Ordliste

nn Ferieaktivitetar   »   hi छुट्टियों में क्या करें

48 [førtiåtte]

Ferieaktivitetar

Ferieaktivitetar

४८ [अ़ड़तालीस]

48 [adataalees]

छुट्टियों में क्या करें

chhuttiyon mein kya karen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Er stranda rein? क-या--ि-ा-ा -ाफ़ है? क्_ कि__ सा_ है_ क-य- क-न-र- स-फ- ह-? -------------------- क्या किनारा साफ़ है? 0
kya--i-aar- --af-h--? k__ k______ s___ h___ k-a k-n-a-a s-a- h-i- --------------------- kya kinaara saaf hai?
Går det an å bade der? क-य- ---ँ-----सकते हैं? क्_ व_ तै_ स__ हैं_ क-य- व-ा- त-र स-त- ह-ं- ----------------------- क्या वहाँ तैर सकते हैं? 0
k-- vahaan-t-i--sa-a-e -ain? k__ v_____ t___ s_____ h____ k-a v-h-a- t-i- s-k-t- h-i-? ---------------------------- kya vahaan tair sakate hain?
Er det ikkje farleg å bade der? व-ाँ---र-े मे---ो- खत-- त--नह-ं-ह-? व_ तै__ में को_ ख__ तो न_ है_ व-ा- त-र-े म-ं क-ई ख-र- त- न-ी- ह-? ----------------------------------- वहाँ तैरने में कोई खतरा तो नहीं है? 0
v-ha-n t------ ---- --e- kha-a-- -----h-n-hai? v_____ t______ m___ k___ k______ t_ n____ h___ v-h-a- t-i-a-e m-i- k-e- k-a-a-a t- n-h-n h-i- ---------------------------------------------- vahaan tairane mein koee khatara to nahin hai?
Går det an å leige ein parasoll der? क-य--य-ाँ -ॅ-ा----किराये प-------क-े--ै-? क्_ य_ पॅ___ कि__ प_ मि_ स__ हैं_ क-य- य-ा- प-र-स-ल क-र-य- प- म-ल स-त- ह-ं- ----------------------------------------- क्या यहाँ पॅरासोल किराये पर मिल सकते हैं? 0
kya y--a-n-p-i----ol -i-a-y- p-- -il s-k------i-? k__ y_____ p________ k______ p__ m__ s_____ h____ k-a y-h-a- p-i-a-s-l k-r-a-e p-r m-l s-k-t- h-i-? ------------------------------------------------- kya yahaan pairaasol kiraaye par mil sakate hain?
Går det an å leige ein liggjestol her? क्------ँ-----कुर----किर-य- -र-म-- सक-- ह-? क्_ य_ डे_____ कि__ प_ मि_ स__ है_ क-य- य-ा- ड-क-क-र-स- क-र-य- प- म-ल स-त- ह-? ------------------------------------------- क्या यहाँ डेक-कुर्सी किराये पर मिल सकती है? 0
k----ahaa- --k-ku--e------a----ar -il---k---e-ha-? k__ y_____ d_________ k______ p__ m__ s______ h___ k-a y-h-a- d-k-k-r-e- k-r-a-e p-r m-l s-k-t-e h-i- -------------------------------------------------- kya yahaan dek-kursee kiraaye par mil sakatee hai?
Går det an å leige ein båt her? क्-- य-ा- -ाव---राये -- -ि- -कती-है? क्_ य_ ना_ कि__ प_ मि_ स__ है_ क-य- य-ा- न-व क-र-य- प- म-ल स-त- ह-? ------------------------------------ क्या यहाँ नाव किराये पर मिल सकती है? 0
k-- -ah-a- naav-kiraay- pa- m-- ---atee --i? k__ y_____ n___ k______ p__ m__ s______ h___ k-a y-h-a- n-a- k-r-a-e p-r m-l s-k-t-e h-i- -------------------------------------------- kya yahaan naav kiraaye par mil sakatee hai?
Eg vil gjerne surfe. म--े-स------न- -ै मु_ स__ क__ है म-झ- स-्- क-न- ह- ----------------- मुझे सर्फ़ करना है 0
mujh- s-r--ka-an- -ai m____ s___ k_____ h__ m-j-e s-r- k-r-n- h-i --------------------- mujhe sarf karana hai
Eg vil gjerne dykke. मुझ--ग-ता---ान---ै मु_ गो_ ल__ है म-झ- ग-त- ल-ा-ा ह- ------------------ मुझे गोता लगाना है 0
mujh- -ota -agaa-a --i m____ g___ l______ h__ m-j-e g-t- l-g-a-a h-i ---------------------- mujhe gota lagaana hai
Eg vil gjerne stå på vasski. म--- ---र--्--इ-- --न---ै मु_ वॉ__ स्___ क__ है म-झ- व-ट- स-क-इ-ग क-न- ह- ------------------------- मुझे वॉटर स्कीइंग करना है 0
m-jhe-v-t-r---------ka-a-a h-i m____ v____ s______ k_____ h__ m-j-e v-t-r s-e-i-g k-r-n- h-i ------------------------------ mujhe votar skeeing karana hai
