Ordliste

nn giving reasons   »   mr कारण देणे १

75 [syttifem]

giving reasons

giving reasons

७५ [पंच्याहत्तर]

75 [Pan̄cyāhattara]

कारण देणे १

[kāraṇa dēṇē 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Marathi Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? आ-ण का-ये---ाही? आ-- क- य-- न---- आ-ण क- य-त न-ह-? ---------------- आपण का येत नाही? 0
āpaṇa-k----ta---hī? ā---- k- y--- n---- ā-a-a k- y-t- n-h-? ------------------- āpaṇa kā yēta nāhī?
Vêret er så dårleg. ह-ा-ान ख-प खर---आह-. ह----- ख-- ख--- आ--- ह-ा-ा- ख-प ख-ा- आ-े- -------------------- हवामान खूप खराब आहे. 0
Hav-mān- --ū---k-a-ā---ā-ē. H------- k---- k------ ā--- H-v-m-n- k-ū-a k-a-ā-a ā-ē- --------------------------- Havāmāna khūpa kharāba āhē.
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. मी ये--नाही-कारण ह--मा--ख-- ---- आ-े. म- य-- न--- क--- ह----- ख-- ख--- आ--- म- य-त न-ह- क-र- ह-ा-ा- ख-प ख-ा- आ-े- ------------------------------------- मी येत नाही कारण हवामान खूप खराब आहे. 0
Mī y-t- -ā-ī k-r-ṇa-h-v--ā---k-----k-a-----āh-. M- y--- n--- k----- h------- k---- k------ ā--- M- y-t- n-h- k-r-ṇ- h-v-m-n- k-ū-a k-a-ā-a ā-ē- ----------------------------------------------- Mī yēta nāhī kāraṇa havāmāna khūpa kharāba āhē.
Kvifor kjem han ikkje? त- -- य-त नाही? त- क- य-- न---- त- क- य-त न-ह-? --------------- तो का येत नाही? 0
Tō-k- -ē-- ----? T- k- y--- n---- T- k- y-t- n-h-? ---------------- Tō kā yēta nāhī?
Han er ikkje invitert. त्य----आम--्रि---ेलेले-न-ही. त----- आ------- क----- न---- त-य-ल- आ-ं-्-ि- क-ल-ल- न-ह-. ---------------------------- त्याला आमंत्रित केलेले नाही. 0
T-ā----m---ri-a-kēlē-ē--ā--. T---- ā-------- k----- n---- T-ā-ā ā-a-t-i-a k-l-l- n-h-. ---------------------------- Tyālā āmantrita kēlēlē nāhī.
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. त- -ेत---ही---रण----ाल- -मंत--ि- केल-ले --ही. त- य-- न--- क--- त----- आ------- क----- न---- त- य-त न-ह- क-र- त-य-ल- आ-ं-्-ि- क-ल-ल- न-ह-. --------------------------------------------- तो येत नाही कारण त्याला आमंत्रित केलेले नाही. 0
Tō yēt-----ī -----a ---l- ām--tri-- k-lēl---ā--. T- y--- n--- k----- t---- ā-------- k----- n---- T- y-t- n-h- k-r-ṇ- t-ā-ā ā-a-t-i-a k-l-l- n-h-. ------------------------------------------------ Tō yēta nāhī kāraṇa tyālā āmantrita kēlēlē nāhī.
Kvifor kjem du ikkje? त- -ा -ेत---ह--? त- क- य-- न----- त- क- य-त न-ह-स- ---------------- तू का येत नाहीस? 0
Tū-kā---t- --h--a? T- k- y--- n------ T- k- y-t- n-h-s-? ------------------ Tū kā yēta nāhīsa?
Eg har ikkje tid. मा-्-ाकड--वे--ना-ी. म-------- व-- न---- म-झ-य-क-े व-ळ न-ह-. ------------------- माझ्याकडे वेळ नाही. 0
Mājhyā-aḍ- v-ḷa-nāhī. M--------- v--- n---- M-j-y-k-ḍ- v-ḷ- n-h-. --------------------- Mājhyākaḍē vēḷa nāhī.
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. म- -े--ना-ी---र- म--्----े---ळ न-ही. म- य-- न--- क--- म-------- व-- न---- म- य-त न-ह- क-र- म-झ-य-क-े व-ळ न-ह-. ------------------------------------ मी येत नाही कारण माझ्याकडे वेळ नाही. 0
M----t----hī ----ṇa--ā----k-ḍ- -ē-a--ā-ī. M- y--- n--- k----- m--------- v--- n---- M- y-t- n-h- k-r-ṇ- m-j-y-k-ḍ- v-ḷ- n-h-. ----------------------------------------- Mī yēta nāhī kāraṇa mājhyākaḍē vēḷa nāhī.
