短语手册

zh 工作   »   nn Working

55[五十五]

工作

工作

55 [femtifem]

Working

选择您想要查看翻译的方式:   
中文(简体) 挪威尼诺斯克语 播放 更多
您 是 做 什么 工作 的 ? Kva-j------du -e-? Kva jobbar du med? K-a j-b-a- d- m-d- ------------------ Kva jobbar du med? 0
我的 先生 是 医生 。 Ma-n-- -i--e--lege. Mannen min er lege. M-n-e- m-n e- l-g-. ------------------- Mannen min er lege. 0
我 是 做半天班的 护士 。 E- -obb-r d--t-d-som s-----l--a-. Eg jobbar deltid som sjukepleiar. E- j-b-a- d-l-i- s-m s-u-e-l-i-r- --------------------------------- Eg jobbar deltid som sjukepleiar. 0
不久 我们 就要 拿 退休金 了 。 S--rt b-i- vi-p-nsjon-sta-. Snart blir vi pensjonistar. S-a-t b-i- v- p-n-j-n-s-a-. --------------------------- Snart blir vi pensjonistar. 0
但 纳税 很 高 。 M-----at--n--e--høge. Men skattane er høge. M-n s-a-t-n- e- h-g-. --------------------- Men skattane er høge. 0
医疗保险 很 贵 。 O- h-ls-f----k--n-a -r -yr. Og helseforsikringa er dyr. O- h-l-e-o-s-k-i-g- e- d-r- --------------------------- Og helseforsikringa er dyr. 0
你 将来 想 从事 什么(职业) ? K---h---du----- -il-- b-i? Kva har du lyst til å bli? K-a h-r d- l-s- t-l å b-i- -------------------------- Kva har du lyst til å bli? 0
我 想 当 工程师 。 Eg v---bl- -n---i-r. Eg vil bli ingeniør. E- v-l b-i i-g-n-ø-. -------------------- Eg vil bli ingeniør. 0
我 要 读 大学 。 Eg---l--tu--re-v-- u--ve-sitetet. Eg vil studere ved universitetet. E- v-l s-u-e-e v-d u-i-e-s-t-t-t- --------------------------------- Eg vil studere ved universitetet. 0
我 是 实习生 。 Eg e- pr-kti--n-. Eg er praktikant. E- e- p-a-t-k-n-. ----------------- Eg er praktikant. 0
我 挣得 不多 。 E- ---ar ikk-e --kje. Eg tenar ikkje mykje. E- t-n-r i-k-e m-k-e- --------------------- Eg tenar ikkje mykje. 0
我 在 国外 实习 。 E- --k pra--is - -tland--. Eg tek praksis i utlandet. E- t-k p-a-s-s i u-l-n-e-. -------------------------- Eg tek praksis i utlandet. 0
这是 我的 老板 。 Det-e---je-e- mi-. Det er sjefen min. D-t e- s-e-e- m-n- ------------------ Det er sjefen min. 0
我的 同事们 很友好 。 E- -a- h-gg-le-e --l-eg-er. Eg har hyggelege kollegaer. E- h-r h-g-e-e-e k-l-e-a-r- --------------------------- Eg har hyggelege kollegaer. 0
中午 我们 总是 一起 去 食堂 。 V- -----nsj----a-tin-. Vi et lunsj i kantina. V- e- l-n-j i k-n-i-a- ---------------------- Vi et lunsj i kantina. 0
我 在 找工作 。 E- -er -tt-r ar--i-. Eg ser etter arbeid. E- s-r e-t-r a-b-i-. -------------------- Eg ser etter arbeid. 0
我 失业 已经 一年 了 。 Eg h-- --re----ei-sla-- i eitt år. Eg har vore arbeidslaus i eitt år. E- h-r v-r- a-b-i-s-a-s i e-t- å-. ---------------------------------- Eg har vore arbeidslaus i eitt år. 0
这个 国家 有 太多 失业者 。 H-- - la-----e--det fo- -a--- a--e-d-le--g-. Her i landet er det for mange arbeidsledige. H-r i l-n-e- e- d-t f-r m-n-e a-b-i-s-e-i-e- -------------------------------------------- Her i landet er det for mange arbeidsledige. 0

记忆需要语言

大多数人都能记得自己第一天上学时的情形。 但是却再也想不起来在那之前所发生的事。 我们对自己周岁前所发生的事几乎没有任何印象。 这是为什么呢? 为什么我们不记得婴儿时的经历? 其原因在于我们的发展规律。 语言和记忆力大约在同一时间段开始发展。 为了记住什么,人类需要语言。 也就是说,人们必须对自己所经历过的事情提前拥有词汇。 科学家对孩子做了各种测试。 从中发现了有趣的现象。 一旦孩子开始学习说话,就会忘记之前发生的所有事情。 语言的起始也正是记忆的开端。 三周岁前的孩子会学习很多东西。 他们每天都在体验新事物。 他们在这个年龄阶段有许多重要经历。 尽管如此,这段记忆都会消失。 心理学家把这种现象定义为婴儿期遗忘。 只有被孩子命名了的事物才能在记忆中保留下来。 人类的自传体记忆保存着个体的个人经历。 它的作用就像是日记一样。 生命中每一件重要之事都会被记录于中。 因此,自传体记忆筑造了我们的自我认同感。 但是,自传体记忆的发展取决于母语学习。 我们只能通过语言才能激活我们的记忆。 当然,我们婴儿时期的体验并没有真正消失。 它们储存在我们大脑中的某个地方。 只是我们再也无法接触到它们了......真的很可惜,对吧?