Ordliste

nn In the hotel – Arrival   »   be У гасцініцы – прыбыццё

27 [tjuesju]

In the hotel – Arrival

In the hotel – Arrival

27 [дваццаць сем]

27 [dvatstsats’ sem]

У гасцініцы – прыбыццё

[U gastsіnіtsy – prybytstse]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Har de eit ledig rom? У---- ё--ь в---ны --м-р? У В-- ё--- в----- н----- У В-с ё-ц- в-л-н- н-м-р- ------------------------ У Вас ёсць вольны нумар? 0
U---s yost---vo--ny--u---? U V-- y----- v----- n----- U V-s y-s-s- v-l-n- n-m-r- -------------------------- U Vas yosts’ vol’ny numar?
Eg har reservert rom. Я з---а--------/--а-ра-ір-вал--нумар. Я з----------- / з------------ н----- Я з-б-а-і-а-а- / з-б-а-і-а-а-а н-м-р- ------------------------------------- Я забраніраваў / забраніравала нумар. 0
Y--zabra-----a- /-zabr-n-ra-a-a---ma-. Y- z----------- / z------------ n----- Y- z-b-a-і-a-a- / z-b-a-і-a-a-a n-m-r- -------------------------------------- Ya zabranіravau / zabranіravala numar.
Eg heiter Møller. М-ё--р-з------– -ю-ер. М-- п-------- – М----- М-ё п-о-в-ш-а – М-л-р- ---------------------- Маё прозвішча – Мюлер. 0
Ma- ---z-і-hcha-– M-u-e-. M-- p---------- – M------ M-e p-o-v-s-c-a – M-u-e-. ------------------------- Mae prozvіshcha – Myuler.
Eg treng eit enkeltrom. М------рэ----а-на--с-ы-н-м-р. М-- п------- а-------- н----- М-е п-т-э-н- а-н-м-с-ы н-м-р- ----------------------------- Мне патрэбны аднамесны нумар. 0
M-e pa-r-b-y--dn-m-s-y---mar. M-- p------- a-------- n----- M-e p-t-e-n- a-n-m-s-y n-m-r- ----------------------------- Mne patrebny adnamesny numar.
Eg treng eit dobbeltrom. Мне--а---бны дв-хм-сны----ар. М-- п------- д-------- н----- М-е п-т-э-н- д-у-м-с-ы н-м-р- ----------------------------- Мне патрэбны двухмесны нумар. 0
Mne pa----ny -vukhme-ny -u---. M-- p------- d--------- n----- M-e p-t-e-n- d-u-h-e-n- n-m-r- ------------------------------ Mne patrebny dvukhmesny numar.
Kva kostar rommet per natt? Ко-ьк---аш--- ну-а- -- -д---н--? К----- к----- н---- н- а--- н--- К-л-к- к-ш-у- н-м-р н- а-н- н-ч- -------------------------------- Колькі каштуе нумар на адну ноч? 0
K-l’kі-------e --m-r n----n-----h? K----- k------ n---- n- a--- n---- K-l-k- k-s-t-e n-m-r n- a-n- n-c-? ---------------------------------- Kol’kі kashtue numar na adnu noch?
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Я-хаце---ы---х-цела-б- ну--р з-в--н----а--е-. Я х---- б- / х----- б- н---- з в----- п------ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- н-м-р з в-н-ы- п-к-е-. --------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы нумар з ванным пакоем. 0
Ya-kh--seu b--/--ha--el- by nu-a- - -an--m-pa--em. Y- k------ b- / k------- b- n---- z v----- p------ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- n-m-r z v-n-y- p-k-e-. -------------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by numar z vannym pakoem.
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. Я -ац---б--/ х------б---у-ар-з --шам. Я х---- б- / х----- б- н---- з д----- Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- н-м-р з д-ш-м- ------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы нумар з душам. 0
Ya--h---e--b--/-k-----la -- -umar-z --s--m. Y- k------ b- / k------- b- n---- z d------ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- n-m-r z d-s-a-. ------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by numar z dusham.
Kan eg få sjå på rommet? М-г- я ----ыц--н-ма-? М--- я ў------ н----- М-г- я ў-а-ы-ь н-м-р- --------------------- Магу я ўбачыць нумар? 0
Ma-- ya--b-c-y--’ -u-ar? M--- y- u-------- n----- M-g- y- u-a-h-t-’ n-m-r- ------------------------ Magu ya ubachyts’ numar?
Er det ein garasje her? Ц---сць--ут-га-аж? Ц- ё--- т-- г----- Ц- ё-ц- т-т г-р-ж- ------------------ Ці ёсць тут гараж? 0
Ts---ost-- -u- --raz-? T-- y----- t-- g------ T-і y-s-s- t-t g-r-z-? ---------------------- Tsі yosts’ tut garazh?
Er det ein safe her? Ц-----ь------ей-? Ц- ё--- т-- с---- Ц- ё-ц- т-т с-й-? ----------------- Ці ёсць тут сейф? 0
Ts----sts’ tu- --yf? T-- y----- t-- s---- T-і y-s-s- t-t s-y-? -------------------- Tsі yosts’ tut seyf?
Er det ein faks her? Ц- ё--ь-ту--фа-с? Ц- ё--- т-- ф---- Ц- ё-ц- т-т ф-к-? ----------------- Ці ёсць тут факс? 0
Ts- yost-’ tu- fa-s? T-- y----- t-- f---- T-і y-s-s- t-t f-k-? -------------------- Tsі yosts’ tut faks?
Flott, eg tek rommet. Д--ра,---па--л--с- ў гэт------а-ы. Д----- я п-------- ў г---- н------ Д-б-а- я п-с-л-ю-я ў г-т-м н-м-р-. ---------------------------------- Добра, я пасяляюся ў гэтым нумары. 0
Dob-a, y--pas-------sya u----ym-n-mar-. D----- y- p------------ u g---- n------ D-b-a- y- p-s-a-y-y-s-a u g-t-m n-m-r-. --------------------------------------- Dobra, ya pasyalyayusya u getym numary.
Her er nøklane. Вось----чы. В--- к----- В-с- к-ю-ы- ----------- Вось ключы. 0
Vos’ klyu-h-. V--- k------- V-s- k-y-c-y- ------------- Vos’ klyuchy.
Her er bagasjen min. В--ь -----аг-ж. В--- м-- б----- В-с- м-й б-г-ж- --------------- Вось мой багаж. 0
Vo----o- --g-z-. V--- m-- b------ V-s- m-y b-g-z-. ---------------- Vos’ moy bagazh.
Når er det frukost? А -ко--га-з--е---еданн-? А я--- г------ с-------- А я-о- г-д-і-е с-е-а-н-? ------------------------ А якой гадзіне снеданне? 0
A--a-----a-z-n--sn----ne? A y---- g------ s-------- A y-k-y g-d-і-e s-e-a-n-? ------------------------- A yakoy gadzіne snedanne?
Når er det middag? А я-о----дз--е-абед? А я--- г------ а---- А я-о- г-д-і-е а-е-? -------------------- А якой гадзіне абед? 0
A--ako- --d-і-e a--d? A y---- g------ a---- A y-k-y g-d-і-e a-e-? --------------------- A yakoy gadzіne abed?
Når er det kveldsmat? А-як-- га-зін--вяч---? А я--- г------ в------ А я-о- г-д-і-е в-ч-р-? ---------------------- А якой гадзіне вячэра? 0
A---k-- g-d-іn---y--h--a? A y---- g------ v-------- A y-k-y g-d-і-e v-a-h-r-? ------------------------- A yakoy gadzіne vyachera?

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.