Fraseboek

af Getalle   »   sv Tal

7 [sewe]

Getalle

Getalle

7 [sju]

Tal

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Sweeds Speel Meer
Ek tel: Ja--r-kn-r: Jag räknar: J-g r-k-a-: ----------- Jag räknar: 0
een, twee, drie e-t, tv-- -re ett, två, tre e-t- t-å- t-e ------------- ett, två, tre 0
Ek tel tot drie. J-g -äkna--t-ll -re. Jag räknar till tre. J-g r-k-a- t-l- t-e- -------------------- Jag räknar till tre. 0
Ek tel verder: Jag rä---- ---a-e: Jag räknar vidare: J-g r-k-a- v-d-r-: ------------------ Jag räknar vidare: 0
vier, vyf, ses, fyra--fem--s--, fyra, fem, sex, f-r-, f-m- s-x- --------------- fyra, fem, sex, 0
sewe, agt, nege s-----t----n-o sju, åtta, nio s-u- å-t-, n-o -------------- sju, åtta, nio 0
Ek tel. J---------. Jag räknar. J-g r-k-a-. ----------- Jag räknar. 0
Jy tel. Du-rä-nar. Du räknar. D- r-k-a-. ---------- Du räknar. 0
Hy tel. Ha- rä-na-. Han räknar. H-n r-k-a-. ----------- Han räknar. 0
Een. Die eerste. E--- -en -ör--a. Ett. Den första. E-t- D-n f-r-t-. ---------------- Ett. Den första. 0
Twee. Die tweede. T-å.-De--a-d-a. Två. Den andra. T-å- D-n a-d-a- --------------- Två. Den andra. 0
Drie. Die derde. Tr-. -e--tr--j-. Tre. Den tredje. T-e- D-n t-e-j-. ---------------- Tre. Den tredje. 0
Vier. Die vierde. F-ra- -e- fj--de. Fyra. Den fjärde. F-r-. D-n f-ä-d-. ----------------- Fyra. Den fjärde. 0
Vyf. Die vyfde. F-m- --- f-m--. Fem. Den femte. F-m- D-n f-m-e- --------------- Fem. Den femte. 0
Ses. Die sesde. S-x.-Den--j-t-e. Sex. Den sjätte. S-x- D-n s-ä-t-. ---------------- Sex. Den sjätte. 0
Sewe. Die sewende. S-u. -en--jun--. Sju. Den sjunde. S-u- D-n s-u-d-. ---------------- Sju. Den sjunde. 0
Agt. Die agtste. Å-ta- D----------. Åtta. Den åttonde. Å-t-. D-n å-t-n-e- ------------------ Åtta. Den åttonde. 0
Nege. Die negende. Nio---e- ni----. Nio. Den nionde. N-o- D-n n-o-d-. ---------------- Nio. Den nionde. 0

Denke en taal

Ons denke word deur ons taal bepaal. Wanneer ons dink, “praat” ons met onsself. Ons taal beïnvloed dus ons siening van dinge. Maar kan ons ten spyte van verskillende tale almal dieselfde dink? Of dink ons anders omdat ons anders praat? Elke nasie het sy eie taal. In party tale is sekere woorde afwesig. Daar is mense wat nie tussen groen en blou onderskei nie. Hulle gebruik dieselfde woord vir albei kleure. En hulle sukkel meer om kleure uit te ken! Hulle kan nie verskillende skakerings en sekondêre kleure onderskei nie. Hulle sukkel om kleure te beskryf. Ander tale het net ’n paar woorde vir syfers. Dié tale se sprekers kan nie so goed tel nie. Daar is ook tale wat nie tussen links en regs onderskei nie. Hier praat die mense van noord en suid, oos en wes. Hulle het baie goeie geografiese oriëntering. Maar hulle verstaan nie die begrippe links en regs nie. Dis natuurlik nie net ons tale wat ons denke beïnvloed nie. Ons omgewing en daaglikse lewe vorm ook ons gedagtes. Watter rol speel taal dan? Beperk dit ons gedagtes? Of het ons net woorde vir wat ons dink? Wat is oorsaak en wat is gevolg? Al dié vrae bly onbeantwoord. Hulle hou breinnavorsers en taalkundiges besig. Maar die kwessie raak ons almal… Is jy wat jy praat?!