Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   be Даданыя сказы са што 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [дзевяноста адзін]

91 [dzevyanosta adzіn]

Даданыя сказы са што 1

[Dadanyya skazy sa shto 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. М-бы--- ----ра-на-в-р-е-----п--ц-а. М------ з----- н------- п---------- М-б-ц-, з-ў-р- н-д-о-’- п-л-п-ы-ц-. ----------------------------------- Мабыць, заўтра надвор’е палепшыцца. 0
Mab-t--, z-utra -adv-r---pa-ep-h-ts--a. M------- z----- n------- p------------- M-b-t-’- z-u-r- n-d-o-’- p-l-p-h-t-t-a- --------------------------------------- Mabyts’, zautra nadvor’e palepshytstsa.
Korleis veit du det? Адк-л- Вы---да-це? А----- В- в------- А-к-л- В- в-д-е-е- ------------------ Адкуль Вы ведаеце? 0
Adk--’-Vy ve-ae-s-? A----- V- v-------- A-k-l- V- v-d-e-s-? ------------------- Adkul’ Vy vedaetse?
Eg håpar det blir betre. С--дзяюся--ш---я-о--ал--шы--а. С--------- ш-- я-- п---------- С-а-з-ю-я- ш-о я-о п-л-п-ы-ц-. ------------------------------ Спадзяюся, што яно палепшыцца. 0
Sp--z-ay-sya- ------a-o pa--p-h-ts---. S------------ s--- y--- p------------- S-a-z-a-u-y-, s-t- y-n- p-l-p-h-t-t-a- -------------------------------------- Spadzyayusya, shto yano palepshytstsa.
Han kjem heilt sikkert. Ён---з---ў-а -----з-. Ё- б-------- п------- Ё- б-з-м-ў-а п-ы-д-е- --------------------- Ён безумоўна прыйдзе. 0
E---e-um-u------ydze. E- b-------- p------- E- b-z-m-u-a p-y-d-e- --------------------- En bezumouna pryydze.
Er det sikkert? Гэ------л----? Г--- д-------- Г-т- д-к-а-н-? -------------- Гэта дакладна? 0
Get---akla---? G--- d-------- G-t- d-k-a-n-? -------------- Geta dakladna?
Eg veit at han kjem. Я -е-аю- што ён------з-. Я в----- ш-- ё- п------- Я в-д-ю- ш-о ё- п-ы-д-е- ------------------------ Я ведаю, што ён прыйдзе. 0
Y- v-d--u, s-t- -----ry-d--. Y- v------ s--- y-- p------- Y- v-d-y-, s-t- y-n p-y-d-e- ---------------------------- Ya vedayu, shto yon pryydze.
Han ringjer sikkert. Ён аб-вяз-о-а----э-е-а--е. Ё- а--------- п----------- Ё- а-а-я-к-в- п-т-л-ф-н-е- -------------------------- Ён абавязкова патэлефануе. 0
En -b-v-azk-va p---lefan--. E- a---------- p----------- E- a-a-y-z-o-a p-t-l-f-n-e- --------------------------- En abavyazkova patelefanue.
Er det sant? С--раў--? С-------- С-п-а-д-? --------- Сапраўды? 0
S---a--y? S-------- S-p-a-d-? --------- Sapraudy?
Eg trur (at) han ringjer. Я--ума-- -то-ён п---л-фан--. Я д----- ш-- ё- п----------- Я д-м-ю- ш-о ё- п-т-л-ф-н-е- ---------------------------- Я думаю, што ён патэлефануе. 0
Ya-du--yu, s----yon -ate-e-----. Y- d------ s--- y-- p----------- Y- d-m-y-, s-t- y-n p-t-l-f-n-e- -------------------------------- Ya dumayu, shto yon patelefanue.
Vinen er sikkert gamal. В-н- а--а--ачн---т---е. В--- а--------- с------ В-н- а-н-з-а-н- с-а-о-. ----------------------- Віно адназначна старое. 0
