Ordliste

nn Beverages   »   uk Напої

12 [tolv]

Beverages

Beverages

12 [дванадцять]

12 [dvanadtsyatʹ]

Напої

[Napoï]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Eg drikk te. Я п-ю ---. Я п-- ч--- Я п-ю ч-й- ---------- Я п’ю чай. 0
Y- pʺ----ha--. Y- p--- c----- Y- p-y- c-a-̆- -------------- YA pʺyu chay̆.
Eg drikk kaffi. Я-------ву. Я п-- к---- Я п-ю к-в-. ----------- Я п’ю каву. 0
Y----yu-----. Y- p--- k---- Y- p-y- k-v-. ------------- YA pʺyu kavu.
Eg drikk mineralvatn. Я--’ю--ін-раль-- -од-. Я п-- м--------- в---- Я п-ю м-н-р-л-н- в-д-. ---------------------- Я п’ю мінеральну воду. 0
Y----yu--i-e-a-ʹnu v--u. Y- p--- m--------- v---- Y- p-y- m-n-r-l-n- v-d-. ------------------------ YA pʺyu mineralʹnu vodu.
Drikk du te med sitron? Чи --є---- --й----им-но-? Ч- п--- т- ч-- з л------- Ч- п-є- т- ч-й з л-м-н-м- ------------------------- Чи п’єш ти чай з лимоном? 0
Chy -ʺy--- -y--h--̆ z -ym--om? C-- p----- t- c---- z l------- C-y p-y-s- t- c-a-̆ z l-m-n-m- ------------------------------ Chy pʺyesh ty chay̆ z lymonom?
Drikk du kaffi med sukker? Чи --є---- --в------кр-м? Ч- п--- т- к--- з ц------ Ч- п-є- т- к-в- з ц-к-о-? ------------------------- Чи п’єш ти каву з цукром? 0
C-- pʺ-e----y ka-u-- -su----? C-- p----- t- k--- z t------- C-y p-y-s- t- k-v- z t-u-r-m- ----------------------------- Chy pʺyesh ty kavu z tsukrom?
Drikk du vatn med isbitar? Чи--’----и -о-у - л-о-ом? Ч- п--- т- в--- з л------ Ч- п-є- т- в-д- з л-о-о-? ------------------------- Чи п’єш ти воду з льодом? 0
C-- -ʺ-esh--y---du - ---do-? C-- p----- t- v--- z l------ C-y p-y-s- t- v-d- z l-o-o-? ---------------------------- Chy pʺyesh ty vodu z lʹodom?
Her er det fest. Тут ве-і-к-. Т-- в------- Т-т в-ч-р-а- ------------ Тут вечірка. 0
Tu-----hir--. T-- v-------- T-t v-c-i-k-. ------------- Tut vechirka.
Folk drikk musserande vin. Л--и-п-ют- шам-а---к-. Л--- п---- ш---------- Л-д- п-ю-ь ш-м-а-с-к-. ---------------------- Люди п’ють шампанське. 0
L-u-y----utʹ---a-p-n-ʹke. L---- p----- s----------- L-u-y p-y-t- s-a-p-n-ʹ-e- ------------------------- Lyudy pʺyutʹ shampansʹke.
Folk drikk vin og øl. Лю-и-----ь-ви---і-п-в-. Л--- п---- в--- і п---- Л-д- п-ю-ь в-н- і п-в-. ----------------------- Люди п’ють вино і пиво. 0
Lyu-- --y--- -yno-i ----. L---- p----- v--- i p---- L-u-y p-y-t- v-n- i p-v-. ------------------------- Lyudy pʺyutʹ vyno i pyvo.
Drikk du alkohol? Чи п’---ти-а----о-ь? Ч- п--- т- а-------- Ч- п-є- т- а-к-г-л-? -------------------- Чи п’єш ти алкоголь? 0
Chy --y-sh -y-al--h-l-? C-- p----- t- a-------- C-y p-y-s- t- a-k-h-l-? ----------------------- Chy pʺyesh ty alkoholʹ?
Drikk du whisky? Ч---’-ш ---в---і? Ч- п--- т- в----- Ч- п-є- т- в-с-і- ----------------- Чи п’єш ти віскі? 0
Ch--pʺ-e-- -y --s-i? C-- p----- t- v----- C-y p-y-s- t- v-s-i- -------------------- Chy pʺyesh ty viski?
Drikk du cola med rom? Ч- п’---ти к-л- ---омо-? Ч- п--- т- к--- з р----- Ч- п-є- т- к-л- з р-м-м- ------------------------ Чи п’єш ти колу з ромом? 0
C----ʺ------- kolu z-ro-om? C-- p----- t- k--- z r----- C-y p-y-s- t- k-l- z r-m-m- --------------------------- Chy pʺyesh ty kolu z romom?
Eg likar ikkje musserande vin. Я н- лю-----а--а--ько-о. Я н- л---- ш------------ Я н- л-б-ю ш-м-а-с-к-г-. ------------------------ Я не люблю шампанського. 0
YA -e-lyub--u sham--n-ʹk-h-. Y- n- l------ s------------- Y- n- l-u-l-u s-a-p-n-ʹ-o-o- ---------------------------- YA ne lyublyu shampansʹkoho.
Eg likar ikkje vin. Я-не ---лю вин-. Я н- л---- в---- Я н- л-б-ю в-н-. ---------------- Я не люблю вина. 0
YA n- lyu-ly---yn-. Y- n- l------ v---- Y- n- l-u-l-u v-n-. ------------------- YA ne lyublyu vyna.
Eg likar ikkje øl. Я--е---блю -и--. Я н- л---- п---- Я н- л-б-ю п-в-. ---------------- Я не люблю пива. 0
YA ---l--b-yu py--. Y- n- l------ p---- Y- n- l-u-l-u p-v-. ------------------- YA ne lyublyu pyva.
Babyen likar mjølk. Не--в---л-б-т- -оло--. Н------ л----- м------ Н-м-в-я л-б-т- м-л-к-. ---------------------- Немовля любить молоко. 0
N--o--y--ly-b-t--moloko. N------- l------ m------ N-m-v-y- l-u-y-ʹ m-l-k-. ------------------------ Nemovlya lyubytʹ moloko.
Barnet likar kakao og eplejus. Ди-ин------ть ка----і ----чн-й----. Д----- л----- к---- і я------- с--- Д-т-н- л-б-т- к-к-о і я-л-ч-и- с-к- ----------------------------------- Дитина любить какао і яблучний сік. 0
Dyt--- l--byt--k-kao i---b-uch-yy̆-si-. D----- l------ k---- i y---------- s--- D-t-n- l-u-y-ʹ k-k-o i y-b-u-h-y-̆ s-k- --------------------------------------- Dytyna lyubytʹ kakao i yabluchnyy̆ sik.
Kvinna likar appelsinjus og grapefruktjus. Ж---а--ю-и-- -омара---в------ --гр--пфру-ов-й сік. Ж---- л----- п----------- с-- і г------------ с--- Ж-н-а л-б-т- п-м-р-н-е-и- с-к і г-е-п-р-т-в-й с-к- -------------------------------------------------- Жінка любить помаранчевий сік і грейпфрутовий сік. 0
Z-i-ka--yu-y-ʹ-p-m-r----e-y-- ----i hrey--f-utov-y̆--ik. Z----- l------ p------------- s-- i h-------------- s--- Z-i-k- l-u-y-ʹ p-m-r-n-h-v-y- s-k i h-e-̆-f-u-o-y-̆ s-k- -------------------------------------------------------- Zhinka lyubytʹ pomaranchevyy̆ sik i hrey̆pfrutovyy̆ sik.