Går det an å leige surfebrett her? क-य--स-्फ़-ब-र-ड-कि---े प- -ि- स--- -ै? क्_ स______ कि__ प_ मि_ स__ है_ क-य- स-्---ो-्- क-र-य- प- म-ल स-त- ह-? -------------------------------------- क्या सर्फ़-बोर्ड किराये पर मिल सकता है? 0
ky- sar---ord -i--ay- --r--il sakata--a-? k__ s________ k______ p__ m__ s_____ h___ k-a s-r---o-d k-r-a-e p-r m-l s-k-t- h-i- ----------------------------------------- kya sarf-bord kiraaye par mil sakata hai?
Går det an å leige dykkarutstyr her? क्-- ---- -्--ब--ग--र ----य- पर म----क-ा---? क्_ य_ स्______ कि__ प_ मि_ स__ है_ क-य- य-ा- स-क-ब---ी-र क-र-य- प- म-ल स-त- ह-? -------------------------------------------- क्या यहाँ स्कूबा-गीअर किराये पर मिल सकता है? 0
kya---h-an -ko--a--e--r --raaye-par mi- sak--a-h-i? k__ y_____ s___________ k______ p__ m__ s_____ h___ k-a y-h-a- s-o-b---e-a- k-r-a-e p-r m-l s-k-t- h-i- --------------------------------------------------- kya yahaan skooba-geear kiraaye par mil sakata hai?
Går det an å leige vasski her? क--ा यह-ँ--ॉ---स----़-क--ा-े--र -िल-स-त- -ै-? क्_ य_ वॉ__ स्__ कि__ प_ मि_ स__ हैं_ क-य- य-ा- व-ट- स-क-ज- क-र-य- प- म-ल स-त- ह-ं- --------------------------------------------- क्या यहाँ वॉटर स्कीज़ किराये पर मिल सकते हैं? 0
kya-ya--a- v-tar sk-e- kir-a-e-pa----- ---a----ai-? k__ y_____ v____ s____ k______ p__ m__ s_____ h____ k-a y-h-a- v-t-r s-e-z k-r-a-e p-r m-l s-k-t- h-i-? --------------------------------------------------- kya yahaan votar skeez kiraaye par mil sakate hain?
Eg er nybegynnar. म-ं क-व- -----हा - र----ूँ मैं के__ सी_ र_ / र_ हूँ म-ं क-व- स-ख र-ा / र-ी ह-ँ -------------------------- मैं केवल सीख रहा / रही हूँ 0
ma-- kev---s--kh----- --r-h---h--n m___ k____ s____ r___ / r____ h___ m-i- k-v-l s-e-h r-h- / r-h-e h-o- ---------------------------------- main keval seekh raha / rahee hoon
Eg er middels flink. मै------र- ह-ँ मैं सा___ हूँ म-ं स-ध-र- ह-ँ -------------- मैं साधारण हूँ 0
m----s-adha-r-n ---n m___ s_________ h___ m-i- s-a-h-a-a- h-o- -------------------- main saadhaaran hoon
Eg kan dette ganske bra. मुझ- बहु- -च--ी-तर------ता-है मु_ ब__ अ__ त__ से आ_ है म-झ- ब-ु- अ-्-ी त-ह स- आ-ा ह- ----------------------------- मुझे बहुत अच्छी तरह से आता है 0
m-jh- -ah---ac-c-h-- ta-a- s--a-t--h-i m____ b____ a_______ t____ s_ a___ h__ m-j-e b-h-t a-h-h-e- t-r-h s- a-t- h-i -------------------------------------- mujhe bahut achchhee tarah se aata hai
Kvar er skiheisen? स-क----फ़-ट-क--ँ-ह-? स्_____ क_ है_ स-क---ि-्- क-ा- ह-? ------------------- स्की-लिफ़्ट कहाँ है? 0
ske---i-t kah--n -a-? s________ k_____ h___ s-e---i-t k-h-a- h-i- --------------------- skee-lift kahaan hai?
Har du med deg ski? क्य- त--्हा-े -ा-----ीज--है-? क्_ तु___ पा_ स्__ हैं_ क-य- त-म-ह-र- प-स स-क-ज- ह-ं- ----------------------------- क्या तुम्हारे पास स्कीज़ हैं? 0
ky--t-mh-a----aa--s-ee- -a--? k__ t_______ p___ s____ h____ k-a t-m-a-r- p-a- s-e-z h-i-? ----------------------------- kya tumhaare paas skeez hain?
Har du med deg skistøvlar? क-या तु-्ह-रे-पास--्क--शूज़ -ैं? क्_ तु___ पा_ स्____ हैं_ क-य- त-म-ह-र- प-स स-क---ू-़ ह-ं- -------------------------------- क्या तुम्हारे पास स्की-शूज़ हैं? 0
kya-tum---re p--s s-e--s---z --in? k__ t_______ p___ s_________ h____ k-a t-m-a-r- p-a- s-e---h-o- h-i-? ---------------------------------- kya tumhaare paas skee-shooz hain?

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.