Ordliste

nn Ute i naturen   »   hi प्रकृति में

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

२६ [छब्बीस]

26 [chhabbees]

प्रकृति में

prakrti mein

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Ser du tårnet der borte? क--ा-तुम-उस-------को द-ख---हो? क्_ तु_ उ_ मी__ को दे__ हो_ क-य- त-म उ- म-न-र क- द-ख-े ह-? ------------------------------ क्या तुम उस मीनार को देखते हो? 0
ky--tum -s--e--a-r--o-dek--te --? k__ t__ u_ m______ k_ d______ h__ k-a t-m u- m-e-a-r k- d-k-a-e h-? --------------------------------- kya tum us meenaar ko dekhate ho?
Ser du fjellet der borte? क-य- ----उ- प-ाड ----े-त- -ो? क्_ तु_ उ_ प__ को दे__ हो_ क-य- त-म उ- प-ा- क- द-ख-े ह-? ----------------------------- क्या तुम उस पहाड को देखते हो? 0
ky--tum ----ah-a---o--e----- -o? k__ t__ u_ p_____ k_ d______ h__ k-a t-m u- p-h-a- k- d-k-a-e h-? -------------------------------- kya tum us pahaad ko dekhate ho?
Ser du landsbyen der borte? क्या त-म--- -ाँ- क- दे----हो? क्_ तु_ उ_ गाँ_ को दे__ हो_ क-य- त-म उ- ग-ँ- क- द-ख-े ह-? ----------------------------- क्या तुम उस गाँव को देखते हो? 0
k-- --- -s--a-nv--o ---h--- ho? k__ t__ u_ g____ k_ d______ h__ k-a t-m u- g-a-v k- d-k-a-e h-? ------------------------------- kya tum us gaanv ko dekhate ho?
Ser du elva der borte? क्-- -----स --ी-को-----े--ो? क्_ तु_ उ_ न_ को दे__ हो_ क-य- त-म उ- न-ी क- द-ख-े ह-? ---------------------------- क्या तुम उस नदी को देखते हो? 0
k---tu- us--ade---o d-kh-t--h-? k__ t__ u_ n____ k_ d______ h__ k-a t-m u- n-d-e k- d-k-a-e h-? ------------------------------- kya tum us nadee ko dekhate ho?
Ser du brua der borte? क-या --म -----ल----दे--े---? क्_ तु_ उ_ पु_ को दे__ हो_ क-य- त-म उ- प-ल क- द-ख-े ह-? ---------------------------- क्या तुम उस पुल को देखते हो? 0
kya-t-m--s pul -o-de--a-e-ho? k__ t__ u_ p__ k_ d______ h__ k-a t-m u- p-l k- d-k-a-e h-? ----------------------------- kya tum us pul ko dekhate ho?
Ser du vatnet der borte? क-----ु--उस----व--क- --ख---हो? क्_ तु_ उ_ स___ को दे__ हो_ क-य- त-म उ- स-ो-र क- द-ख-े ह-? ------------------------------ क्या तुम उस सरोवर को देखते हो? 0
kya --m--- s-rov---k--d-k---- ho? k__ t__ u_ s______ k_ d______ h__ k-a t-m u- s-r-v-r k- d-k-a-e h-? --------------------------------- kya tum us sarovar ko dekhate ho?
Eg likar den fuglen der. म--े-वह ---ी ----- --त---ै मु_ व_ पं_ अ__ ल__ है म-झ- व- प-छ- अ-्-ा ल-त- ह- -------------------------- मुझे वह पंछी अच्छा लगता है 0
mujhe-v-h pa--h--e a-hc--- --ga----ai m____ v__ p_______ a______ l_____ h__ m-j-e v-h p-n-h-e- a-h-h-a l-g-t- h-i ------------------------------------- mujhe vah panchhee achchha lagata hai
Eg likar det treet der. म--े -ह-प--- ---छा--ग-ा--ै मु_ व_ पे_ अ__ ल__ है म-झ- व- प-ड- अ-्-ा ल-त- ह- -------------------------- मुझे वह पेड़ अच्छा लगता है 0
mu-he vah---d a-h---a --g--- --i m____ v__ p__ a______ l_____ h__ m-j-e v-h p-d a-h-h-a l-g-t- h-i -------------------------------- mujhe vah ped achchha lagata hai
Eg likar denne steinen. मु-- -- प--थ- -च--ा-ल--ा--ै मु_ य_ प___ अ__ ल__ है म-झ- य- प-्-र अ-्-ा ल-त- ह- --------------------------- मुझे यह पत्थर अच्छा लगता है 0
