Ordliste

nn Asking for directions   »   ka გზის გაკვლევა

40 [førti]

Asking for directions

Asking for directions

40 [ორმოცი]

40 [ormotsi]

გზის გაკვლევა

[gzis gak'vleva]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Orsak! მ-პ-ტიე-! მ-------- მ-პ-ტ-ე-! --------- მაპატიეთ! 0
map'--'i-t! m---------- m-p-a-'-e-! ----------- map'at'iet!
Kan du hjelpe meg? შეგ-ძ---- დ-მ-ხმ-რ--? შ-------- დ---------- შ-გ-ძ-ი-თ დ-მ-ხ-ა-ო-? --------------------- შეგიძლიათ დამეხმაროთ? 0
she-idzl--t da----mar--? s---------- d----------- s-e-i-z-i-t d-m-k-m-r-t- ------------------------ shegidzliat damekhmarot?
Finst det ein god restaurant her? სა--არ-- აქ --რგ----სტორა--? ს-- ა--- ა- კ---- რ--------- ს-დ ა-ი- ა- კ-რ-ი რ-ს-ო-ა-ი- ---------------------------- სად არის აქ კარგი რესტორანი? 0
s------- a- -'--g-------or---? s-- a--- a- k----- r---------- s-d a-i- a- k-a-g- r-s-'-r-n-? ------------------------------ sad aris ak k'argi rest'orani?
Gå til vensre ved hjørnet. მი--ძ-ნდი--მ-რ-ხნი-- შე-ახვ----. მ--------- მ-------- შ---------- მ-ბ-ძ-ნ-ი- მ-რ-ხ-ი-, შ-ს-ხ-ე-შ-. -------------------------------- მიბრძანდით მარცხნივ, შესახვევში. 0
mib-dza-d-t--ar-s-h-i-, -h-s-kh--vshi. m---------- m---------- s------------- m-b-d-a-d-t m-r-s-h-i-, s-e-a-h-e-s-i- -------------------------------------- mibrdzandit martskhniv, shesakhvevshi.
Så går du eit stykke rett fram. შ---ე---ო-ა----------ა--- ია---. შ----- ც--- ხ--- პ------- ი----- შ-მ-ე- ც-ტ- ხ-ნ- პ-რ-ა-ი- ი-რ-თ- -------------------------------- შემდეგ ცოტა ხანს პირდაპირ იარეთ. 0
shem-eg-ts-t-- kh--s-p'ir-a--i- i--et. s------ t----- k---- p--------- i----- s-e-d-g t-o-'- k-a-s p-i-d-p-i- i-r-t- -------------------------------------- shemdeg tsot'a khans p'irdap'ir iaret.
Så går du hundre meter til høgre. შე-დ-გ-ა- მ--რშ- ---ჯ---ვ. შ----- ა- მ----- მ-------- შ-მ-ე- ა- მ-ტ-შ- მ-რ-ვ-ი-. -------------------------- შემდეგ ას მეტრში მარჯვნივ. 0
sh--d---a---e--r-h---arjv-iv. s------ a- m------- m-------- s-e-d-g a- m-t-r-h- m-r-v-i-. ----------------------------- shemdeg as met'rshi marjvniv.
Du kan ta bussen òg. შ---ძლიათ ავ-ობუსითაც--ა-ვიდე-. შ-------- ა---------- წ-------- შ-გ-ძ-ი-თ ა-ტ-ბ-ს-თ-ც წ-ხ-ი-ე-. ------------------------------- შეგიძლიათ ავტობუსითაც წახვიდეთ. 0
s-eg-dz-i-- a-t'ob--i--t----'a--vi---. s---------- a------------ t----------- s-e-i-z-i-t a-t-o-u-i-a-s t-'-k-v-d-t- -------------------------------------- shegidzliat avt'obusitats ts'akhvidet.
Du kan ta trikken òg. შ-----ია---რა-ვ-ით----ა--ი--თ. შ-------- ტ--------- წ-------- შ-გ-ძ-ი-თ ტ-ა-ვ-ი-ა- წ-ხ-ი-ე-. ------------------------------ შეგიძლიათ ტრამვაითაც წახვიდეთ. 0
sh-gidz-iat t'---va-t--s-ts'-kh---e-. s---------- t----------- t----------- s-e-i-z-i-t t-r-m-a-t-t- t-'-k-v-d-t- ------------------------------------- shegidzliat t'ramvaitats ts'akhvidet.
Du kan berre køyre etter meg. შ-გ---ი----ე-გ-მ--ყ-ეთ. შ-------- მ- გ--------- შ-გ-ძ-ი-თ მ- გ-მ-მ-ვ-თ- ----------------------- შეგიძლიათ მე გამომყვეთ. 0
sh-gid--iat -----mo-q--t. s---------- m- g--------- s-e-i-z-i-t m- g-m-m-v-t- ------------------------- shegidzliat me gamomqvet.
Korleis kjem eg til fotballbanen? რ-გ---მ--იდ--ს-ა----ამ--? რ---- მ----- ს----------- რ-გ-რ მ-ვ-დ- ს-ა-ი-ნ-მ-ე- ------------------------- როგორ მივიდე სტადიონამდე? 0
