Ordliste

nn giving reasons   »   da begrunde noget 1

75 [syttifem]

giving reasons

giving reasons

75 [femoghalvfjerds]

begrunde noget 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Danish Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? H-o--o---o---r-d- ik-e? H------ k----- d- i---- H-o-f-r k-m-e- d- i-k-? ----------------------- Hvorfor kommer du ikke? 0
Vêret er så dårleg. V--re- er så -år----. V----- e- s- d------- V-j-e- e- s- d-r-i-t- --------------------- Vejret er så dårligt. 0
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. Je- ----er i-----f-rd--v----t -- -å--------. J-- k----- i---- f---- v----- e- s- d------- J-g k-m-e- i-k-, f-r-i v-j-e- e- s- d-r-i-t- -------------------------------------------- Jeg kommer ikke, fordi vejret er så dårligt. 0
Kvifor kjem han ikkje? H-orf-r -omme----n---ke? H------ k----- h-- i---- H-o-f-r k-m-e- h-n i-k-? ------------------------ Hvorfor kommer han ikke? 0
Han er ikkje invitert. H-n----i-k- invit-ret. H-- e- i--- i--------- H-n e- i-k- i-v-t-r-t- ---------------------- Han er ikke inviteret. 0
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. H-- kom--r-----, f---i---n ikke er ---i--r--. H-- k----- i---- f---- h-- i--- e- i--------- H-n k-m-e- i-k-, f-r-i h-n i-k- e- i-v-t-r-t- --------------------------------------------- Han kommer ikke, fordi han ikke er inviteret. 0
Kvifor kjem du ikkje? H--rf-- komm---d- i-ke? H------ k----- d- i---- H-o-f-r k-m-e- d- i-k-? ----------------------- Hvorfor kommer du ikke? 0
Eg har ikkje tid. J-------i--- --d. J-- h-- i--- t--- J-g h-r i-k- t-d- ----------------- Jeg har ikke tid. 0
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. Je--ko-mer---k-, -or-- je---kke--a- t--. J-- k----- i---- f---- j-- i--- h-- t--- J-g k-m-e- i-k-, f-r-i j-g i-k- h-r t-d- ---------------------------------------- Jeg kommer ikke, fordi jeg ikke har tid. 0
Kvifor blir du ikkje? Hvo-for b---e- -u ---e? H------ b----- d- i---- H-o-f-r b-i-e- d- i-k-? ----------------------- Hvorfor bliver du ikke? 0
Eg må jobbe. J-g --al a-bejd-. J-- s--- a------- J-g s-a- a-b-j-e- ----------------- Jeg skal arbejde. 0
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. Jeg bli--- i-k-----r-- je- ---l --b--d-. J-- b----- i---- f---- j-- s--- a------- J-g b-i-e- i-k-, f-r-i j-g s-a- a-b-j-e- ---------------------------------------- Jeg bliver ikke, fordi jeg skal arbejde. 0
Kvifor går du allereie? Hvorfor gå---u-al-er--e? H------ g-- d- a-------- H-o-f-r g-r d- a-l-r-d-? ------------------------ Hvorfor går du allerede? 0
Eg er trøytt. J-- er-----. J-- e- t---- J-g e- t-æ-. ------------ Jeg er træt. 0
Eg går fordi eg er trøytt. Jeg--år- for-i---- -r--r-t. J-- g--- f---- j-- e- t---- J-g g-r- f-r-i j-g e- t-æ-. --------------------------- Jeg går, fordi jeg er træt. 0
Kvifor køyrer du allereie no? Hv-rfo- -ør----u------ede? H------ k---- d- a-------- H-o-f-r k-r-r d- a-l-r-d-? -------------------------- Hvorfor kører du allerede? 0
Det er seint. Det -r a---r-de s---. D-- e- a------- s---- D-t e- a-l-r-d- s-n-. --------------------- Det er allerede sent. 0
Eg køyrer fordi det er seint. Jeg k-re---for-- --t-al---ed- e- -en-. J-- k----- f---- d-- a------- e- s---- J-g k-r-r- f-r-i d-t a-l-r-d- e- s-n-. -------------------------------------- Jeg kører, fordi det allerede er sent. 0

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...