Ordliste

nn Numbers   »   hi संख्या

7 [sju]

Numbers

Numbers

७ [सात]

7 [saat]

संख्या

[sankhya]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Eg tel: मै- -ि-ता / ग------ूँ म-- ग-नत- / ग-नत- ह-- म-ं ग-न-ा / ग-न-ी ह-ँ --------------------- मैं गिनता / गिनती हूँ 0
m-i- --n-ta----i--t-e h-on main ginata / ginatee hoon m-i- g-n-t- / g-n-t-e h-o- -------------------------- main ginata / ginatee hoon
ein, to, tre एक- द---तीन एक, द-, त-न ए-, द-, त-न ----------- एक, दो, तीन 0
ek, d-,-t-en ek, do, teen e-, d-, t-e- ------------ ek, do, teen
Eg tel til tre. मै---ी- -- ग-नत- / ग---ी---ँ म-- त-न तक ग-नत- / ग-नत- ह-- म-ं त-न त- ग-न-ा / ग-न-ी ह-ँ ---------------------------- मैं तीन तक गिनता / गिनती हूँ 0
m--n te-- --- -in-ta-/-gina-e- --on main teen tak ginata / ginatee hoon m-i- t-e- t-k g-n-t- / g-n-t-e h-o- ----------------------------------- main teen tak ginata / ginatee hoon
Eg tel vidare: मै- आगे-ग-न-ा - --नती --ँ म-- आग- ग-नत- / ग-नत- ह-- म-ं आ-े ग-न-ा / ग-न-ी ह-ँ ------------------------- मैं आगे गिनता / गिनती हूँ 0
mai---a-e ---a-a - g-natee-ho-n main aage ginata / ginatee hoon m-i- a-g- g-n-t- / g-n-t-e h-o- ------------------------------- main aage ginata / ginatee hoon
fire, fem, seks, चार----ँ---छः च-र, प--च, छ- च-र- प-ँ-, छ- ------------- चार, पाँच, छः 0
c-aar,---a-ch---hhah chaar, paanch, chhah c-a-r- p-a-c-, c-h-h -------------------- chaar, paanch, chhah
sju, åtte, ni, सात- आठ---ौ स-त, आठ, न- स-त- आ-, न- ----------- सात, आठ, नौ 0
s--t--aat-- -au saat, aath, nau s-a-, a-t-, n-u --------------- saat, aath, nau
Eg tel. म-----न-ा / ---त- हूँ म-- ग-नत- / ग-नत- ह-- म-ं ग-न-ा / ग-न-ी ह-ँ --------------------- मैं गिनता / गिनती हूँ 0
m-in-gi---- - ---atee-hoon main ginata / ginatee hoon m-i- g-n-t- / g-n-t-e h-o- -------------------------- main ginata / ginatee hoon
Du tel. तु----न-े / ग---ी हो त-म ग-नत- / ग-नत- ह- त-म ग-न-े / ग-न-ी ह- -------------------- तुम गिनते / गिनती हो 0
t-m -i-a-e-- g-n---e -o tum ginate / ginatee ho t-m g-n-t- / g-n-t-e h- ----------------------- tum ginate / ginatee ho
Han tel. व- -ि-त---ै वह ग-नत- ह- व- ग-न-ा ह- ----------- वह गिनता है 0
vah -i--t- h-i vah ginata hai v-h g-n-t- h-i -------------- vah ginata hai
Ein. Den fyrste. ए----हल- --पहली-----ले एक. पहल- / पहल- / पहल- ए-. प-ल- / प-ल- / प-ल- ---------------------- एक. पहला / पहली / पहले 0
ek.-pa-al----pa-a----/ p-ha-e ek. pahala / pahalee / pahale e-. p-h-l- / p-h-l-e / p-h-l- ----------------------------- ek. pahala / pahalee / pahale
To. Den andre. दो- दूस---- दू-री----ू-रे द-. द-सर- / द-सर- / द-सर- द-. द-स-ा / द-स-ी / द-स-े ------------------------- दो. दूसरा / दूसरी / दूसरे 0
do.-do-sar-----o--a-ee /---osa-e do. doosara / doosaree / doosare d-. d-o-a-a / d-o-a-e- / d-o-a-e -------------------------------- do. doosara / doosaree / doosare
Tre. Den tredje. तीन.-त---ा / -ी--ी / -ीसरे त-न. त-सर- / त-सर- / त-सर- त-न- त-स-ा / त-स-ी / त-स-े -------------------------- तीन. तीसरा / तीसरी / तीसरे 0
tee-----es--- --t--sar-e-- t---are teen. teesara / teesaree / teesare t-e-. t-e-a-a / t-e-a-e- / t-e-a-e ---------------------------------- teen. teesara / teesaree / teesare
Fire. Den fjerde. चा-.-च--- / ---ी / चौथे च-र. च-थ- / च-थ- / च-थ- च-र- च-थ- / च-थ- / च-थ- ----------------------- चार. चौथा / चौथी / चौथे 0
c---r--chauth--/--h-u--e- / --a-the chaar. chautha / chauthee / chauthe c-a-r- c-a-t-a / c-a-t-e- / c-a-t-e ----------------------------------- chaar. chautha / chauthee / chauthe
Fem. Den femte. पा--- प----- --पा---- / -ा--वे प--च. प--चव- / प--चव- / प--चव- प-ँ-. प-ँ-व- / प-ँ-व- / प-ँ-व- ------------------------------ पाँच. पाँचवा / पाँचवी / पाँचवे 0
paa-ch- -a---ha-- - -a-nch--ee / pa-n--a-e paanch. paanchava / paanchavee / paanchave p-a-c-. p-a-c-a-a / p-a-c-a-e- / p-a-c-a-e ------------------------------------------ paanch. paanchava / paanchavee / paanchave
Seks. Den sjette. छ-.---ा-- -ठी-- छठे छ-. छठ- / छठ- / छठ- छ-. छ-ा / छ-ी / छ-े ------------------- छः. छठा / छठी / छठे 0
c-hah- c-h-tha /----a-h-- --chh---e chhah. chhatha / chhathee / chhathe c-h-h- c-h-t-a / c-h-t-e- / c-h-t-e ----------------------------------- chhah. chhatha / chhathee / chhathe
Sju. Den sjuande. सा---------/ -ातवी-/ स--वे स-त. स-तव- / स-तव- / स-तव- स-त- स-त-ा / स-त-ी / स-त-े -------------------------- सात. सातवा / सातवी / सातवे 0
s-at. sa-t-v- - s-a-a-e--- --at-ve saat. saatava / saatavee / saatave s-a-. s-a-a-a / s-a-a-e- / s-a-a-e ---------------------------------- saat. saatava / saatavee / saatave
Åtte. Den åttande. आठ--आठ-ा / ---ी-/--ठवे आठ. आठव- / आठव- / आठव- आ-. आ-व- / आ-व- / आ-व- ---------------------- आठ. आठवा / आठवी / आठवे 0
aa-h.-------a / aa-ha----/ aat-a-e aath. aathava / aathavee / aathave a-t-. a-t-a-a / a-t-a-e- / a-t-a-e ---------------------------------- aath. aathava / aathavee / aathave
Ni. Den niande. नौ.-नौ-ा / न--- - -ौवे न-. न-व- / न-व- / न-व- न-. न-व- / न-व- / न-व- ---------------------- नौ. नौवा / नौवी / नौवे 0
n--- -a----- na-vee-/ -a-ve nau. nauva / nauvee / nauve n-u- n-u-a / n-u-e- / n-u-e --------------------------- nau. nauva / nauvee / nauve

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.