Ordliste

nn In nature   »   he ‫בטבע‬

26 [tjueseks]

In nature

In nature

‫26 [עשרים ושש]‬

26 [essrim w\'shesh]

‫בטבע‬

[bateva]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
Ser du tårnet der borte? ‫א--/------ה-שם--ת ---ד--‬ ‫-- / ה ר--- ש- א- ה------ ‫-ת / ה ר-א- ש- א- ה-ג-ל-‬ -------------------------- ‫את / ה רואה שם את המגדל?‬ 0
atah-a--ro-e-/-o-a-------et ham-gd--? a------ r---------- s--- e- h-------- a-a-/-t r-'-h-r-'-h s-a- e- h-m-g-a-? ------------------------------------- atah/at ro'eh/ro'ah sham et hamigdal?
Ser du fjellet der borte? ‫-- / ה--ו-ה שם א- ההר-‬ ‫-- / ה ר--- ש- א- ה---- ‫-ת / ה ר-א- ש- א- ה-ר-‬ ------------------------ ‫את / ה רואה שם את ההר?‬ 0
a--h/a--r--e-/r-'ah--ha---- -ah-r? a------ r---------- s--- e- h----- a-a-/-t r-'-h-r-'-h s-a- e- h-h-r- ---------------------------------- atah/at ro'eh/ro'ah sham et hahar?
Ser du landsbyen der borte? ‫-ת-/ ה ר-----ם -- -כפ-?‬ ‫-- / ה ר--- ש- א- ה----- ‫-ת / ה ר-א- ש- א- ה-פ-?- ------------------------- ‫את / ה רואה שם את הכפר?‬ 0
atah-at--o---/ro'-h -h-m--t-hak---? a------ r---------- s--- e- h------ a-a-/-t r-'-h-r-'-h s-a- e- h-k-a-? ----------------------------------- atah/at ro'eh/ro'ah sham et hakfar?
Ser du elva der borte? ‫א- --ה --אה-שם-את הנ--?‬ ‫-- / ה ר--- ש- א- ה----- ‫-ת / ה ר-א- ש- א- ה-ה-?- ------------------------- ‫את / ה רואה שם את הנהר?‬ 0
a--h----r-'-h-------s-am--t--a-a-a-? a------ r---------- s--- e- h------- a-a-/-t r-'-h-r-'-h s-a- e- h-n-h-r- ------------------------------------ atah/at ro'eh/ro'ah sham et hanahar?
Ser du brua der borte? ‫את / --רו-ה שם--ת-הגש--‬ ‫-- / ה ר--- ש- א- ה----- ‫-ת / ה ר-א- ש- א- ה-ש-?- ------------------------- ‫את / ה רואה שם את הגשר?‬ 0
a-ah/-- r-'--/--'-h-------t----e----? a------ r---------- s--- e- h-------- a-a-/-t r-'-h-r-'-h s-a- e- h-g-s-e-? ------------------------------------- atah/at ro'eh/ro'ah sham et hagesher?
Ser du vatnet der borte? ‫את-/-ה--וא- ----ת -אג--‬ ‫-- / ה ר--- ש- א- ה----- ‫-ת / ה ר-א- ש- א- ה-ג-?- ------------------------- ‫את / ה רואה שם את האגם?‬ 0
a--h--t--o'-h--o-ah -ham-e-----a--m? a------ r---------- s--- e- h------- a-a-/-t r-'-h-r-'-h s-a- e- h-'-g-m- ------------------------------------ atah/at ro'eh/ro'ah sham et ha'agam?
Eg likar den fuglen der. ‫-צי----שם-מו--- חן ב---י.‬ ‫------ ש- מ---- ח- ב------ ‫-צ-פ-ר ש- מ-צ-ת ח- ב-י-י-‬ --------------------------- ‫הציפור שם מוצאת חן בעיני.‬ 0
h-ts---r---am-m-tse-t --n---ey-ay. h------- s--- m------ x-- b------- h-t-i-o- s-a- m-t-e-t x-n b-e-n-y- ---------------------------------- hatsipor sham motse't xen b'eynay.
Eg likar det treet der. ‫--- שם-מ--- חן ב--ני-‬ ‫--- ש- מ--- ח- ב------ ‫-ע- ש- מ-צ- ח- ב-י-י-‬ ----------------------- ‫העץ שם מוצא חן בעיני.‬ 0
h-'-ts -h-m mu-se-xen----yna-. h----- s--- m---- x-- b------- h-'-t- s-a- m-t-e x-n b-e-n-y- ------------------------------ ha'ets sham mutse xen b'eynay.
