Ordliste

nn Adverbs   »   mk Прилози

100 [hundre]

Adverbs

Adverbs

100 [сто]

100 [sto]

Прилози

[Prilozi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
nokon gong - aldri ве-- е-н-ш - ник-----до--га в--- е---- – н------ д----- в-ќ- е-н-ш – н-к-г-ш д-с-г- --------------------------- веќе еднаш – никогаш досега 0
vye-jye-y-dn----– -i-----s--d-sy-g-a v------ y------ – n-------- d------- v-e-j-e y-d-a-h – n-k-g-a-h d-s-e-u- ------------------------------------ vyekjye yednash – nikoguash dosyegua
Har du nokon gong vore i Berlin? Д--и---ќ- с-е ---е-во -е-л--? Д--- в--- с-- б--- в- Б------ Д-л- в-ќ- с-е б-л- в- Б-р-и-? ----------------------------- Дали веќе сте биле во Берлин? 0
D--i-v-ekj-- --y- -ilye ---B--rl-n? D--- v------ s--- b---- v- B------- D-l- v-e-j-e s-y- b-l-e v- B-e-l-n- ----------------------------------- Dali vyekjye stye bilye vo Byerlin?
Nei, aldri. Н---н--ог-ш--о--г-.-/ --- с--шт--н-. Н-- н------ д------ / Н-- с----- н-- Н-, н-к-г-ш д-с-г-. / Н-, с-у-т- н-. ------------------------------------ Не, никогаш досега. / Не, сеуште не. 0
Nye, -ik-g-a---d--ye-ua- / -y---sye-o-h-----ye. N--- n-------- d-------- / N--- s--------- n--- N-e- n-k-g-a-h d-s-e-u-. / N-e- s-e-o-h-y- n-e- ----------------------------------------------- Nye, nikoguash dosyegua. / Nye, syeooshtye nye.
nokon - ingen не-ој –-ни-ој н---- – н---- н-к-ј – н-к-ј ------------- некој – никој 0
nye-o--–--i-oј n----- – n---- n-e-o- – n-k-ј -------------- nyekoј – nikoј
Kjenner du nokon her? Поз-ава-е-ли -в-е --ко-? П-------- л- о--- н----- П-з-а-а-е л- о-д- н-к-ј- ------------------------ Познавате ли овде некој? 0
Pozn-vat-------v--- -ye-o-? P--------- l- o---- n------ P-z-a-a-y- l- o-d-e n-e-o-? --------------------------- Poznavatye li ovdye nyekoј?
Nei, eg kjenner ingen her. Не,--е -оз--в-м н-кого. Н-- н- п------- н------ Н-, н- п-з-а-а- н-к-г-. ----------------------- Не, не познавам никого. 0
Nye,--y- po----a- -ik-g--. N--- n-- p------- n------- N-e- n-e p-z-a-a- n-k-g-o- -------------------------- Nye, nye poznavam nikoguo.
enno - ikkje lenger у--е - н- ----ќе у--- – н- п----- у-т- – н- п-в-ќ- ---------------- уште – не повеќе 0
o-sh----- ny- --vyekj-e o------ – n-- p-------- o-s-t-e – n-e p-v-e-j-e ----------------------- ooshtye – nye povyekjye
Skal du vere her ei stund enno? Ќе----------ли у-те-до--- -вд-? Ќ- о------- л- у--- д---- о---- Ќ- о-т-н-т- л- у-т- д-л-о о-д-? ------------------------------- Ќе останете ли уште долго овде? 0
K-y---s--n-e--- l--o-sht---d-l--- --d-e? K--- o--------- l- o------ d----- o----- K-y- o-t-n-e-y- l- o-s-t-e d-l-u- o-d-e- ---------------------------------------- Kjye ostanyetye li ooshtye dolguo ovdye?
Nei, eg skal ikkje vere her lenger. Не---ас -- о-т--у-ам-п--еќе----а. Н-- ј-- н- о-------- п----- т---- Н-, ј-с н- о-т-н-в-м п-в-ќ- т-к-. --------------------------------- Не, јас не останувам повеќе тука. 0
Ny-, ј-- -ye-os-ano-v-m-po---k--- -o---. N--- ј-- n-- o--------- p-------- t----- N-e- ј-s n-e o-t-n-o-a- p-v-e-j-e t-o-a- ---------------------------------------- Nye, јas nye ostanoovam povyekjye tooka.
litt meir - ikkje meir у----неш-- - н-ш------е-е у--- н---- – н---- п----- у-т- н-ш-о – н-ш-о п-в-ќ- ------------------------- уште нешто – ништо повеќе 0
o--hty--nyes--o – n------po-----ye o------ n------ – n----- p-------- o-s-t-e n-e-h-o – n-s-t- p-v-e-j-e ---------------------------------- ooshtye nyeshto – nishto povyekjye
Vil du ha litt meir å drikke? С----е-ли-да-се -а-и-те-уш---не-то? С----- л- д- с- н------ у--- н----- С-к-т- л- д- с- н-п-е-е у-т- н-ш-о- ----------------------------------- Сакате ли да се напиете уште нешто? 0
S----y- li-----y--napi-e--e-o--h-y- ------o? S------ l- d- s-- n-------- o------ n------- S-k-t-e l- d- s-e n-p-y-t-e o-s-t-e n-e-h-o- -------------------------------------------- Sakatye li da sye napiyetye ooshtye nyeshto?
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Н-,---- -е сака- н--т- пове-е. Н-- ј-- н- с---- н---- п------ Н-, ј-с н- с-к-м н-ш-о п-в-ќ-. ------------------------------ Не, јас не сакам ништо повеќе. 0
N-e- --s -y- ----m-n-shto-po----j-e. N--- ј-- n-- s---- n----- p--------- N-e- ј-s n-e s-k-m n-s-t- p-v-e-j-e- ------------------------------------ Nye, јas nye sakam nishto povyekjye.
allereie - ikkje enno веќе--ешто-- се-шт---иш-о в--- н---- – с----- н---- в-ќ- н-ш-о – с-у-т- н-ш-о ------------------------- веќе нешто – сеуште ништо 0
v---j---ny--ht- – sy-oo------n--hto v------ n------ – s--------- n----- v-e-j-e n-e-h-o – s-e-o-h-y- n-s-t- ----------------------------------- vyekjye nyeshto – syeooshtye nishto
Har du allereie ete? Јаде-т- ли--еќ- нешт-? Ј------ л- в--- н----- Ј-д-в-е л- в-ќ- н-ш-о- ---------------------- Јадевте ли веќе нешто? 0
Ј-dy---y- -- -ye---e nyes-to? Ј-------- l- v------ n------- Ј-d-e-t-e l- v-e-j-e n-e-h-o- ----------------------------- Јadyevtye li vyekjye nyeshto?
Nei, eg har ikkje ete enno. Н-, јас сеуш-е---мам--а-ен--ништ-. Н-- ј-- с----- н---- ј----- н----- Н-, ј-с с-у-т- н-м-м ј-д-н- н-ш-о- ---------------------------------- Не, јас сеуште немам јадено ништо. 0
Nye, --s s-eoo-h-ye-n----m----y-n- --s---. N--- ј-- s--------- n----- ј------ n------ N-e- ј-s s-e-o-h-y- n-e-a- ј-d-e-o n-s-t-. ------------------------------------------ Nye, јas syeooshtye nyemam јadyeno nishto.
fleire - ingen fleire у--е---ко- ---ико- по-еќе у--- н---- – н---- п----- у-т- н-к-ј – н-к-ј п-в-ќ- ------------------------- уште некој – никој повеќе 0
o--h--e-ny---- - n-koј-p--y-k-ye o------ n----- – n---- p-------- o-s-t-e n-e-o- – n-k-ј p-v-e-j-e -------------------------------- ooshtye nyekoј – nikoј povyekjye
Er det fleire som vil ha kaffi? Сака-ли---те-нек-ј -а-е? С--- л- у--- н---- к---- С-к- л- у-т- н-к-ј к-ф-? ------------------------ Сака ли уште некој кафе? 0
Sa-a -- oosh--e---e-o- ka---? S--- l- o------ n----- k----- S-k- l- o-s-t-e n-e-o- k-f-e- ----------------------------- Saka li ooshtye nyekoј kafye?
Nei, ingen fleire. Н-, ----ј п----е. Н-- н---- п------ Н-, н-к-ј п-в-ќ-. ----------------- Не, никој повеќе. 0
Ny-,-n--o----vy-kjy-. N--- n---- p--------- N-e- n-k-ј p-v-e-j-e- --------------------- Nye, nikoј povyekjye.

