Ordliste

nn In the hotel – Arrival   »   ka სასტუმროში – ჩამოსვლა

27 [tjuesju]

In the hotel – Arrival

In the hotel – Arrival

27 [ოცდაშვიდი]

27 [otsdashvidi]

სასტუმროში – ჩამოსვლა

[sast'umroshi – chamosvla]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Har de eit ledig rom? თავ-სუფ-ლ- ---ხი--ო--არ-გ--ვ-? თ--------- ო---- ხ-- ა- გ----- თ-ვ-ს-ფ-ლ- ო-ა-ი ხ-მ ა- გ-ქ-თ- ------------------------------ თავისუფალი ოთახი ხომ არ გაქვთ? 0
t--isu-a-i -t-kh--kh-------akv-? t--------- o----- k--- a- g----- t-v-s-p-l- o-a-h- k-o- a- g-k-t- -------------------------------- tavisupali otakhi khom ar gakvt?
Eg har reservert rom. ოთახი მ-ქვ- დაჯ-------. ო---- მ---- დ---------- ო-ა-ი მ-ქ-ს დ-ჯ-ვ-ნ-ლ-. ----------------------- ოთახი მაქვს დაჯავშნული. 0
o---h- m-k-s-daj-v--n-l-. o----- m---- d----------- o-a-h- m-k-s d-j-v-h-u-i- ------------------------- otakhi makvs dajavshnuli.
Eg heiter Møller. ჩ-მი------ა-მ-----ი. ჩ--- გ----- მ------- ჩ-მ- გ-ა-ი- მ-უ-ე-ი- -------------------- ჩემი გვარია მიულერი. 0
che-- gv---a -i-l-r-. c---- g----- m------- c-e-i g-a-i- m-u-e-i- --------------------- chemi gvaria miuleri.
Eg treng eit enkeltrom. ერთად-ილი-ნი ო-ა-ი მჭ-რ-ე--. ე----------- ო---- მ-------- ე-თ-დ-ი-ი-ნ- ო-ა-ი მ-ი-დ-ბ-. ---------------------------- ერთადგილიანი ოთახი მჭირდება. 0
e-tadgi-i-n- o--khi--ch-i-----. e----------- o----- m---------- e-t-d-i-i-n- o-a-h- m-h-i-d-b-. ------------------------------- ertadgiliani otakhi mch'irdeba.
Eg treng eit dobbeltrom. ორა---ლ---- ----- მ-ირ--ბა. ო---------- ო---- მ-------- ო-ა-გ-ლ-ა-ი ო-ა-ი მ-ი-დ-ბ-. --------------------------- ორადგილიანი ოთახი მჭირდება. 0
o----i---n--ot-kh- ---'-rd--a. o---------- o----- m---------- o-a-g-l-a-i o-a-h- m-h-i-d-b-. ------------------------------ oradgiliani otakhi mch'irdeba.
Kva kostar rommet per natt? რ--ღ--ს -თ-ხი ე--ი-ღ-მ--? რ- ღ--- ო---- ე--- ღ----- რ- ღ-რ- ო-ა-ი ე-თ- ღ-მ-თ- ------------------------- რა ღირს ოთახი ერთი ღამით? 0
r---h-rs ot--h----t---ham-t? r- g---- o----- e--- g------ r- g-i-s o-a-h- e-t- g-a-i-? ---------------------------- ra ghirs otakhi erti ghamit?
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. ოთახი ---და ა--ზ--ით. ო---- მ---- ა-------- ო-ა-ი მ-ნ-ა ა-ა-ა-ი-. --------------------- ოთახი მინდა აბაზანით. 0
ota----mi-d- aba--nit. o----- m---- a-------- o-a-h- m-n-a a-a-a-i-. ---------------------- otakhi minda abazanit.
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. ო--ხი მი--- შ-ა-ი-. ო---- მ---- შ------ ო-ა-ი მ-ნ-ა შ-ა-ი-. ------------------- ოთახი მინდა შხაპით. 0