ro-or -ivid- st--di---md-? r---- m----- s------------ r-g-r m-v-d- s-'-d-o-a-d-? -------------------------- rogor mivide st'adionamde?
Gå over brua. ხიდი უნ----ა--კ-ეთ-თ! ხ--- უ--- გ---------- ხ-დ- უ-დ- გ-დ-კ-ე-ო-! --------------------- ხიდი უნდა გადაკვეთოთ! 0
k-idi----a-g------et-t! k---- u--- g----------- k-i-i u-d- g-d-k-v-t-t- ----------------------- khidi unda gadak'vetot!
Køyr gjennom tunellen. გვ-რ-ბში უნდა--ა--რ-თ! გ------- უ--- გ------- გ-ი-ა-შ- უ-დ- გ-ი-რ-თ- ---------------------- გვირაბში უნდა გაიაროთ! 0
g----b--- und- g----ot! g-------- u--- g------- g-i-a-s-i u-d- g-i-r-t- ----------------------- gvirabshi unda gaiarot!
Køyr til du kjem til det tredje lyskrysset. მ--ი- მესამ--შ---ი----დე. მ---- მ----- შ----------- მ-დ-თ მ-ს-მ- შ-ქ-ი-ნ-მ-ე- ------------------------- მიდით მესამე შუქნიშნამდე. 0
mi--t ---ame ---k---hn-mde. m---- m----- s------------- m-d-t m-s-m- s-u-n-s-n-m-e- --------------------------- midit mesame shuknishnamde.
Så tek du fyrste vegen til høgre. შ-მ--გ--ეუ-ვიე---ი--ე--ვე--უჩა---მარ-ვნ-ვ. შ----- შ------- პ-------- ქ----- მ-------- შ-მ-ე- შ-უ-ვ-ე- პ-რ-ე-ი-ე ქ-ჩ-ზ- მ-რ-ვ-ი-. ------------------------------------------ შემდეგ შეუხვიეთ პირველივე ქუჩაზე მარჯვნივ. 0
sh--d-----e----ie- p-i--elive-kuc-----marj---v. s------ s--------- p--------- k------ m-------- s-e-d-g s-e-k-v-e- p-i-v-l-v- k-c-a-e m-r-v-i-. ----------------------------------------------- shemdeg sheukhviet p'irvelive kuchaze marjvniv.
Så tek du rett fram i neste krysset. შ---ე- წ-დი- -ირდ---რ----მდ--ი--ზ-ჯ-ა--დინის-გავლ-თ. შ----- წ---- პ-------- შ------ გ------------ გ------ შ-მ-ე- წ-დ-თ პ-რ-ა-ი-, შ-მ-ე-ი გ-ა-ვ-რ-დ-ნ-ს გ-ვ-ი-. ---------------------------------------------------- შემდეგ წადით პირდაპირ, შემდეგი გზაჯვარედინის გავლით. 0
she-deg-----d---p----ap'-r--s-emde-i--z---are--nis--avl-t. s------ t------ p---------- s------- g------------ g------ s-e-d-g t-'-d-t p-i-d-p-i-, s-e-d-g- g-a-v-r-d-n-s g-v-i-. ---------------------------------------------------------- shemdeg ts'adit p'irdap'ir, shemdegi gzajvaredinis gavlit.
Orsak, korleis kjem eg til flyplassen? უ-აცრა-ად- -ო-ო-------- აე-ოპ-----დე? უ--------- რ---- მ----- ა------------ უ-ა-რ-ვ-დ- რ-გ-რ მ-ვ-დ- ა-რ-პ-რ-ა-დ-? ------------------------------------- უკაცრავად, როგორ მივიდე აეროპორტამდე? 0
uk'a--r--ad, r--o---iv--e--ero-'ort--mde? u----------- r---- m----- a-------------- u-'-t-r-v-d- r-g-r m-v-d- a-r-p-o-t-a-d-? ----------------------------------------- uk'atsravad, rogor mivide aerop'ort'amde?
Det beste er å ta T-banen. უ---ბესი-------თ-. უ-------- მ------- უ-ჯ-ბ-ს-ა მ-ტ-ო-ი- ------------------ უმჯობესია მეტროთი. 0
u-j-b--i- -e-'-o--. u-------- m-------- u-j-b-s-a m-t-r-t-. ------------------- umjobesia met'roti.
Berre ta banen til endestasjonen. ი-გზ--რეთ------გ-ჩ--ება---. ი-------- ბ--- გ----------- ი-გ-ა-რ-თ ბ-ლ- გ-ჩ-რ-ბ-მ-ე- --------------------------- იმგზავრეთ ბოლო გაჩერებამდე. 0
i-g-avre---o---ga--ereba-de. i-------- b--- g------------ i-g-a-r-t b-l- g-c-e-e-a-d-. ---------------------------- imgzavret bolo gacherebamde.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Dyrespråk

