Ordliste

nn big – small   »   hi बड़ा – छोटा

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

६८ [अड़सठ]

68 [adasath]

बड़ा – छोटा

[bada – chhota]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
stor og liten बड़--औ- ---ा ब-- औ- छ--- ब-ा औ- छ-ट- ----------- बड़ा और छोटा 0
bad- -u--c-ho-a b--- a-- c----- b-d- a-r c-h-t- --------------- bada aur chhota
Elefanten er stor. हाथ---ड़ा--ो-ा -ै ह--- ब--- ह--- ह- ह-थ- ब-़- ह-त- ह- ----------------- हाथी बड़ा होता है 0
h-a-he- --da ho---h-i h------ b--- h--- h-- h-a-h-e b-d- h-t- h-i --------------------- haathee bada hota hai
Musa er lita. चूह- -ोट---ोता--ै च--- छ--- ह--- ह- च-ह- छ-ट- ह-त- ह- ----------------- चूहा छोटा होता है 0
ch-oha-chh-ta-ho-a-hai c----- c----- h--- h-- c-o-h- c-h-t- h-t- h-i ---------------------- chooha chhota hota hai
mørk og lys अं-े-ा--र-प्र-ाश अ----- औ- प----- अ-ध-र- औ- प-र-ा- ---------------- अंधेरा और प्रकाश 0
and-e-a -ur-pr-k---h a------ a-- p------- a-d-e-a a-r p-a-a-s- -------------------- andhera aur prakaash
Natta er mørk. रा--अ-ध-र---ो-- है र-- अ----- ह--- ह- र-त अ-ध-र- ह-त- ह- ------------------ रात अंधेरी होती है 0
r--t --dheree-h--ee-h-i r--- a------- h---- h-- r-a- a-d-e-e- h-t-e h-i ----------------------- raat andheree hotee hai
Dagen er lys. द-न----का-म- होत--है द-- प------- ह--- ह- द-न प-र-ा-म- ह-त- ह- -------------------- दिन प्रकाशमय होता है 0
d-n p-akaa--a-ay---t--h-i d-- p----------- h--- h-- d-n p-a-a-s-a-a- h-t- h-i ------------------------- din prakaashamay hota hai
gamal og ung बू-़- - बू--ी-/-ब-ढ़------ु-ा ब---- / ब---- / ब---- औ- य--- ब-ढ-ा / ब-ढ-ी / ब-ढ-े औ- य-व- ----------------------------- बूढ़ा / बूढ़ी / बूढ़े और युवा 0
b----a / b-odh-e---b---he-au-----a b----- / b------ / b----- a-- y--- b-o-h- / b-o-h-e / b-o-h- a-r y-v- ---------------------------------- boodha / boodhee / boodhe aur yuva
Bestefar vår er veldig gamal. ह--र- द-------त---ढ़--हैं ह---- द--- ब--- ब---- ह-- ह-ा-े द-द- ब-ु- ब-ढ-े ह-ं ------------------------- हमारे दादा बहुत बूढ़े हैं 0
h--aar- ---da-b-hu---oo--e----n h------ d---- b---- b----- h--- h-m-a-e d-a-a b-h-t b-o-h- h-i- ------------------------------- hamaare daada bahut boodhe hain
For sytti år sidan var han ung. ७०-वर-ष --ल---- -- यु-ा--े ७- व--- प--- व- भ- य--- थ- ७- व-्- प-ल- व- भ- य-व- थ- -------------------------- ७० वर्ष पहले वे भी युवा थे 0
7--va----pa---e -e bhe---uv- -he 7- v---- p----- v- b--- y--- t-- 7- v-r-h p-h-l- v- b-e- y-v- t-e -------------------------------- 70 varsh pahale ve bhee yuva the
fin og stygg स-न्द- -- क-र-प स----- औ- क---- स-न-द- औ- क-र-प --------------- सुन्दर और कुरुप 0
s--dar ----k---p s----- a-- k---- s-n-a- a-r k-r-p ---------------- sundar aur kurup
Sumarfuglen er fin. त-तली--ुन्द- होत- -ै त---- स----- ह--- ह- त-त-ी स-न-द- ह-त- ह- -------------------- तितली सुन्दर होती है 0
ti--l-- -und-r ho-e---ai t------ s----- h---- h-- t-t-l-e s-n-a- h-t-e h-i ------------------------ titalee sundar hotee hai
Edderkoppen er stygg. म-ड़--कुरुप-ह-ती -ै म--- क---- ह--- ह- म-ड़- क-र-प ह-त- ह- ------------------ मकड़ी कुरुप होती है 0
ma--d-e --ru--h-te- h-i m------ k---- h---- h-- m-k-d-e k-r-p h-t-e h-i ----------------------- makadee kurup hotee hai
tjukk og tynn म--- /---ट----मोटे-औ--प----/-पतली /----े म--- / म--- / म--- औ- प--- / प--- / प--- म-ट- / म-ट- / म-ट- औ- प-ल- / प-ल- / प-ल- ---------------------------------------- मोटा / मोटी / मोटे और पतला / पतली / पतले 0
mota --mo--- /---t- au- -at-l- / -at-le--/--a---e m--- / m---- / m--- a-- p----- / p------ / p----- m-t- / m-t-e / m-t- a-r p-t-l- / p-t-l-e / p-t-l- ------------------------------------------------- mota / motee / mote aur patala / patalee / patale
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. १-- -ि---व--ी-स्त्र----टी-ह--ी -ै १-- क--- व--- स----- म--- ह--- ह- १-० क-ल- व-ल- स-त-र- म-ट- ह-त- ह- --------------------------------- १०० किलो वाली स्त्री मोटी होती है 0
100 ki----a-lee stre- ----- ho-ee -ai 1-- k--- v----- s---- m---- h---- h-- 1-0 k-l- v-a-e- s-r-e m-t-e h-t-e h-i ------------------------------------- 100 kilo vaalee stree motee hotee hai
Ein mann på femti kilo er tynn. ५--क--- -ाला-आदम- -त-ा ह-त- -ै ५- क--- व--- आ--- प--- ह--- ह- ५- क-ल- व-ल- आ-म- प-ल- ह-त- ह- ------------------------------ ५० किलो वाला आदमी पतला होता है 0
5- -i----aa-- -a-am-e-patala --ta-h-i 5- k--- v---- a------ p----- h--- h-- 5- k-l- v-a-a a-d-m-e p-t-l- h-t- h-i ------------------------------------- 50 kilo vaala aadamee patala hota hai
dyr og billeg मह----औ------ा म---- औ- स---- म-ं-ा औ- स-्-ा -------------- महंगा और सस्ता 0
m-h---- a-r---sta m------ a-- s---- m-h-n-a a-r s-s-a ----------------- mahanga aur sasta
Bilen er dyr. ग-ड------ग---ै ग---- म---- ह- ग-ड-ी म-ं-ी ह- -------------- गाड़ी महंगी है 0
g------m-ha--ee-h-i g----- m------- h-- g-a-e- m-h-n-e- h-i ------------------- gaadee mahangee hai
Avisa er billeg. अखबा- स-----है अ---- स---- ह- अ-ब-र स-्-ा ह- -------------- अखबार सस्ता है 0
a-h-baar sas-a-h-i a------- s---- h-- a-h-b-a- s-s-a h-i ------------------ akhabaar sasta hai

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...