ot-k---min-a -h----'-t. o----- m---- s--------- o-a-h- m-n-a s-k-a-'-t- ----------------------- otakhi minda shkhap'it.
Kan eg få sjå på rommet? შეი--ე-ა --ა---ვ-ა--? შ------- ო---- ვ----- შ-ი-ლ-ბ- ო-ა-ი ვ-ა-ო- --------------------- შეიძლება ოთახი ვნახო? 0
she----e-a---a-h--v--kh-? s--------- o----- v------ s-e-d-l-b- o-a-h- v-a-h-? ------------------------- sheidzleba otakhi vnakho?
Er det ein garasje her? ა-ის ა--ავტო-ა-გ-მ-? ა--- ა- ა----------- ა-ი- ა- ა-ტ-ს-დ-ო-ი- -------------------- არის აქ ავტოსადგომი? 0
a--s--k av-'osadgo--? a--- a- a------------ a-i- a- a-t-o-a-g-m-? --------------------- aris ak avt'osadgomi?
Er det ein safe her? ა------ ს-ი-ი? ა--- ა- ს----- ა-ი- ა- ს-ი-ი- -------------- არის აქ სეიფი? 0
a-i--ak s--pi? a--- a- s----- a-i- a- s-i-i- -------------- aris ak seipi?
Er det ein faks her? ა-ი---- -აქ-ი? ა--- ა- ფ----- ა-ი- ა- ფ-ქ-ი- -------------- არის აქ ფაქსი? 0
a--s-a--pa-s-? a--- a- p----- a-i- a- p-k-i- -------------- aris ak paksi?
Flott, eg tek rommet. კ--გი---ავ--ე--ამ--თახს. კ------ ა----- ა- ო----- კ-რ-ი-, ა-ი-ე- ა- ო-ა-ს- ------------------------ კარგით, ავიღებ ამ ოთახს. 0
k---gi-- avig--b--m ota-hs. k------- a------ a- o------ k-a-g-t- a-i-h-b a- o-a-h-. --------------------------- k'argit, avigheb am otakhs.
Her er nøklane. აი,-------ბი. ა-- გ-------- ა-, გ-ს-ღ-ბ-. ------------- აი, გასაღები. 0
a-,--a--g---i. a-- g--------- a-, g-s-g-e-i- -------------- ai, gasaghebi.
Her er bagasjen min. აი----მი---რგ-. ა-- ჩ--- ბ----- ა-, ჩ-მ- ბ-რ-ი- --------------- აი, ჩემი ბარგი. 0
a-- -h-mi-b--g-. a-- c---- b----- a-, c-e-i b-r-i- ---------------- ai, chemi bargi.
Når er det frukost? რომ-ლ-სა-თ-ე---აუ--ე? რ---- ს------ ს------ რ-მ-ლ ს-ა-ზ-ა ს-უ-მ-? --------------------- რომელ საათზეა საუზმე? 0
ro--l s-a--ea-s--zm-? r---- s------ s------ r-m-l s-a-z-a s-u-m-? --------------------- romel saatzea sauzme?
Når er det middag? რ-მ-ლ-ს-ათ----სა----? რ---- ს------ ს------ რ-მ-ლ ს-ა-ზ-ა ს-დ-ლ-? --------------------- რომელ საათზეა სადილი? 0
ro--- -a-t--a--ad--i? r---- s------ s------ r-m-l s-a-z-a s-d-l-? --------------------- romel saatzea sadili?
Når er det kveldsmat? რომელ-ს--თ-ეა--ახ---ი? რ---- ს------ ვ------- რ-მ-ლ ს-ა-ზ-ა ვ-ხ-ა-ი- ---------------------- რომელ საათზეა ვახშამი? 0
r--el --a-zea----h-hami? r---- s------ v--------- r-m-l s-a-z-a v-k-s-a-i- ------------------------ romel saatzea vakhshami?

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.