Ordliste

nn Shopping   »   em Shopping

54 [femtifire]

Shopping

Shopping

54 [fifty-four]

Shopping

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. I-wa-- t--b-y --p-----t. I w--- t- b-- a p------- I w-n- t- b-y a p-e-e-t- ------------------------ I want to buy a present. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. B-t n-thi-g t-o---pe-s-ve. B-- n------ t-- e--------- B-t n-t-i-g t-o e-p-n-i-e- -------------------------- But nothing too expensive. 0
Kanskje ei veske? Ma-b--a--a-db--? M---- a h------- M-y-e a h-n-b-g- ---------------- Maybe a handbag? 0
Kva farge vil du ha? Which col-- -o-ld yo--li-e? W---- c---- w---- y-- l---- W-i-h c-l-r w-u-d y-u l-k-? --------------------------- Which color would you like? 0
Svart, brun eller kvit? B---k- -r----o---h-t-? B----- b---- o- w----- B-a-k- b-o-n o- w-i-e- ---------------------- Black, brown or white? 0
Stor eller lita? A--arge-on- o- - -mall----? A l---- o-- o- a s---- o--- A l-r-e o-e o- a s-a-l o-e- --------------------------- A large one or a small one? 0
Kan eg få sjå på denne? M-y - -e- t--s on-- pl---e? M-- I s-- t--- o--- p------ M-y I s-e t-i- o-e- p-e-s-? --------------------------- May I see this one, please? 0
Er det skinn? Is-it -ade -- le-th-r? I- i- m--- o- l------- I- i- m-d- o- l-a-h-r- ---------------------- Is it made of leather? 0
Eller er det kunststoff? O- i---t-------f-pl--t--? O- i- i- m--- o- p------- O- i- i- m-d- o- p-a-t-c- ------------------------- Or is it made of plastic? 0
Skinn, sjølvsagt. O----athe---o- -ou-s-. O- l------- o- c------ O- l-a-h-r- o- c-u-s-. ---------------------- Of leather, of course. 0
Det er svært god kvalitet. T-i- i----r- g-o--qu--ity. T--- i- v--- g--- q------- T-i- i- v-r- g-o- q-a-i-y- -------------------------- This is very good quality. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. A-----e b-g-i- -----y--e-- --aso---l-. A-- t-- b-- i- r----- v--- r---------- A-d t-e b-g i- r-a-l- v-r- r-a-o-a-l-. -------------------------------------- And the bag is really very reasonable. 0
Eg likar ho. I l-ke -t. I l--- i-- I l-k- i-. ---------- I like it. 0
Eg tek ho. I-ll-take -t. I--- t--- i-- I-l- t-k- i-. ------------- I’ll take it. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? Ca- --exch--ge -t-i- -e----? C-- I e------- i- i- n------ C-n I e-c-a-g- i- i- n-e-e-? ---------------------------- Can I exchange it if needed? 0
Sjølvsagt. O---o----. O- c------ O- c-u-s-. ---------- Of course. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. We--- g--- w-ap i-. W---- g--- w--- i-- W-’-l g-f- w-a- i-. ------------------- We’ll gift wrap it. 0
Der borte er kassa. Th--c-s---- i- o-er th---. T-- c------ i- o--- t----- T-e c-s-i-r i- o-e- t-e-e- -------------------------- The cashier is over there. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...