------ კიდევ – მეტი აღარ. 0
k--d---–-m---i aghar. k----- – m---- a----- k-i-e- – m-t-i a-h-r- --------------------- k'idev – met'i aghar.
Skal du vere her ei stund enno? კი--ვ-დ--ხან- რჩ-ბ-- --? კ---- დ------ რ----- ა-- კ-დ-ვ დ-დ-ა-ს რ-ე-ი- ა-? ------------------------ კიდევ დიდხანს რჩებით აქ? 0
k'ide- did----- -c----t a-? k----- d------- r------ a-- k-i-e- d-d-h-n- r-h-b-t a-? --------------------------- k'idev didkhans rchebit ak?
Nei, eg skal ikkje vere her lenger. ა--, აქ --დ-ა-----ა- ვრჩ-ბ-. ა--- ა- დ------ ა--- ვ------ ა-ა- ა- დ-დ-ა-ს ა-ა- ვ-ჩ-ბ-. ---------------------------- არა, აქ დიდხანს აღარ ვრჩები. 0
a--- ------k-ans-ag-ar --c-e--. a--- a- d------- a---- v------- a-a- a- d-d-h-n- a-h-r v-c-e-i- ------------------------------- ara, ak didkhans aghar vrchebi.
litt meir - ikkje meir კ-დ-- -ამე-- მ--ი არაფ-რი კ---- რ--- – მ--- ა------ კ-დ-ვ რ-მ- – მ-ტ- ა-ა-ე-ი ------------------------- კიდევ რამე – მეტი არაფერი 0
k'i-ev r-m- - m--'--ar-pe-i k----- r--- – m---- a------ k-i-e- r-m- – m-t-i a-a-e-i --------------------------- k'idev rame – met'i araperi
Vil du ha litt meir å drikke? გ---ავ---იდევ-რა--ეს -ა-ე--? გ------ კ---- რ----- დ------ გ-ე-ა-თ კ-დ-ვ რ-ი-ე- დ-ლ-ვ-? ---------------------------- გნებავთ კიდევ რაიმეს დალევა? 0
gnebavt k-id----a-----d-l-va? g------ k----- r----- d------ g-e-a-t k-i-e- r-i-e- d-l-v-? ----------------------------- gnebavt k'idev raimes daleva?
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. არა--ა-ა-ა-ერ- --ნდ-. ა--- ა-------- მ----- ა-ა- ა-ა-ა-ე-ი მ-ნ-ა- --------------------- არა, აღარაფერი მინდა. 0
ar-,--g-ara-eri-m----. a--- a--------- m----- a-a- a-h-r-p-r- m-n-a- ---------------------- ara, agharaperi minda.
allereie - ikkje enno უკვე--აი-ე - ჯ------ფ--ი უ--- რ---- – ჯ-- ა------ უ-ვ- რ-ი-ე – ჯ-რ ა-ა-ე-ი ------------------------ უკვე რაიმე – ჯერ არაფერი 0
uk'-e rai---- --- ---p-ri u---- r---- – j-- a------ u-'-e r-i-e – j-r a-a-e-i ------------------------- uk've raime – jer araperi
Har du allereie ete? მიი---ი- უკ----ამ-? მ------- უ--- რ---- მ-ი-თ-ი- უ-ვ- რ-მ-? ------------------- მიირთვით უკვე რამე? 0
mi--t--t u---- r---? m------- u---- r---- m-i-t-i- u-'-e r-m-? -------------------- miirtvit uk've rame?
Nei, eg har ikkje ete enno. არა---ე ჯე- -----რი----ა---. ა--- მ- ჯ-- ა------ მ------- ა-ა- მ- ჯ-რ ა-ა-ე-ი მ-ჭ-მ-ა- ---------------------------- არა, მე ჯერ არაფერი მიჭამია. 0
a-a------e-----per- m--h---ia. a--- m- j-- a------ m--------- a-a- m- j-r a-a-e-i m-c-'-m-a- ------------------------------ ara, me jer araperi mich'amia.
fleire - ingen fleire კ--ევ ვი-მე---მეტი-ა-ა-ინ კ---- ვ---- – მ--- ა----- კ-დ-ვ ვ-ნ-ე – მ-ტ- ა-ა-ი- ------------------------- კიდევ ვინმე – მეტი არავინ 0
k-i-ev--i------m-t---ar-v-n k----- v---- – m---- a----- k-i-e- v-n-e – m-t-i a-a-i- --------------------------- k'idev vinme – met'i aravin
Er det fleire som vil ha kaffi? უნ-ა ---მ-ს კ-დე- ----? უ--- ვ----- კ---- ყ---- უ-დ- ვ-ნ-ე- კ-დ-ვ ყ-ვ-? ----------------------- უნდა ვინმეს კიდევ ყავა? 0
un-- -in--------e--qa--? u--- v----- k----- q---- u-d- v-n-e- k-i-e- q-v-? ------------------------ unda vinmes k'idev qava?
Nei, ingen fleire. არა, მ--- არ---ს. ა--- მ--- ა------ ა-ა- მ-ტ- ა-ა-ი-. ----------------- არა, მეტს არავის. 0
ara, -e-'- ---v--. a--- m---- a------ a-a- m-t-s a-a-i-. ------------------ ara, met's aravis.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Det arabiske språket

Det arabiske språket er eit av dei viktigaste språka i verda. Meir enn 300 millionar menneske snakkar arabisk. Dei bur i meir enn 20 forskjellige land. Arabisk høyrer til dei afro-asiatiske språka. Det oppsto for fleire tusen år sidan. Fyrst vart det brukt på den arabiske halvøya. Deirfrå har det sidan breidd seg utover. Munnleg arabisk er ganske ulikt standardspråket. Og det finst mange ulike arabiske dialektar. Du kan seie at det blir snakka annleis i kvar region. Brukarar som pratar ulike dialektar, forstår ofte ikkje kvarandre. Difor blir filmar frå arabiske land oftast dubba. Berre på den måten er det mogleg å skjøne dei i heile språkområdet. Klassisk høgarabisk blir knapt tala i dag. Du finn det berre som skrift. Bøker og aviser brukar klassisk standardarabisk. I dag er det ikkje eitt einskilt arabisk fagspråk. Difor kjem faguttrykka oftast frå andre språk. Her dominerer fransk og engelsk over andre. Interessa for arabisk har stige mykje dei siste åra. Fleire og fleire vil lære arabisk. På kvart universitet og på mange skular er det kurstilbod. Mange menneske synest arabisk skrift er spesielt fascinerande. Ho blir skriven frå høgre mot venstre. Uttala og grammatikken i arabisk er ikkje veldig enkel. Det er mange lydar og reglar som ikkje finst på andre språk. Når du studerer, bør du fylgje ei viss rekkjefylgje. Fyrst uttala, så grammatikken, så skrifta...