Ordliste

nn Shopping   »   zh 购物

54 [femtifire]

Shopping

Shopping

54[五十四]

54 [Wǔshísì]

购物

[gòuwù]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. 我 --买 -- ---。 我 要 买 一- 礼- 。 我 要 买 一- 礼- 。 ------------- 我 要 买 一个 礼物 。 0
wǒ -āo-ǎ- -ī-- -ǐ-ù. w- y----- y--- l---- w- y-o-ǎ- y-g- l-w-. -------------------- wǒ yāomǎi yīgè lǐwù.
Men ikkje noko alt for dyrt. 但 是 -要 太--- 。 但 是 不- 太- 的 。 但 是 不- 太- 的 。 ------------- 但 是 不要 太贵 的 。 0
D-ns-ì -ùyà- tài guì-d-. D----- b---- t-- g-- d-- D-n-h- b-y-o t-i g-ì d-. ------------------------ Dànshì bùyào tài guì de.
Kanskje ei veske? 或--一- 手-包-? 或- 一- 手-- ? 或- 一- 手-包 ? ----------- 或许 一个 手提包 ? 0
H---- y--- s--utí-bāo? H---- y--- s----- b--- H-ò-ǔ y-g- s-ǒ-t- b-o- ---------------------- Huòxǔ yīgè shǒutí bāo?
Kva farge vil du ha? 您-要------ 的-? 您 要 什- 颜- 的 ? 您 要 什- 颜- 的 ? ------------- 您 要 什么 颜色 的 ? 0
N-n-yà----énme-y--s- -e? N-- y-- s----- y---- d-- N-n y-o s-é-m- y-n-è d-? ------------------------ Nín yào shénme yánsè de?
Svart, brun eller kvit? 黑色--------是 白-- ? 黑--- 棕-- 还- 白-- ? 黑-的- 棕-的 还- 白-的 ? ----------------- 黑色的, 棕色的 还是 白色的 ? 0
H-is--de--z--gs- -----i--ì -á-sè --? H---- d-- z----- d- h----- b---- d-- H-i-è d-, z-n-s- d- h-i-h- b-i-è d-? ------------------------------------ Hēisè de, zōngsè de háishì báisè de?
Stor eller lita? 一- 大的-还是--- ----提-)-? 一- 大- 还- 一- 小------ ? 一- 大- 还- 一- 小-(-提-) ? --------------------- 一个 大的 还是 一个 小的(手提包) ? 0
Y--- -à -e h-ishì-yī-- --ǎo-de (--ǒutí-bā-)? Y--- d- d- h----- y--- x--- d- (------ b---- Y-g- d- d- h-i-h- y-g- x-ǎ- d- (-h-u-í b-o-? -------------------------------------------- Yīgè dà de háishì yīgè xiǎo de (shǒutí bāo)?
Kan eg få sjå på denne? 我 可以---下-- ? 我 可- 看-- 吗 ? 我 可- 看-下 吗 ? ------------ 我 可以 看一下 吗 ? 0
Wǒ kě-ǐ--------i---a? W- k--- k-- y---- m-- W- k-y- k-n y-x-à m-? --------------------- Wǒ kěyǐ kàn yīxià ma?
Er det skinn? 是--皮的 --? 是 真-- 吗 ? 是 真-的 吗 ? --------- 是 真皮的 吗 ? 0
S-ì z-ē--í d- ma? S-- z----- d- m-- S-ì z-ē-p- d- m-? ----------------- Shì zhēnpí de ma?
Eller er det kunststoff? 还- 人造革-? 还- 人-- ? 还- 人-革 ? -------- 还是 人造革 ? 0
H--s-ì-r---àog-? H----- r-------- H-i-h- r-n-à-g-? ---------------- Háishì rénzàogé?
Skinn, sjølvsagt. 当然 ------了-。 当- 是 纯-- 了 。 当- 是 纯-的 了 。 ------------ 当然 是 纯皮的 了 。 0
D------ s-- --ún----d-le. D------ s-- c--- p- d---- D-n-r-n s-ì c-ú- p- d-l-. ------------------------- Dāngrán shì chún pí dele.
Det er svært god kvalitet. 这 -是 ---的--量-- 。 这 可- 特--- 质- 啊 。 这 可- 特-好- 质- 啊 。 ---------------- 这 可是 特别好的 质量 啊 。 0
Z---kě-----èbi--hǎ- d- -h---à----. Z-- k---- t---- h-- d- z------- a- Z-è k-s-ì t-b-é h-o d- z-ì-i-n- a- ---------------------------------- Zhè kěshì tèbié hǎo de zhìliàng a.
Og denne veska er verkeleg rimeleg. 这- --- ---- 物美价--。 这- 手-- 确- 是 物--- 。 这- 手-包 确- 是 物-价- 。 ------------------ 这个 手提包 确实 是 物美价廉 。 0
Zh-g---h-u-- b-o qu-----shì wùměi---- lián. Z---- s----- b-- q----- s-- w---- j-- l---- Z-è-e s-ǒ-t- b-o q-è-h- s-ì w-m-i j-à l-á-. ------------------------------------------- Zhège shǒutí bāo quèshí shì wùměi jià lián.
Eg likar ho. 我-喜- 。 我 喜- 。 我 喜- 。 ------ 我 喜欢 。 0
Wǒ x-h--n. W- x------ W- x-h-ā-. ---------- Wǒ xǐhuān.
Eg tek ho. 我 要--- 了 。 我 要 这- 了 。 我 要 这- 了 。 ---------- 我 要 这个 了 。 0
Wǒ yào--hè--le. W- y-- z------- W- y-o z-è-e-e- --------------- Wǒ yào zhègele.
Kan eg eventuelt få byte ho? 我-能-退换-吗 ? 我 能 退- 吗 ? 我 能 退- 吗 ? ---------- 我 能 退换 吗 ? 0
W------ -----àn-ma? W- n--- t------ m-- W- n-n- t-ì-u-n m-? ------------------- Wǒ néng tuìhuàn ma?
Sjølvsagt. 当然---。 当- 了 。 当- 了 。 ------ 当然 了 。 0
Dā-gránl-. D--------- D-n-r-n-e- ---------- Dāngránle.
Vi kan pakke ho inn som presang. 我- - --包-成--- 。 我- 把 它 包-- 礼- 。 我- 把 它 包-成 礼- 。 --------------- 我们 把 它 包装成 礼品 。 0
W---n -ǎ--ā b-ozh--n--ch--g--ǐpǐn. W---- b- t- b-------- c---- l----- W-m-n b- t- b-o-h-ā-g c-é-g l-p-n- ---------------------------------- Wǒmen bǎ tā bāozhuāng chéng lǐpǐn.
Der borte er kassa. 那-对面 是---- 。 那 对- 是 收-- 。 那 对- 是 收-台 。 ------------ 那 对面 是 收银台 。 0
N----ì-i------ s----ín -á-. N- d------ s-- s------ t--- N- d-ì-i-n s-ì s-ō-y-n t-i- --------------------------- Nà duìmiàn shì shōuyín tái.

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...