Ordliste

nn giving reasons   »   hi किसी बात का स्पष्टीकरण करना १

75 [syttifem]

giving reasons

giving reasons

७५ [पचहत्तर]

75 [pachahattar]

किसी बात का स्पष्टीकरण करना १

[kisee baat ka spashteekaran karana 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? आ- क---ं ---ं-आत--/-----ह--? आ- क---- न--- आ-- / आ-- ह--- आ- क-य-ं न-ी- आ-े / आ-ी ह-ं- ---------------------------- आप क्यों नहीं आते / आती हैं? 0
a-p-k------hi---a---/ aate- h-i-? a-- k--- n---- a--- / a---- h---- a-p k-o- n-h-n a-t- / a-t-e h-i-? --------------------------------- aap kyon nahin aate / aatee hain?
Vêret er så dårleg. मौ-म ---ना-खराब--ै म--- क---- ख--- ह- म-स- क-त-ा ख-ा- ह- ------------------ मौसम कितना खराब है 0
maus----itana kha---b -ai m----- k----- k------ h-- m-u-a- k-t-n- k-a-a-b h-i ------------------------- mausam kitana kharaab hai
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. म-- नहीं-आ-र-ा-- -ह----- --य-----मौस-----त--र----ै म-- न--- आ र-- / र-- ह-- क------ म--- ब--- ख--- ह- म-ं न-ी- आ र-ा / र-ी ह-ँ क-य-ं-ि म-स- ब-ु- ख-ा- ह- -------------------------------------------------- मैं नहीं आ रहा / रही हूँ क्योंकि मौसम बहुत खराब है 0
ma-n--ah-n -- r-h-----a----hoon-k--------u-a- b--ut -h--aab hai m--- n---- a- r--- / r---- h--- k----- m----- b---- k------ h-- m-i- n-h-n a- r-h- / r-h-e h-o- k-o-k- m-u-a- b-h-t k-a-a-b h-i --------------------------------------------------------------- main nahin aa raha / rahee hoon kyonki mausam bahut kharaab hai
Kvifor kjem han ikkje? वह क---- -ह---आ ---? व- क---- न--- आ र--- व- क-य-ं न-ी- आ र-ा- -------------------- वह क्यों नहीं आ रहा? 0
vah k--- -ah---aa----a? v-- k--- n---- a- r---- v-h k-o- n-h-n a- r-h-? ----------------------- vah kyon nahin aa raha?
Han er ikkje invitert. वह आ-ंत्-ि--न-ी--है व- आ------- न--- ह- व- आ-ं-्-ि- न-ी- ह- ------------------- वह आमंत्रित नहीं है 0
v-h -a---tri- -a-in---i v-- a-------- n---- h-- v-h a-m-n-r-t n-h-n h-i ----------------------- vah aamantrit nahin hai
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. व---ह---आ-रह---्य-ं-ि उ-- ---ाय- नहीं ग-- -ै व- न--- आ र-- क------ उ-- ब----- न--- ग-- ह- व- न-ी- आ र-ा क-य-ं-ि उ-े ब-ल-य- न-ी- ग-ा ह- -------------------------------------------- वह नहीं आ रहा क्योंकि उसे बुलाया नहीं गया है 0
va--n---- aa ---- --o-ki u-e -ul-a-a---h-n-gaya-hai v-- n---- a- r--- k----- u-- b------ n---- g--- h-- v-h n-h-n a- r-h- k-o-k- u-e b-l-a-a n-h-n g-y- h-i --------------------------------------------------- vah nahin aa raha kyonki use bulaaya nahin gaya hai
Kvifor kjem du ikkje? त-- क------हीं -त--/ --- ह-? त-- क---- न--- आ-- / आ-- ह-- त-म क-य-ं न-ी- आ-े / आ-ी ह-? ---------------------------- तुम क्यों नहीं आते / आती हो? 0
tum-kyo---ahi- aat--- -a-e----? t-- k--- n---- a--- / a---- h-- t-m k-o- n-h-n a-t- / a-t-e h-? ------------------------------- tum kyon nahin aate / aatee ho?
Eg har ikkje tid. म-र--प-स -मय----ं--ै म--- प-- स-- न--- ह- म-र- प-स स-य न-ी- ह- -------------------- मेरे पास समय नहीं है 0
me-e p--- -------ah-n-hai m--- p--- s---- n---- h-- m-r- p-a- s-m-y n-h-n h-i ------------------------- mere paas samay nahin hai
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. मै- न----आ--हा --रह--------- मे---पा---म--नहीं--ै म-- न--- आ र-- / र-- क------ म--- प-- स-- न--- ह- म-ं न-ी- आ र-ा / र-ी क-य-ं-ि म-र- प-स स-य न-ी- ह- ------------------------------------------------- मैं नहीं आ रहा / रही क्योंकि मेरे पास समय नहीं है 0
m-i- nah-n -- -aha - ---ee ky---- ------a---sa-ay----i- -ai m--- n---- a- r--- / r---- k----- m--- p--- s---- n---- h-- m-i- n-h-n a- r-h- / r-h-e k-o-k- m-r- p-a- s-m-y n-h-n h-i ----------------------------------------------------------- main nahin aa raha / rahee kyonki mere paas samay nahin hai
Kvifor blir du ikkje? त-म क---ं -----र--जा---- -ाती हो? त-- क---- न--- र- ज--- / ज--- ह-- त-म क-य-ं न-ी- र- ज-त- / ज-त- ह-? --------------------------------- तुम क्यों नहीं रह जाते / जाती हो? 0
