Ordliste

nn In nature   »   hi प्रकृति में

26 [tjueseks]

In nature

In nature

२६ [छब्बीस]

26 [chhabbees]

प्रकृति में

[prakrti mein]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Ser du tårnet der borte? क्य- -ु--उस मी--र-क- द-ख-े-ह-? क--- त-- उ- म---- क- द---- ह-- क-य- त-म उ- म-न-र क- द-ख-े ह-? ------------------------------ क्या तुम उस मीनार को देखते हो? 0
k------ us-mee-a-r----dek---e h-? k-- t-- u- m------ k- d------ h-- k-a t-m u- m-e-a-r k- d-k-a-e h-? --------------------------------- kya tum us meenaar ko dekhate ho?
Ser du fjellet der borte? क--ा --म-उ- -ह----ो द---- हो? क--- त-- उ- प--- क- द---- ह-- क-य- त-म उ- प-ा- क- द-ख-े ह-? ----------------------------- क्या तुम उस पहाड को देखते हो? 0
kya-tu-----pa--a-----de-ha---h-? k-- t-- u- p----- k- d------ h-- k-a t-m u- p-h-a- k- d-k-a-e h-? -------------------------------- kya tum us pahaad ko dekhate ho?
Ser du landsbyen der borte? क्य- -ुम-उ- ---व--- दे-ते ह-? क--- त-- उ- ग--- क- द---- ह-- क-य- त-म उ- ग-ँ- क- द-ख-े ह-? ----------------------------- क्या तुम उस गाँव को देखते हो? 0
ky----- -s-g-anv ---d-kh--e-h-? k-- t-- u- g---- k- d------ h-- k-a t-m u- g-a-v k- d-k-a-e h-? ------------------------------- kya tum us gaanv ko dekhate ho?
Ser du elva der borte? क-य- --- -स नद--को द-ख-- --? क--- त-- उ- न-- क- द---- ह-- क-य- त-म उ- न-ी क- द-ख-े ह-? ---------------------------- क्या तुम उस नदी को देखते हो? 0
ky- tum--s na-ee-k----k--te-ho? k-- t-- u- n---- k- d------ h-- k-a t-m u- n-d-e k- d-k-a-e h-? ------------------------------- kya tum us nadee ko dekhate ho?
Ser du brua der borte? क--- तु- उस-पु--को------ ह-? क--- त-- उ- प-- क- द---- ह-- क-य- त-म उ- प-ल क- द-ख-े ह-? ---------------------------- क्या तुम उस पुल को देखते हो? 0
kya-t----- pul-ko -ekhate-h-? k-- t-- u- p-- k- d------ h-- k-a t-m u- p-l k- d-k-a-e h-? ----------------------------- kya tum us pul ko dekhate ho?
Ser du vatnet der borte? क------म -------र क- -े----ह-? क--- त-- उ- स---- क- द---- ह-- क-य- त-म उ- स-ो-र क- द-ख-े ह-? ------------------------------ क्या तुम उस सरोवर को देखते हो? 0
kya --- -- -arova--ko de---t- h-? k-- t-- u- s------ k- d------ h-- k-a t-m u- s-r-v-r k- d-k-a-e h-? --------------------------------- kya tum us sarovar ko dekhate ho?
Eg likar den fuglen der. म--े-वह---छी अच-छा ल-त- -ै म--- व- प--- अ---- ल--- ह- म-झ- व- प-छ- अ-्-ा ल-त- ह- -------------------------- मुझे वह पंछी अच्छा लगता है 0
m--h--v-----n--h----c-chh- -----a h-i m---- v-- p------- a------ l----- h-- m-j-e v-h p-n-h-e- a-h-h-a l-g-t- h-i ------------------------------------- mujhe vah panchhee achchha lagata hai
Eg likar det treet der. म--े--- -े-़-----ा-ल-ता -ै म--- व- प--- अ---- ल--- ह- म-झ- व- प-ड- अ-्-ा ल-त- ह- -------------------------- मुझे वह पेड़ अच्छा लगता है 0
mu-he-v-h pe---c---ha-l-g----hai m---- v-- p-- a------ l----- h-- m-j-e v-h p-d a-h-h-a l-g-t- h-i -------------------------------- mujhe vah ped achchha lagata hai
Eg likar denne steinen. म-----ह-प--थर -च्छ- -गत--है म--- य- प---- अ---- ल--- ह- म-झ- य- प-्-र अ-्-ा ल-त- ह- --------------------------- मुझे यह पत्थर अच्छा लगता है 0