Teikn som språk

Menneska utvikla språk for å kommunisere. Dauve og tunghøyrde har òg eit eige språk. Det er teiknspråk, grunnspråket til alle dauve. Det er bygd opp av teiknkombinasjonar. Dermed er det eit visuelt språk, altså «synleg». Er dette teiknspråket forståeleg internasjonalt? Nei, teiknspråk har òg forskjellige nasjonalspråk. Kvart land har sitt eige teiknspråk. Og dei blir påverka av sivilisasjonen i landet. Det er fordi språk alltid utviklar seg frå kultur. Slik er det òg for talespråk. Likevel finst det eit internasjonalt teiknspråk. Teikna der er litt meir kompliserte. Uansett liknar dei nasjonale teiknspråka på kvarandre. Fleire teikn er ikoniske. Dei tek utgangspunkt i forma på den tingen dei representerer. Det mest utbreidde teiknspråket er det amerikanske. Teiknspråka er anerkjende som fullverdige språk. Dei har sin eigen grammatikk. Denne er ulik grammatikken i talespråk. Difor kan du ikkje omsetje teiknspråk ord for ord. Det finst endåtil tolkar for teiknspråk. Med teiknspråket blir opplysingane gjevne parallelt. Det tyder at eit enkelt teikn kan uttrykkje ein heil setning. I teiknspråket finst det òg dialektar. Regionale særpreg har sine eigne teikn. Og kvart teiknspråk har sitt eige tonefall og setningsmelodi. Det er like sant for teikn som tale: dialekten viser kor du kjem frå!
Visste du?
Estisk tilhører det Finsk-Ugriske språk. Det er derfor knyttet til Finsk og Ungarsk. Men paralleller til det Ungarske er vanskelig å se. Mange tror Estisk ligner på Latvisk og Litauisk. Det er helt feil. Begge disse språkene tilhører en helt annen språkfamilie. Estisk har ikke noe grammatisk kjønn. Det er ingen forskjeller mellom det feminine og maskuline. I stede er det 14 forskjellige saker. Staving av Estisk er ikke veldig vanskelig. Det avhenger av uttalen. Dette burde definitivt øves inn med noen som har dette som morsmål. Hvis du ønsker å lære Estisk krever det disiplin og tålmodighet. Estlenderne overser med glede små feil som blir gjort av utlendinger. De er fornøyd med alle som er interessert i deres språk!