V--- -----na-h-a--taroe. V--- a---------- s------ V-n- a-n-z-a-h-a s-a-o-. ------------------------ Vіno adnaznachna staroe.
Veit du det sikkert? Вы г-та-да--адна--е---ц-? В- г--- д------- в------- В- г-т- д-к-а-н- в-д-е-е- ------------------------- Вы гэта дакладна ведаеце? 0
V- -e-a-da-lad-- ve-a-tse? V- g--- d------- v-------- V- g-t- d-k-a-n- v-d-e-s-? -------------------------- Vy geta dakladna vedaetse?
Eg går ut frå at han er gamal. Я м--к-ю, --о-я-о -т--о-. Я м------ ш-- я-- с------ Я м-р-у-, ш-о я-о с-а-о-. ------------------------- Я мяркую, што яно старое. 0
Y- -yar-u-----h------o-s-aroe. Y- m-------- s--- y--- s------ Y- m-a-k-y-, s-t- y-n- s-a-o-. ------------------------------ Ya myarkuyu, shto yano staroe.
Sjefen vår ser flott ut. Н---ш---доб---вы-л----. Н-- ш-- д---- в-------- Н-ш ш-ф д-б-а в-г-я-а-. ----------------------- Наш шэф добра выглядае. 0
N--h sh-- dob-- v---ya---. N--- s--- d---- v--------- N-s- s-e- d-b-a v-g-y-d-e- -------------------------- Nash shef dobra vyglyadae.
Synest du det? Вы з--хо--і-е? В- з---------- В- з-а-о-з-ц-? -------------- Вы знаходзіце? 0
Vy-z-akh-----s-? V- z------------ V- z-a-h-d-і-s-? ---------------- Vy znakhodzіtse?
Eg synest at han ser veldig flott ut. Я знах-джу----о -н---гляд-- -а-------ьмі--обр-. Я з-------- ш-- ё- в------- н---- в----- д----- Я з-а-о-ж-, ш-о ё- в-г-я-а- н-в-т в-л-м- д-б-а- ----------------------------------------------- Я знаходжу, што ён выглядае нават вельмі добра. 0
Ya ---kho-zh-, shto yo--vyg--ad-e--avat-vel’mі do-r-. Y- z---------- s--- y-- v-------- n---- v----- d----- Y- z-a-h-d-h-, s-t- y-n v-g-y-d-e n-v-t v-l-m- d-b-a- ----------------------------------------------------- Ya znakhodzhu, shto yon vyglyadae navat vel’mі dobra.
Sjefen har sikkert ein kjærast. У -э-а пэўна---ц- ся-р-ўка. У ш--- п---- ё--- с-------- У ш-ф- п-ў-а ё-ц- с-б-о-к-. --------------------------- У шэфа пэўна ёсць сяброўка. 0
U--he-a p--n--y--t-- s--b--u-a. U s---- p---- y----- s--------- U s-e-a p-u-a y-s-s- s-a-r-u-a- ------------------------------- U shefa peuna yosts’ syabrouka.
Trur du det? В- --праў-- --к -умае-е? В- с------- т-- д------- В- с-п-а-д- т-к д-м-е-е- ------------------------ Вы сапраўды так думаеце? 0
V- --prau-- t-k ---a-t--? V- s------- t-- d-------- V- s-p-a-d- t-k d-m-e-s-? ------------------------- Vy sapraudy tak dumaetse?
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. Цал-ам м-гч--а, --о-ў-яг- ё-ц- -ябр-ўк-. Ц----- м------- ш-- ў я-- ё--- с-------- Ц-л-а- м-г-ы-а- ш-о ў я-о ё-ц- с-б-о-к-. ---------------------------------------- Цалкам магчыма, што ў яго ёсць сяброўка. 0
Tsa---m-ma---yma, --to-u yag- y-st-’ sy-brouka. T------ m-------- s--- u y--- y----- s--------- T-a-k-m m-g-h-m-, s-t- u y-g- y-s-s- s-a-r-u-a- ----------------------------------------------- Tsalkam magchyma, shto u yago yosts’ syabrouka.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!