Når vi vil uttrykkje oss, brukar vi språket vårt. Dyr har òg eit eige språk. Og dei brukar det akkurat som vi menneske. Det tyder at dei pratar med kvarandre for å utveksle opplysingar. I prinsippet meistrar kvar dyreart eit bestemt språk. Til og med termittar kommuniserer med kvarandre. Når dei er i fare, slår dei kroppane sine mot bakken. Slik åtvarar dei kvarandre. Andre dyreartar pip når fiendar nærmar seg. Bier pratar med kvarandre når dei dansar. Dermed viser dei andre bier kor det finst mat. Kvalar lagar lydar som kan høyrast 5000 kilometer unna. Dei kommuniserer med kvarandre med spesielle songar. Hjå elefantane finst det òg forskjellige akustiske signal. Men menneska kan ikkje høyre dei. Dei fleste dyrespråka er særs kompliserte. Dei inneheld ein kombinasjon av ulike teikn. Dei brukar akustiske, kjemiske og optiske signal. Dessutan brukar dyra ulike rørsler. Til no har menneska lært språket til husdyra sine. Vi skjønar når hundar er glade. Og vi forstår når kattar vil vere åleine. Men hundar og kattar pratar heilt ulike språk. Fleire teikn er til og med heilt motsette. Vi trudde lenge at desse to dyra rett og slett ikkje likte kvarandre. Men dei berre misforstår kvarandre. Det førte til problem mellom hundar og kattar. Så dyra kjempar òg mot misforståingar...
Visste du?
Serbisk er morsmål for omtrent 12 millioner mennesker. De fleste av disse bor i Serbia og andre land i Sørøst-Europa. Serbisk er et Sør-slavisk språk. Det er nært beslektet med Kroatisk og Bosnisk. Grammatikken og ordforrådet er svært likt. Det er ingen problemer for Serbere, Kroatere og Bosniere å snakke sammen. Det Serbiske alfabetet har 30 bokstaver. Hver og en bokstav har sin unike uttalelse. Det er paralleller til tradisjonelle tonespråk. For eksempel i Kinesisk endrer ord mening ut i fra tonefallet. Noe av det samme gjelder Serbisk. Men I dette tilfellet er det bare på tonehøyden av aksent stavelser som spiller en rolle. Den svært bøyelige språkkulturen er et kjennetegn på Serbisk. Dette vil si at substantiver, verb, adjektiv og pronomen alltid blir bøyd. Hvis du er interessert i grammatiske strukturer, bør du definitivt lære deg Serbisk!