Ordliste

nn Beverages   »   da Drikkevarer

12 [tolv]

Beverages

Beverages

12 [tolv]

Drikkevarer

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Eg drikk te. J-g-dri-k-- -e. J-- d------ t-- J-g d-i-k-r t-. --------------- Jeg drikker te. 0
Eg drikk kaffi. J-- dri---- k-f-e. J-- d------ k----- J-g d-i-k-r k-f-e- ------------------ Jeg drikker kaffe. 0
Eg drikk mineralvatn. Jeg-d-ikke- d---k----. J-- d------ d--------- J-g d-i-k-r d-n-k-a-d- ---------------------- Jeg drikker danskvand. 0
Drikk du te med sitron? Dri---- du-t----- ----on? D------ d- t- m-- c------ D-i-k-r d- t- m-d c-t-o-? ------------------------- Drikker du te med citron? 0
Drikk du kaffi med sukker? Dr-k--r d- -a-f---e- -u-k-r? D------ d- k---- m-- s------ D-i-k-r d- k-f-e m-d s-k-e-? ---------------------------- Drikker du kaffe med sukker? 0
Drikk du vatn med isbitar? D------ du--a-- ----i-? D------ d- v--- m-- i-- D-i-k-r d- v-n- m-d i-? ----------------------- Drikker du vand med is? 0
Her er det fest. He- er --- --s-. H-- e- d-- f---- H-r e- d-r f-s-. ---------------- Her er der fest. 0
Folk drikk musserande vin. F--k -----e- --am---ne. F--- d------ c--------- F-l- d-i-k-r c-a-p-g-e- ----------------------- Folk drikker champagne. 0
Folk drikk vin og øl. Fol---r-kk-- -in-og-øl. F--- d------ v-- o- ø-- F-l- d-i-k-r v-n o- ø-. ----------------------- Folk drikker vin og øl. 0
Drikk du alkohol? D-ik--- -----koh-l? D------ d- a------- D-i-k-r d- a-k-h-l- ------------------- Drikker du alkohol? 0
Drikk du whisky? Dr-k--r-du---i---? D------ d- w------ D-i-k-r d- w-i-k-? ------------------ Drikker du whisky? 0
Drikk du cola med rom? D--kke- du r-m -g-c-l-? D------ d- r-- o- c---- D-i-k-r d- r-m o- c-l-? ----------------------- Drikker du rom og cola? 0
Eg likar ikkje musserande vin. Jeg---- ---e-li-----ampa-n-. J-- k-- i--- l--- c--------- J-g k-n i-k- l-d- c-a-p-g-e- ---------------------------- Jeg kan ikke lide champagne. 0
Eg likar ikkje vin. J-g -a- ik---l-------. J-- k-- i--- l--- v--- J-g k-n i-k- l-d- v-n- ---------------------- Jeg kan ikke lide vin. 0
Eg likar ikkje øl. Jeg-k-- -kke--i-e ø-. J-- k-- i--- l--- ø-- J-g k-n i-k- l-d- ø-. --------------------- Jeg kan ikke lide øl. 0
Babyen likar mjølk. Ba---- k-n ---- --lk. B----- k-- l--- m---- B-b-e- k-n l-d- m-l-. --------------------- Babyen kan lide mælk. 0
Barnet likar kakao og eplejus. Ba-ne- kan --de k-k----- ----m--t. B----- k-- l--- k---- o- æ-------- B-r-e- k-n l-d- k-k-o o- æ-l-m-s-. ---------------------------------- Barnet kan lide kakao og æblemost. 0
Kvinna likar appelsinjus og grapefruktjus. Kv----n---- l--e appe-s--jui-e----gra-ej-i-e. K------ k-- l--- a------------ o- g---------- K-i-d-n k-n l-d- a-p-l-i-j-i-e o- g-a-e-u-c-. --------------------------------------------- Kvinden kan lide appelsinjuice og grapejuice. 0

Teikn som språk

Menneska utvikla språk for å kommunisere. Dauve og tunghøyrde har òg eit eige språk. Det er teiknspråk, grunnspråket til alle dauve. Det er bygd opp av teiknkombinasjonar. Dermed er det eit visuelt språk, altså «synleg». Er dette teiknspråket forståeleg internasjonalt? Nei, teiknspråk har òg forskjellige nasjonalspråk. Kvart land har sitt eige teiknspråk. Og dei blir påverka av sivilisasjonen i landet. Det er fordi språk alltid utviklar seg frå kultur. Slik er det òg for talespråk. Likevel finst det eit internasjonalt teiknspråk. Teikna der er litt meir kompliserte. Uansett liknar dei nasjonale teiknspråka på kvarandre. Fleire teikn er ikoniske. Dei tek utgangspunkt i forma på den tingen dei representerer. Det mest utbreidde teiknspråket er det amerikanske. Teiknspråka er anerkjende som fullverdige språk. Dei har sin eigen grammatikk. Denne er ulik grammatikken i talespråk. Difor kan du ikkje omsetje teiknspråk ord for ord. Det finst endåtil tolkar for teiknspråk. Med teiknspråket blir opplysingane gjevne parallelt. Det tyder at eit enkelt teikn kan uttrykkje ein heil setning. I teiknspråket finst det òg dialektar. Regionale særpreg har sine eigne teikn. Og kvart teiknspråk har sitt eige tonefall og setningsmelodi. Det er like sant for teikn som tale: dialekten viser kor du kjem frå!
Visste du?
Estisk tilhører det Finsk-Ugriske språk. Det er derfor knyttet til Finsk og Ungarsk. Men paralleller til det Ungarske er vanskelig å se. Mange tror Estisk ligner på Latvisk og Litauisk. Det er helt feil. Begge disse språkene tilhører en helt annen språkfamilie. Estisk har ikke noe grammatisk kjønn. Det er ingen forskjeller mellom det feminine og maskuline. I stede er det 14 forskjellige saker. Staving av Estisk er ikke veldig vanskelig. Det avhenger av uttalen. Dette burde definitivt øves inn med noen som har dette som morsmål. Hvis du ønsker å lære Estisk krever det disiplin og tålmodighet. Estlenderne overser med glede små feil som blir gjort av utlendinger. De er fornøyd med alle som er interessert i deres språk!