Ordliste

nn Shopping   »   hi खरीदारी

54 [femtifire]

Shopping

Shopping

५४ [चौवन]

54 [chauvan]

खरीदारी

[khareedaaree]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. म-ं--क--पहार --ी----चा-ता-/-चा-त- --ँ म-- ए- उ---- ख----- च---- / च---- ह-- म-ं ए- उ-ह-र ख-ी-न- च-ह-ा / च-ह-ी ह-ँ ------------------------------------- मैं एक उपहार खरीदना चाहता / चाहती हूँ 0
m--- ek----h-----h-------a --a--at- -----a-a--e -oon m--- e- u------ k--------- c------- / c-------- h--- m-i- e- u-a-a-r k-a-e-d-n- c-a-h-t- / c-a-h-t-e h-o- ---------------------------------------------------- main ek upahaar khareedana chaahata / chaahatee hoon
Men ikkje noko alt for dyrt. लेक------ाद- कीम-ी नह-ं ल---- ज़----- क---- न--- ल-क-न ज़-य-द- क-म-ी न-ी- ----------------------- लेकिन ज़्यादा कीमती नहीं 0
l-----zya-----e-ma-ee-na-in l---- z----- k------- n---- l-k-n z-a-d- k-e-a-e- n-h-n --------------------------- lekin zyaada keematee nahin
Kanskje ei veske? श-यद ----ै-ड--ग? श--- ए- ह------- श-य- ए- ह-ं-ब-ग- ---------------- शायद एक हैंडबैग? 0
s---ya--ek-hai-----ig? s------ e- h---------- s-a-y-d e- h-i-d-b-i-? ---------------------- shaayad ek haindabaig?
Kva farge vil du ha? आ-क----न स- -ं- -ाहि-? आ--- क-- स- र-- च----- आ-क- क-न स- र-ग च-ह-ए- ---------------------- आपको कौन सा रंग चाहिए? 0
aa-a-- ka-n s--r-ng------ie? a----- k--- s- r--- c------- a-p-k- k-u- s- r-n- c-a-h-e- ---------------------------- aapako kaun sa rang chaahie?
Svart, brun eller kvit? काला- -ू-- -ा-स-े-? क---- भ--- य- स---- क-ल-, भ-र- य- स-े-? ------------------- काला, भूरा या सफ़ेद? 0
k---a,-b-oor- y- -afed? k----- b----- y- s----- k-a-a- b-o-r- y- s-f-d- ----------------------- kaala, bhoora ya safed?
Stor eller lita? छोट--या बड़-? छ--- य- ब--- छ-ट- य- ब-ा- ------------ छोटा या बड़ा? 0
c--o-- -a bada? c----- y- b---- c-h-t- y- b-d-? --------------- chhota ya bada?
Kan eg få sjå på denne? क्-- -ैं इ-े द-ख स-ता --स-त--हू-? क--- म-- इ-- द-- स--- / स--- ह--- क-य- म-ं इ-े द-ख स-त- / स-त- ह-ँ- --------------------------------- क्या मैं इसे देख सकता / सकती हूँ? 0
kya---in---e-d-kh--a-a---/--akat-- h--n? k-- m--- i-- d--- s----- / s------ h---- k-a m-i- i-e d-k- s-k-t- / s-k-t-e h-o-? ---------------------------------------- kya main ise dekh sakata / sakatee hoon?
Er det skinn? क्-ा -ह -म-े स----ा -ै? क--- य- च--- स- ब-- ह-- क-य- य- च-ड़- स- ब-ा ह-? ----------------------- क्या यह चमड़े से बना है? 0
ky- yah cha-ad- s--b--- -ai? k-- y-- c------ s- b--- h--- k-a y-h c-a-a-e s- b-n- h-i- ---------------------------- kya yah chamade se bana hai?
Eller er det kunststoff? या -----------्-ि- -स-त---े-बन--ह-? य- य- क--- क------ व---- स- ब-- ह-- य- य- क-स- क-त-र-म व-्-ु स- ब-ा ह-? ----------------------------------- या यह किसी कृत्रिम वस्तु से बना है? 0
