Fraseboek

af By die stasie   »   no På togstasjonen

33 [drie en dertig]

By die stasie

By die stasie

33 [trettitre]

På togstasjonen

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Noors Speel Meer
Wanneer is die volgende trein na Berlyn? N-r--å--nes-- ----til -erl--? N-- g-- n---- t-- t-- B------ N-r g-r n-s-e t-g t-l B-r-i-? ----------------------------- Når går neste tog til Berlin? 0
Wanneer is die volgende trein na Parys? Nå- gå--n---e---- til--a-is? N-- g-- n---- t-- t-- P----- N-r g-r n-s-e t-g t-l P-r-s- ---------------------------- Når går neste tog til Paris? 0
Wanneer is die volgende trein na Londen? Nå-------e--e---- t----o-don? N-- g-- n---- t-- t-- L------ N-r g-r n-s-e t-g t-l L-n-o-? ----------------------------- Når går neste tog til London? 0
Hoe laat vertrek die trein na Warskou? N-r k----r to-et t-- Wa-----a? N-- k----- t---- t-- W-------- N-r k-ø-e- t-g-t t-l W-r-z-w-? ------------------------------ Når kjører toget til Warszawa? 0
Hoe laat vertrek die trein na Stockholm? N---k-ø-e---o-e---il-S---kh---? N-- k----- t---- t-- S--------- N-r k-ø-e- t-g-t t-l S-o-k-o-m- ------------------------------- Når kjører toget til Stockholm? 0
Hoe laat vertrek die trein na Boedapest? N-- k--re----ge--til -u--p-s-? N-- k----- t---- t-- B-------- N-r k-ø-e- t-g-t t-l B-d-p-s-? ------------------------------ Når kjører toget til Budapest? 0
Ek wil graag ’n kaartjie na Madrid hê. En ---l-t- til Ma-r--. E- b------ t-- M------ E- b-l-e-t t-l M-d-i-. ---------------------- En billett til Madrid. 0
Ek wil graag ’n kaartjie na Praag hê. En bi-l--- t-l Pr-ha. E- b------ t-- P----- E- b-l-e-t t-l P-a-a- --------------------- En billett til Praha. 0
Ek wil graag ’n kaartjie na Bern hê. E- -i--e-- t---Be--. E- b------ t-- B---- E- b-l-e-t t-l B-r-. -------------------- En billett til Bern. 0
Wanneer kom die trein in Wene aan? Nå---nkomm-r-----t - W-en? N-- a------- t---- i W---- N-r a-k-m-e- t-g-t i W-e-? -------------------------- Når ankommer toget i Wien? 0
Wanneer kom die trein in Moskou aan? Nå--a-ko-me--t--e--- --s---? N-- a------- t---- i M------ N-r a-k-m-e- t-g-t i M-s-v-? ---------------------------- Når ankommer toget i Moskva? 0
Wanneer kom die trein in Amsterdam aan? Nå----k-m--r to----i -mste--a-? N-- a------- t---- i A--------- N-r a-k-m-e- t-g-t i A-s-e-d-m- ------------------------------- Når ankommer toget i Amsterdam? 0
Moet ek oorklim? M- j---b------o-? M- j-- b---- t--- M- j-g b-t-e t-g- ----------------- Må jeg bytte tog? 0
Vanaf watter perron vertrek die trein? Hvilket --or går t-g-- --a? H------ s--- g-- t---- f--- H-i-k-t s-o- g-r t-g-t f-a- --------------------------- Hvilket spor går toget fra? 0
Het die trein slaapwaens? Fin-es det s--e---- p- t-g-t? F----- d-- s------- p- t----- F-n-e- d-t s-v-k-p- p- t-g-t- ----------------------------- Finnes det sovekupé på toget? 0
Ek wil graag ’n eenrigtingkaartjie na Brussel hê. J-- -i------- t-r t----r-s-el. J-- v-- k---- t-- t-- B------- J-g v-l k-ø-e t-r t-l B-ü-s-l- ------------------------------ Jeg vil kjøpe tur til Brüssel. 0
Ek wil graag ’n retoerkaartjie na Kopenhagen hê. Jeg vil--jøp- r---- t-----benh--n. J-- v-- k---- r---- t-- K--------- J-g v-l k-ø-e r-t-r t-l K-b-n-a-n- ---------------------------------- Jeg vil kjøpe retur til København. 0
Hoeveel kos ’n plek in die slaapwa? H----o-t-- e- p--ss-i so---u-ée-? H-- k----- e- p---- i s---------- H-a k-s-e- e- p-a-s i s-v-k-p-e-? --------------------------------- Hva koster en plass i sovekupéen? 0

Taalverandering

Die wêreld waarin ons leef, verander elke dag. Gevolglik kan ons taal nooit stagneer nie. Dit bly saam met ons ontwikkel en is daarom dinamies. Dié verandering kan alle gebiede van taal beïnvloed. Dit kan met ander woorde op verskeie aspekte van toepassing wees. Fonologiese verandering beïnvloed ’n taal se klank. Semantiese veranderings wysig die betekenis van woorde. Leksikale verandering behels die wysiging van woordeskat. Grammatikale veranderings wysig grammatikale strukture. Daar is ’n verskeidenheid redes vir taalkundige verandering. Dis dikwels ekonomiese redes. Sprekers of skrywers wil tyd of moeite spaar. Daarom vereenvoudig hulle hul spraak. Innovering kan ook taalverandering bevorder. Dit is byvoorbeeld die geval wanneer nuwe dinge uitgevind word. Dié dinge het name nodig, daarom verskyn nuwe woorde. Die meeste taalveranderinge is nie beplan nie. Dis ’n natuurlike proses en gebeur dikwels outomaties. Maar sprekers kan ook hul taal heel bewustelik afwissel. Hulle doen dit wanneer hulle ’n bepaalde effek wil bereik. Die invloed van uitheemse tale bevorder ook taalverandering. Met globalisering is dit besonder opvallend. Die Engelse taal het ’n groter invloed op ander tale as enige ander. Jy sal Engelse woorde in byna elke ander taal vind. Hulle word anglisismes genoem. Taalverandering word al sedert antieke tye gekritiseer of gevrees. Taalverandering is terselfdertyd ’n positiewe teken. Want dit bewys: ons taal leef – nes ons!