Ordliste

nn Asking for directions   »   da Spørge efter vej

40 [førti]

Asking for directions

Asking for directions

40 [fyrre]

Spørge efter vej

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Orsak! U--sk-ld! U-------- U-d-k-l-! --------- Undskyld! 0
Kan du hjelpe meg? K---d---jælpe----? K-- d- h----- m--- K-n d- h-æ-p- m-g- ------------------ Kan du hjælpe mig? 0
Finst det ein god restaurant her? H--- er der-e- --d -es--urant? H--- e- d-- e- g-- r---------- H-o- e- d-r e- g-d r-s-a-r-n-? ------------------------------ Hvor er der en god restaurant? 0
Gå til vensre ved hjørnet. Gå ----ve--tr----d-h-ø---t G- t-- v------ v-- h------ G- t-l v-n-t-e v-d h-ø-n-t -------------------------- Gå til venstre ved hjørnet 0
Så går du eit stykke rett fram. S- s-al--- -å--t---d--st--ke-lige-d. S- s--- d- g- e- g--- s----- l------ S- s-a- d- g- e- g-d- s-y-k- l-g-u-. ------------------------------------ Så skal du gå et godt stykke ligeud. 0
Så går du hundre meter til høgre. S- -kal-----å-h-----de -e-er --l h-jr-. S- s--- d- g- h------- m---- t-- h----- S- s-a- d- g- h-n-r-d- m-t-r t-l h-j-e- --------------------------------------- Så skal du gå hundrede meter til højre. 0
Du kan ta bussen òg. D----- -gså ta-e buss--. D- k-- o--- t--- b------ D- k-n o-s- t-g- b-s-e-. ------------------------ Du kan også tage bussen. 0
Du kan ta trikken òg. Du k-n ogs--ta-e--po-vo-ne-. D- k-- o--- t--- s---------- D- k-n o-s- t-g- s-o-v-g-e-. ---------------------------- Du kan også tage sporvognen. 0
Du kan berre køyre etter meg. Du---- --s----re----- ef-er mi-. D- k-- o--- b--- k--- e---- m--- D- k-n o-s- b-r- k-r- e-t-r m-g- -------------------------------- Du kan også bare køre efter mig. 0
Korleis kjem eg til fotballbanen? Hvord-- -----r---- ti- fodbo-ds-ad-o---? H------ k----- j-- t-- f---------------- H-o-d-n k-m-e- j-g t-l f-d-o-d-t-d-o-e-? ---------------------------------------- Hvordan kommer jeg til fodboldstadionet? 0
Gå over brua. Gå ov-r b--e-! G- o--- b----- G- o-e- b-o-n- -------------- Gå over broen! 0
Køyr gjennom tunellen. K---g--n----unn--len! K-- g----- t--------- K-r g-n-e- t-n-e-l-n- --------------------- Kør gennem tunnellen! 0
Køyr til du kjem til det tredje lyskrysset. Kør -i- -e--tr-d-- l--kry-s. K-- t-- d-- t----- l-------- K-r t-l d-t t-e-j- l-s-r-d-. ---------------------------- Kør til det tredje lyskryds. 0
Så tek du fyrste vegen til høgre. D-ej--------re ad d-n-først--g--e D--- t-- h---- a- d-- f----- g--- D-e- t-l h-j-e a- d-n f-r-t- g-d- --------------------------------- Drej til højre ad den første gade 0
Så tek du rett fram i neste krysset. S--sk---du-kør- --ge--- --d---s-e -ry--. S- s--- d- k--- l--- u- v-- n---- k----- S- s-a- d- k-r- l-g- u- v-d n-s-e k-y-s- ---------------------------------------- Så skal du køre lige ud ved næste kryds. 0
Orsak, korleis kjem eg til flyplassen? U---k------vor-an------r-j-g --l---fthav--n? U-------- h------ k----- j-- t-- l---------- U-d-k-l-, h-o-d-n k-m-e- j-g t-l l-f-h-v-e-? -------------------------------------------- Undskyld, hvordan kommer jeg til lufthavnen? 0
Det beste er å ta T-banen. De- er n----------t-ge --t---n. D-- e- n------ a- t--- m------- D-t e- n-m-e-t a- t-g- m-t-o-n- ------------------------------- Det er nemmest at tage metroen. 0
Berre ta banen til endestasjonen. Du--kal-b--e -ør- t-- ---esta--o-en. D- s--- b--- k--- t-- e------------- D- s-a- b-r- k-r- t-l e-d-s-a-i-n-n- ------------------------------------ Du skal bare køre til endestationen. 0

Dyrespråk

Når vi vil uttrykkje oss, brukar vi språket vårt. Dyr har òg eit eige språk. Og dei brukar det akkurat som vi menneske. Det tyder at dei pratar med kvarandre for å utveksle opplysingar. I prinsippet meistrar kvar dyreart eit bestemt språk. Til og med termittar kommuniserer med kvarandre. Når dei er i fare, slår dei kroppane sine mot bakken. Slik åtvarar dei kvarandre. Andre dyreartar pip når fiendar nærmar seg. Bier pratar med kvarandre når dei dansar. Dermed viser dei andre bier kor det finst mat. Kvalar lagar lydar som kan høyrast 5000 kilometer unna. Dei kommuniserer med kvarandre med spesielle songar. Hjå elefantane finst det òg forskjellige akustiske signal. Men menneska kan ikkje høyre dei. Dei fleste dyrespråka er særs kompliserte. Dei inneheld ein kombinasjon av ulike teikn. Dei brukar akustiske, kjemiske og optiske signal. Dessutan brukar dyra ulike rørsler. Til no har menneska lært språket til husdyra sine. Vi skjønar når hundar er glade. Og vi forstår når kattar vil vere åleine. Men hundar og kattar pratar heilt ulike språk. Fleire teikn er til og med heilt motsette. Vi trudde lenge at desse to dyra rett og slett ikkje likte kvarandre. Men dei berre misforstår kvarandre. Det førte til problem mellom hundar og kattar. Så dyra kjempar òg mot misforståingar...
Visste du?
Serbisk er morsmål for omtrent 12 millioner mennesker. De fleste av disse bor i Serbia og andre land i Sørøst-Europa. Serbisk er et Sør-slavisk språk. Det er nært beslektet med Kroatisk og Bosnisk. Grammatikken og ordforrådet er svært likt. Det er ingen problemer for Serbere, Kroatere og Bosniere å snakke sammen. Det Serbiske alfabetet har 30 bokstaver. Hver og en bokstav har sin unike uttalelse. Det er paralleller til tradisjonelle tonespråk. For eksempel i Kinesisk endrer ord mening ut i fra tonefallet. Noe av det samme gjelder Serbisk. Men I dette tilfellet er det bare på tonehøyden av aksent stavelser som spiller en rolle. Den svært bøyelige språkkulturen er et kjennetegn på Serbisk. Dette vil si at substantiver, verb, adjektiv og pronomen alltid blir bøyd. Hvis du er interessert i grammatiske strukturer, bør du definitivt lære deg Serbisk!