y--yah ki--e-k-tr-- -a-----e ---a h-i? y- y-- k---- k----- v---- s- b--- h--- y- y-h k-s-e k-t-i- v-s-u s- b-n- h-i- -------------------------------------- ya yah kisee krtrim vastu se bana hai?
Skinn, sjølvsagt. ब--्---, चम----े --ा-है ब------- च--- स- ब-- ह- ब-ल-क-ल- च-ड़- स- ब-ा ह- ----------------------- बिल्कुल, चमड़े से बना है 0
b----------mad- -e-ba---h-i b------ c------ s- b--- h-- b-l-u-, c-a-a-e s- b-n- h-i --------------------------- bilkul, chamade se bana hai
Det er svært god kvalitet. ये क--ी-----या--ै य- क--- ब----- ह- य- क-फ़- ब-़-य- ह- ----------------- ये काफ़ी बढ़िया है 0
ye----fee ba--iya-h-i y- k----- b------ h-- y- k-a-e- b-d-i-a h-i --------------------- ye kaafee badhiya hai
Og denne veska er verkeleg rimeleg. और--ह ह---बै-----ुच -ह---स-्ता है औ- य- ह------ स---- ब--- स---- ह- औ- य- ह-ं-ब-ग स-म-च ब-ु- स-्-ा ह- --------------------------------- और यह हैंडबैग सचमुच बहुत सस्ता है 0
aur-y---h-------ig sa-ha-uch -a--- s--t--hai a-- y-- h--------- s-------- b---- s---- h-- a-r y-h h-i-d-b-i- s-c-a-u-h b-h-t s-s-a h-i -------------------------------------------- aur yah haindabaig sachamuch bahut sasta hai
Eg likar ho. य--म-झे-प-ंद--ै य- म--- प--- ह- य- म-झ- प-ं- ह- --------------- ये मुझे पसंद है 0
y---uj-- --s--- hai y- m---- p----- h-- y- m-j-e p-s-n- h-i ------------------- ye mujhe pasand hai
Eg tek ho. म-ं इ-े-ख-ीद ल--ग--- --ँ-ी म-- इ-- ख--- ल---- / ल---- म-ं इ-े ख-ी- ल-ँ-ा / ल-ँ-ी -------------------------- मैं इसे खरीद लूँगा / लूँगी 0
m----i-e---a--e---oo--a /--o----e m--- i-- k------ l----- / l------ m-i- i-e k-a-e-d l-o-g- / l-o-g-e --------------------------------- main ise khareed loonga / loongee
Kan eg eventuelt få byte ho? क्-ा--ै---से ब-लवा -कत-----क------? क--- म-- इ-- ब---- स--- / स--- ह--- क-य- म-ं इ-े ब-ल-ा स-त- / स-त- ह-ँ- ----------------------------------- क्या मैं इसे बदलवा सकता / सकती हूँ? 0
k-- -a-n i-e bada-a---sa---a /--a-atee ---n? k-- m--- i-- b------- s----- / s------ h---- k-a m-i- i-e b-d-l-v- s-k-t- / s-k-t-e h-o-? -------------------------------------------- kya main ise badalava sakata / sakatee hoon?
Sjølvsagt. ज़--र ज---- ज-र-र ----- ज़रूर 0
z-roor z----- z-r-o- ------ zaroor
Vi kan pakke ho inn som presang. हम-इसे--प-ार-ज-----ॉ------गे ह- इ-- उ---- ज--- ब--- द---- ह- इ-े उ-ह-र ज-स- ब-ं- द-ं-े ---------------------------- हम इसे उपहार जैसा बॉंध देंगे 0
h-m -se upaha---ja--a-b-nd- d-n-e h-- i-- u------ j---- b---- d---- h-m i-e u-a-a-r j-i-a b-n-h d-n-e --------------------------------- ham ise upahaar jaisa bondh denge
Der borte er kassa. भ-गत-न-क---ट- -----है भ----- क----- व--- ह- भ-ग-ा- क-उ-ट- व-ा- ह- --------------------- भुगतान काउंटर वहाँ है 0
b-u--taan-kaunt-- v---a- hai b-------- k------ v----- h-- b-u-a-a-n k-u-t-r v-h-a- h-i ---------------------------- bhugataan kauntar vahaan hai

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...