Det arabiske språket

Det arabiske språket er eit av dei viktigaste språka i verda. Meir enn 300 millionar menneske snakkar arabisk. Dei bur i meir enn 20 forskjellige land. Arabisk høyrer til dei afro-asiatiske språka. Det oppsto for fleire tusen år sidan. Fyrst vart det brukt på den arabiske halvøya. Deirfrå har det sidan breidd seg utover. Munnleg arabisk er ganske ulikt standardspråket. Og det finst mange ulike arabiske dialektar. Du kan seie at det blir snakka annleis i kvar region. Brukarar som pratar ulike dialektar, forstår ofte ikkje kvarandre. Difor blir filmar frå arabiske land oftast dubba. Berre på den måten er det mogleg å skjøne dei i heile språkområdet. Klassisk høgarabisk blir knapt tala i dag. Du finn det berre som skrift. Bøker og aviser brukar klassisk standardarabisk. I dag er det ikkje eitt einskilt arabisk fagspråk. Difor kjem faguttrykka oftast frå andre språk. Her dominerer fransk og engelsk over andre. Interessa for arabisk har stige mykje dei siste åra. Fleire og fleire vil lære arabisk. På kvart universitet og på mange skular er det kurstilbod. Mange menneske synest arabisk skrift er spesielt fascinerande. Ho blir skriven frå høgre mot venstre. Uttala og grammatikken i arabisk er ikkje veldig enkel. Det er mange lydar og reglar som ikkje finst på andre språk. Når du studerer, bør du fylgje ei viss rekkjefylgje. Fyrst uttala, så grammatikken, så skrifta...