m--he---h --t-h-r -----ha-lag--a -ai m____ y__ p______ a______ l_____ h__ m-j-e y-h p-t-h-r a-h-h-a l-g-t- h-i ------------------------------------ mujhe yah patthar achchha lagata hai
Eg likar den parken der. मु-- -ह--ाग-अ--छा----ा--ै मु_ व_ बा_ अ__ ल__ है म-झ- व- ब-ग अ-्-ा ल-त- ह- ------------------------- मुझे वह बाग अच्छा लगता है 0
muj-e --h---ag a-h---a---g-t--hai m____ v__ b___ a______ l_____ h__ m-j-e v-h b-a- a-h-h-a l-g-t- h-i --------------------------------- mujhe vah baag achchha lagata hai
Eg likar den hagen der. म--े-वह ब---- अच-----ग----ै मु_ व_ ब__ अ__ ल__ है म-झ- व- ब-ी-ा अ-्-ा ल-त- ह- --------------------------- मुझे वह बगीचा अच्छा लगता है 0
m--h--va- bag-ec-a a----ha ---a-a-h-i m____ v__ b_______ a______ l_____ h__ m-j-e v-h b-g-e-h- a-h-h-a l-g-t- h-i ------------------------------------- mujhe vah bageecha achchha lagata hai
Eg likar denne blomsten. मुझे--ह फू--अ--छ--लगता है मु_ य_ फू_ अ__ ल__ है म-झ- य- फ-ल अ-्-ा ल-त- ह- ------------------------- मुझे यह फूल अच्छा लगता है 0
m--h----- --------h-h---l-g--a --i m____ y__ p____ a______ l_____ h__ m-j-e y-h p-o-l a-h-h-a l-g-t- h-i ---------------------------------- mujhe yah phool achchha lagata hai
Eg synest det er fint. म-झे-व- अच्छ-------है मु_ व_ अ__ ल__ है म-झ- व- अ-्-ा ल-त- ह- --------------------- मुझे वह अच्छा लगता है 0
muj---v--------ha-l--a-----i m____ v__ a______ l_____ h__ m-j-e v-h a-h-h-a l-g-t- h-i ---------------------------- mujhe vah achchha lagata hai
Eg synest det er interessant. म-झे -ह-द--च--- ल-----ै मु_ व_ दि____ ल__ है म-झ- व- द-ल-स-प ल-त- ह- ----------------------- मुझे वह दिलचस्प लगता है 0
m-jhe-va--di-a-h-sp--ag--- hai m____ v__ d________ l_____ h__ m-j-e v-h d-l-c-a-p l-g-t- h-i ------------------------------ mujhe vah dilachasp lagata hai
Eg synest det er nydeleg. मु------सु---र --ता--ै मु_ व_ सु___ ल__ है म-झ- व- स-न-द- ल-त- ह- ---------------------- मुझे वह सुन्दर लगता है 0
mu----v-h sunda--l-gat- hai m____ v__ s_____ l_____ h__ m-j-e v-h s-n-a- l-g-t- h-i --------------------------- mujhe vah sundar lagata hai
Eg synest det er stygt. म-झे--- -ुर-प--गत- है मु_ व_ कु__ ल__ है म-झ- व- क-र-प ल-त- ह- --------------------- मुझे वह कुरुप लगता है 0
m---e vah -u-u--laga---hai m____ v__ k____ l_____ h__ m-j-e v-h k-r-p l-g-t- h-i -------------------------- mujhe vah kurup lagata hai
Eg synest det er keisamt. म-झ- ----ीरस लगत--है मु_ व_ नी__ ल__ है म-झ- व- न-र- ल-त- ह- -------------------- मुझे वह नीरस लगता है 0
mujh- vah-neera--laga----ai m____ v__ n_____ l_____ h__ m-j-e v-h n-e-a- l-g-t- h-i --------------------------- mujhe vah neeras lagata hai
Eg synest det er frykteleg. मुझ---ह खर-ब लगता-है मु_ व_ ख__ ल__ है म-झ- व- ख-ा- ल-त- ह- -------------------- मुझे वह खराब लगता है 0
mu--e -ah-kh--aa- l--at--hai m____ v__ k______ l_____ h__ m-j-e v-h k-a-a-b l-g-t- h-i ---------------------------- mujhe vah kharaab lagata hai

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.