mujhe---- ---th-r-ach-h-- --g-ta h-i m---- y-- p------ a------ l----- h-- m-j-e y-h p-t-h-r a-h-h-a l-g-t- h-i ------------------------------------ mujhe yah patthar achchha lagata hai
Eg likar den parken der. म-झ- व- -ा---च--- लग-- -ै म--- व- ब-- अ---- ल--- ह- म-झ- व- ब-ग अ-्-ा ल-त- ह- ------------------------- मुझे वह बाग अच्छा लगता है 0
m-j---v---b--g-a--chha-l---t---ai m---- v-- b--- a------ l----- h-- m-j-e v-h b-a- a-h-h-a l-g-t- h-i --------------------------------- mujhe vah baag achchha lagata hai
Eg likar den hagen der. म------ ब-ीच--अ-्-ा--ग----ै म--- व- ब---- अ---- ल--- ह- म-झ- व- ब-ी-ा अ-्-ा ल-त- ह- --------------------------- मुझे वह बगीचा अच्छा लगता है 0
mujh- va-----e--ha-a-hch-a-lag--a hai m---- v-- b------- a------ l----- h-- m-j-e v-h b-g-e-h- a-h-h-a l-g-t- h-i ------------------------------------- mujhe vah bageecha achchha lagata hai
Eg likar denne blomsten. मु----ह-फ-ल --्छ- ल-त- है म--- य- फ-- अ---- ल--- ह- म-झ- य- फ-ल अ-्-ा ल-त- ह- ------------------------- मुझे यह फूल अच्छा लगता है 0
mujhe-y-----o-- -c----a--ag-ta---i m---- y-- p---- a------ l----- h-- m-j-e y-h p-o-l a-h-h-a l-g-t- h-i ---------------------------------- mujhe yah phool achchha lagata hai
Eg synest det er fint. म-झ---ह---्छा ल-त- -ै म--- व- अ---- ल--- ह- म-झ- व- अ-्-ा ल-त- ह- --------------------- मुझे वह अच्छा लगता है 0
m-jh- --h-a-----a la-a-a---i m---- v-- a------ l----- h-- m-j-e v-h a-h-h-a l-g-t- h-i ---------------------------- mujhe vah achchha lagata hai
Eg synest det er interessant. मुझ--वह द---स्प-लग-ा--ै म--- व- द------ ल--- ह- म-झ- व- द-ल-स-प ल-त- ह- ----------------------- मुझे वह दिलचस्प लगता है 0
mu-h--v-h ---a-h-sp ------ -ai m---- v-- d-------- l----- h-- m-j-e v-h d-l-c-a-p l-g-t- h-i ------------------------------ mujhe vah dilachasp lagata hai
Eg synest det er nydeleg. मु-े वह--ुन्द- --ता--ै म--- व- स----- ल--- ह- म-झ- व- स-न-द- ल-त- ह- ---------------------- मुझे वह सुन्दर लगता है 0
m-j-e-vah --n----la--ta h-i m---- v-- s----- l----- h-- m-j-e v-h s-n-a- l-g-t- h-i --------------------------- mujhe vah sundar lagata hai
Eg synest det er stygt. मु-े वह ---------ा है म--- व- क---- ल--- ह- म-झ- व- क-र-प ल-त- ह- --------------------- मुझे वह कुरुप लगता है 0
muj-e-vah-kurup-la-----h-i m---- v-- k---- l----- h-- m-j-e v-h k-r-p l-g-t- h-i -------------------------- mujhe vah kurup lagata hai
Eg synest det er keisamt. मुझे व- नी---ल-ता-है म--- व- न--- ल--- ह- म-झ- व- न-र- ल-त- ह- -------------------- मुझे वह नीरस लगता है 0
mu-he -ah ne-ra- -----a-h-i m---- v-- n----- l----- h-- m-j-e v-h n-e-a- l-g-t- h-i --------------------------- mujhe vah neeras lagata hai
Eg synest det er frykteleg. मु-- व--ख--ब---ता -ै म--- व- ख--- ल--- ह- म-झ- व- ख-ा- ल-त- ह- -------------------- मुझे वह खराब लगता है 0
m-jh---ah k-a-----la-a-- -ai m---- v-- k------ l----- h-- m-j-e v-h k-a-a-b l-g-t- h-i ---------------------------- mujhe vah kharaab lagata hai

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.