Kvifor blir du ikkje? त- था-बत--ा -ाही-? त- थ---- क- न----- त- थ-ं-त क- न-ह-स- ------------------ तू थांबत का नाहीस? 0
T--t-----ta-k- ---ī-a? T- t------- k- n------ T- t-ā-b-t- k- n-h-s-? ---------------------- Tū thāmbata kā nāhīsa?
Eg må jobbe. म-ा-अज-न--ा---रा-----ह-. म-- अ--- क-- क----- आ--- म-ा अ-ू- क-म क-ा-च- आ-े- ------------------------ मला अजून काम करायचे आहे. 0
M-l- ----a --ma--a-āy-cē āhē. M--- a---- k--- k------- ā--- M-l- a-ū-a k-m- k-r-y-c- ā-ē- ----------------------------- Malā ajūna kāma karāyacē āhē.
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. म---ा-ब- --ही का-ण म-- अजून --म -रायचे -ह-. म- थ---- न--- क--- म-- अ--- क-- क----- आ--- म- थ-ं-त न-ह- क-र- म-ा अ-ू- क-म क-ा-च- आ-े- ------------------------------------------- मी थांबत नाही कारण मला अजून काम करायचे आहे. 0
M- thām-a-a n-h- k---ṇa------ajū-a--āma k------ē āhē. M- t------- n--- k----- m--- a---- k--- k------- ā--- M- t-ā-b-t- n-h- k-r-ṇ- m-l- a-ū-a k-m- k-r-y-c- ā-ē- ----------------------------------------------------- Mī thāmbata nāhī kāraṇa malā ajūna kāma karāyacē āhē.
Kvifor går du allereie? आ-ण आ-ा--का -ात-? आ-- आ--- क- ज---- आ-ण आ-ा- क- ज-त-? ----------------- आपण आताच का जाता? 0
Ā---a-ā---- k--j-tā? Ā---- ā---- k- j---- Ā-a-a ā-ā-a k- j-t-? -------------------- Āpaṇa ātāca kā jātā?
Eg er trøytt. मी थ--ो---थकल----े. म- थ--- / थ--- आ--- म- थ-ल- / थ-ल- आ-े- ------------------- मी थकलो / थकले आहे. 0
M- ---ka-ō----a---- -hē. M- t------- t------ ā--- M- t-a-a-ō- t-a-a-ē ā-ē- ------------------------ Mī thakalō/ thakalē āhē.
Eg går fordi eg er trøytt. मी--ात-आहे--ा-ण मी-थक-- --थ-ले--ह-. म- ज-- आ-- क--- म- थ--- / थ--- आ--- म- ज-त आ-े क-र- म- थ-ल- / थ-ल- आ-े- ----------------------------------- मी जात आहे कारण मी थकलो / थकले आहे. 0
Mī jā-- ā---k---ṇa mī--ha-al-/ t-akalē-āh-. M- j--- ā-- k----- m- t------- t------ ā--- M- j-t- ā-ē k-r-ṇ- m- t-a-a-ō- t-a-a-ē ā-ē- ------------------------------------------- Mī jāta āhē kāraṇa mī thakalō/ thakalē āhē.
Kvifor køyrer du allereie no? आ-ण-आ-ा- -ा जा-ा? आ-- आ--- क- ज---- आ-ण आ-ा- क- ज-त-? ----------------- आपण आताच का जाता? 0
Āpa-a āt-ca -- j-tā? Ā---- ā---- k- j---- Ā-a-a ā-ā-a k- j-t-? -------------------- Āpaṇa ātāca kā jātā?
Det er seint. अ---रच -----झ-ला आ--. अ----- उ--- झ--- आ--- अ-ो-र- उ-ी- झ-ल- आ-े- --------------------- अगोदरच उशीर झाला आहे. 0
A--da-a-a----r- -hā-- -h-. A-------- u---- j---- ā--- A-ō-a-a-a u-ī-a j-ā-ā ā-ē- -------------------------- Agōdaraca uśīra jhālā āhē.
Eg køyrer fordi det er seint. म--ज-- आ-े-क----अगोदरच----- ---ा--हे. म- ज-- आ-- क--- अ----- उ--- झ--- आ--- म- ज-त आ-े क-र- अ-ो-र- उ-ी- झ-ल- आ-े- ------------------------------------- मी जात आहे कारण अगोदरच उशीर झाला आहे. 0
M--jā----hē --r--a a-ōdar--a -ś-------lā --ē. M- j--- ā-- k----- a-------- u---- j---- ā--- M- j-t- ā-ē k-r-ṇ- a-ō-a-a-a u-ī-a j-ā-ā ā-ē- --------------------------------------------- Mī jāta āhē kāraṇa agōdaraca uśīra jhālā āhē.

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...