Eg likar denne steinen. ‫-א---הז------את----ב---י-‬ ‫---- ה--- מ---- ח- ב------ ‫-א-ן ה-א- מ-צ-ת ח- ב-י-י-‬ --------------------------- ‫האבן הזאת מוצאת חן בעיני.‬ 0
ha'even-hazo't -ot---t--en --e--a-. h------ h----- m------ x-- b------- h-'-v-n h-z-'- m-t-e-t x-n b-e-n-y- ----------------------------------- ha'even hazo't motse't xen b'eynay.
Eg likar den parken der. ‫-פא-ק ש- מו-א-----ע--י-‬ ‫----- ש- מ--- ח- ב------ ‫-פ-ר- ש- מ-צ- ח- ב-י-י-‬ ------------------------- ‫הפארק שם מוצא חן בעיני.‬ 0
h--a--q--ha--m-ts- -e- --e-n--. h------ s--- m---- x-- b------- h-p-'-q s-a- m-t-e x-n b-e-n-y- ------------------------------- hapa'rq sham mutse xen b'eynay.
Eg likar den hagen der. ‫הג---- מוצא ח- בע--י-‬ ‫--- ש- מ--- ח- ב------ ‫-ג- ש- מ-צ- ח- ב-י-י-‬ ----------------------- ‫הגן שם מוצא חן בעיני.‬ 0
ha-a-----m-mut-- xen b'----y. h---- s--- m---- x-- b------- h-g-n s-a- m-t-e x-n b-e-n-y- ----------------------------- hagan sham mutse xen b'eynay.
Eg likar denne blomsten. ‫הפ-ח --ה-מו-- חן בע-נ-.‬ ‫---- ה-- מ--- ח- ב------ ‫-פ-ח ה-ה מ-צ- ח- ב-י-י-‬ ------------------------- ‫הפרח הזה מוצא חן בעיני.‬ 0
h-pe--------h---tse-----b-eyn-y. h------ h---- m---- x-- b------- h-p-r-x h-z-h m-t-e x-n b-e-n-y- -------------------------------- haperax hazeh mutse xen b'eynay.
Eg synest det er fint. ‫זה-י-- --ינ--‬ ‫-- י-- ב------ ‫-ה י-ה ב-י-י-‬ --------------- ‫זה יפה בעיני.‬ 0
ze---af-h-b'--na-. z-- y---- b------- z-h y-f-h b-e-n-y- ------------------ zeh yafeh b'eynay.
Eg synest det er interessant. ‫-- ------ בע--י-‬ ‫-- מ----- ב------ ‫-ה מ-נ-י- ב-י-י-‬ ------------------ ‫זה מעניין בעיני.‬ 0
zeh--e'----- --e-n--. z-- m------- b------- z-h m-'-n-e- b-e-n-y- --------------------- zeh me'anien b'eynay.
Eg synest det er nydeleg. ‫-ה מ-וד --ה-/ --ה-ה-ב-י-י.‬ ‫-- מ--- י-- / י---- ב------ ‫-ה מ-ו- י-ה / י-ה-ה ב-י-י-‬ ---------------------------- ‫זה מאוד יפה / יפהפה בעיני.‬ 0
ze---e--d-y--eh/y-feh-e--b'-yn--. z-- m---- y------------- b------- z-h m-'-d y-f-h-y-f-h-e- b-e-n-y- --------------------------------- zeh me'od y'feh/yefehfeh b'eynay.
Eg synest det er stygt. ‫-- מכו-- ב-ינ-.‬ ‫-- מ---- ב------ ‫-ה מ-ו-ר ב-י-י-‬ ----------------- ‫זה מכוער בעיני.‬ 0
zeh --k-o----b'ey-a-. z-- m------- b------- z-h m-k-o-a- b-e-n-y- --------------------- zeh mekho'ar b'eynay.
Eg synest det er keisamt. ‫זה -ש-מם-ב-יני-‬ ‫-- מ---- ב------ ‫-ה מ-ע-ם ב-י-י-‬ ----------------- ‫זה משעמם בעיני.‬ 0
z----es--'a----b'-y-a-. z-- m--------- b------- z-h m-s-a-a-e- b-e-n-y- ----------------------- zeh mesha'amem b'eynay.
Eg synest det er frykteleg. ‫-- נור--בע-נ--‬ ‫-- נ--- ב------ ‫-ה נ-ר- ב-י-י-‬ ---------------- ‫זה נורא בעיני.‬ 0
z-h -o-- -'ey-ay. z-- n--- b------- z-h n-r- b-e-n-y- ----------------- zeh nora b'eynay.

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.