t-m-kyo- n--in-rah-j--te-- ja------o? t-- k--- n---- r-- j---- / j----- h-- t-m k-o- n-h-n r-h j-a-e / j-a-e- h-? ------------------------------------- tum kyon nahin rah jaate / jaatee ho?
Eg må jobbe. म--- -भ----म--र----ै म--- अ-- क-- क--- ह- म-झ- अ-ी क-म क-न- ह- -------------------- मुझे अभी काम करना है 0
m---e---h-e --am ---an- h-i m---- a---- k--- k----- h-- m-j-e a-h-e k-a- k-r-n- h-i --------------------------- mujhe abhee kaam karana hai
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. मै- --ी- रह-स-ता---स-ती -्---कि मु---------म कर-ा है म-- न--- र- स--- / स--- क------ म--- अ-- क-- क--- ह- म-ं न-ी- र- स-त- / स-त- क-य-ं-ि म-झ- अ-ी क-म क-न- ह- ---------------------------------------------------- मैं नहीं रह सकता / सकती क्योंकि मुझे अभी काम करना है 0
mai--n--in---h -----a-- -ak--ee --on-i----h----h-- --am-k-ran--hai m--- n---- r-- s----- / s------ k----- m---- a---- k--- k----- h-- m-i- n-h-n r-h s-k-t- / s-k-t-e k-o-k- m-j-e a-h-e k-a- k-r-n- h-i ------------------------------------------------------------------ main nahin rah sakata / sakatee kyonki mujhe abhee kaam karana hai
Kvifor går du allereie? आप--भ- स--ही---यो--जा-रह- /--ह---ैं? आ- अ-- स- ह- क---- ज- र-- / र-- ह--- आ- अ-ी स- ह- क-य-ं ज- र-े / र-ी ह-ं- ------------------------------------ आप अभी से ही क्यों जा रहे / रही हैं? 0
a-- abh-- -- he- ky-- ja-r--e-- -ahee-h---? a-- a---- s- h-- k--- j- r--- / r---- h---- a-p a-h-e s- h-e k-o- j- r-h- / r-h-e h-i-? ------------------------------------------- aap abhee se hee kyon ja rahe / rahee hain?
Eg er trøytt. मैं----गय- / गय----ँ म-- थ- ग-- / ग-- ह-- म-ं थ- ग-ा / ग-ी ह-ँ -------------------- मैं थक गया / गयी हूँ 0
m-in--ha- gaya---g-ye-----n m--- t--- g--- / g---- h--- m-i- t-a- g-y- / g-y-e h-o- --------------------------- main thak gaya / gayee hoon
Eg går fordi eg er trøytt. मै- -- --ा / र------ क---ंक--मैं -क-गया --गयी हूँ म-- ज- र-- / र-- ह-- क------ म-- थ- ग-- / ग-- ह-- म-ं ज- र-ा / र-ी ह-ँ क-य-ं-ि म-ं थ- ग-ा / ग-ी ह-ँ ------------------------------------------------- मैं जा रहा / रही हूँ क्योंकि मैं थक गया / गयी हूँ 0
m-i---a -ah--/ -a-----oon-ky-nki -ai- thak-g--- - g-yee-h--n m--- j- r--- / r---- h--- k----- m--- t--- g--- / g---- h--- m-i- j- r-h- / r-h-e h-o- k-o-k- m-i- t-a- g-y- / g-y-e h-o- ------------------------------------------------------------ main ja raha / rahee hoon kyonki main thak gaya / gayee hoon
Kvifor køyrer du allereie no? आप अ----े-ही---यो--जा-रहे-/--ह- हैं? आ- अ-- स- ह- क---- ज- र-- / र-- ह--- आ- अ-ी स- ह- क-य-ं ज- र-े / र-ी ह-ं- ------------------------------------ आप अभी से ही क्यों जा रहे / रही हैं? 0
a-p-abhe---- -e--k-o- -- -a-e-/-rahee-ha--? a-- a---- s- h-- k--- j- r--- / r---- h---- a-p a-h-e s- h-e k-o- j- r-h- / r-h-e h-i-? ------------------------------------------- aap abhee se hee kyon ja rahe / rahee hain?
Det er seint. देर ---चुक---ै द-- ह- च--- ह- द-र ह- च-क- ह- -------------- देर हो चुकी है 0
der h- -huk-- h-i d-- h- c----- h-- d-r h- c-u-e- h-i ----------------- der ho chukee hai
Eg køyrer fordi det er seint. मैं----ा-/ --ती -ू---्-ो-कि-पहल--से -ी-देर -ो -ु-ी है म-- च--- / च--- ह-- क------ प--- स- ह- द-- ह- च--- ह- म-ं च-त- / च-त- ह-ँ क-य-ं-ि प-ल- स- ह- द-र ह- च-क- ह- ----------------------------------------------------- मैं चलता / चलती हूँ क्योंकि पहले से ही देर हो चुकी है 0
main c---a-- / --al-te--h-on----n-- p-h-l---------de- -o-chu--e --i m--- c------ / c------- h--- k----- p----- s- h-- d-- h- c----- h-- m-i- c-a-a-a / c-a-a-e- h-o- k-o-k- p-h-l- s- h-e d-r h- c-u-e- h-i ------------------------------------------------------------------- main chalata / chalatee hoon kyonki pahale se hee der ho chukee hai

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...