Ordliste

nn Beverages   »   ro Băuturi

12 [tolv]

Beverages

Beverages

12 [doisprezece]

Băuturi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg drikk te. E---e-u -eai. E- b--- c---- E- b-a- c-a-. ------------- Eu beau ceai. 0
Eg drikk kaffi. E--b-a---afea. E- b--- c----- E- b-a- c-f-a- -------------- Eu beau cafea. 0
Eg drikk mineralvatn. Eu--e-- a-- mine-a-ă. E- b--- a-- m-------- E- b-a- a-ă m-n-r-l-. --------------------- Eu beau apă minerală. 0
Drikk du te med sitron? Be--ce---cu----â-e? B-- c--- c- l------ B-i c-a- c- l-m-i-? ------------------- Bei ceai cu lămâie? 0
Drikk du kaffi med sukker? Be- -afea-cu zah-r? B-- c---- c- z----- B-i c-f-a c- z-h-r- ------------------- Bei cafea cu zahăr? 0
Drikk du vatn med isbitar? B-- -pă c- g----ă? B-- a-- c- g------ B-i a-ă c- g-e-ţ-? ------------------ Bei apă cu gheaţă? 0
Her er det fest. A-c- e----o p-t--c--e. A--- e--- o p--------- A-c- e-t- o p-t-e-e-e- ---------------------- Aici este o petrecere. 0
Folk drikk musserande vin. Oam--ii-b-au-şamp--i-. O------ b--- ş-------- O-m-n-i b-a- ş-m-a-i-. ---------------------- Oamenii beau şampanie. 0
Folk drikk vin og øl. Oame-i- b-a- v-n-ş--ber-. O------ b--- v-- ş- b---- O-m-n-i b-a- v-n ş- b-r-. ------------------------- Oamenii beau vin şi bere. 0
Drikk du alkohol? Bei-al---l? B-- a------ B-i a-c-o-? ----------- Bei alcool? 0
Drikk du whisky? B-- --i-ky? B-- w------ B-i w-i-k-? ----------- Bei whisky? 0
Drikk du cola med rom? Be--c-la--u ---? B-- c--- c- r--- B-i c-l- c- r-m- ---------------- Bei cola cu rom? 0
Eg likar ikkje musserande vin. M-e-n--mi -la-e--a--a-ia. M-- n---- p---- ş-------- M-e n---i p-a-e ş-m-a-i-. ------------------------- Mie nu-mi place şampania. 0
Eg likar ikkje vin. M----u--- -l-ce vinu-. M-- n---- p---- v----- M-e n---i p-a-e v-n-l- ---------------------- Mie nu-mi place vinul. 0
Eg likar ikkje øl. M-e--u--i -lac---er-a. M-- n---- p---- b----- M-e n---i p-a-e b-r-a- ---------------------- Mie nu-mi place berea. 0
Babyen likar mjølk. Bebelu--lu--îi--la-e --ptele. B---------- î- p---- l------- B-b-l-ş-l-i î- p-a-e l-p-e-e- ----------------------------- Bebeluşului îi place laptele. 0
Barnet likar kakao og eplejus. Co--lu--i-------c---acao---i -ucul--- -e--. C-------- î- p---- c----- ş- s---- d- m---- C-p-l-l-i î- p-a-e c-c-o- ş- s-c-l d- m-r-. ------------------------------------------- Copilului îi place cacaoa şi sucul de mere. 0
Kvinna likar appelsinjus og grapefruktjus. Fem--- î- -l-ce----ul--e p-------e-----e--de--r---fru--. F----- î- p---- s---- d- p-------- ş- c-- d- g---------- F-m-i- î- p-a-e s-c-l d- p-r-o-a-e ş- c-l d- g-a-e-r-i-. -------------------------------------------------------- Femeii îi place sucul de portocale şi cel de grapefruit. 0

Teikn som språk

Menneska utvikla språk for å kommunisere. Dauve og tunghøyrde har òg eit eige språk. Det er teiknspråk, grunnspråket til alle dauve. Det er bygd opp av teiknkombinasjonar. Dermed er det eit visuelt språk, altså «synleg». Er dette teiknspråket forståeleg internasjonalt? Nei, teiknspråk har òg forskjellige nasjonalspråk. Kvart land har sitt eige teiknspråk. Og dei blir påverka av sivilisasjonen i landet. Det er fordi språk alltid utviklar seg frå kultur. Slik er det òg for talespråk. Likevel finst det eit internasjonalt teiknspråk. Teikna der er litt meir kompliserte. Uansett liknar dei nasjonale teiknspråka på kvarandre. Fleire teikn er ikoniske. Dei tek utgangspunkt i forma på den tingen dei representerer. Det mest utbreidde teiknspråket er det amerikanske. Teiknspråka er anerkjende som fullverdige språk. Dei har sin eigen grammatikk. Denne er ulik grammatikken i talespråk. Difor kan du ikkje omsetje teiknspråk ord for ord. Det finst endåtil tolkar for teiknspråk. Med teiknspråket blir opplysingane gjevne parallelt. Det tyder at eit enkelt teikn kan uttrykkje ein heil setning. I teiknspråket finst det òg dialektar. Regionale særpreg har sine eigne teikn. Og kvart teiknspråk har sitt eige tonefall og setningsmelodi. Det er like sant for teikn som tale: dialekten viser kor du kjem frå!
Visste du?
Estisk tilhører det Finsk-Ugriske språk. Det er derfor knyttet til Finsk og Ungarsk. Men paralleller til det Ungarske er vanskelig å se. Mange tror Estisk ligner på Latvisk og Litauisk. Det er helt feil. Begge disse språkene tilhører en helt annen språkfamilie. Estisk har ikke noe grammatisk kjønn. Det er ingen forskjeller mellom det feminine og maskuline. I stede er det 14 forskjellige saker. Staving av Estisk er ikke veldig vanskelig. Det avhenger av uttalen. Dette burde definitivt øves inn med noen som har dette som morsmål. Hvis du ønsker å lære Estisk krever det disiplin og tålmodighet. Estlenderne overser med glede små feil som blir gjort av utlendinger. De er fornøyd med alle som er interessert i deres språk!