Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   ka კუთვნილებითი ნაცვალსახელები 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [სამოცდაექვსი]

66 [samotsdaekvsi]

კუთვნილებითი ნაცვალსახელები 1

[k'utvnilebiti natsvalsakhelebi 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
eg - min მ- - ჩე-ი მ- – ჩ--- მ- – ჩ-მ- --------- მე – ჩემი 0
me ---hemi m- – c---- m- – c-e-i ---------- me – chemi
Eg finn ikkje nøkkelen min. ჩ-----ა--ღ-ბ- -ე- -----ობ. ჩ--- გ------- ვ-- ვ------- ჩ-მ- გ-ს-ღ-ბ- ვ-რ ვ-ო-ლ-ბ- -------------------------- ჩემს გასაღებს ვერ ვპოულობ. 0
ch-m- -asa---b- ve--vp'-u--b. c---- g-------- v-- v-------- c-e-s g-s-g-e-s v-r v-'-u-o-. ----------------------------- chems gasaghebs ver vp'oulob.
Eg finn ikkje billetten min. ჩემს-ბ---თ--ვე--ვპოულო-. ჩ--- ბ----- ვ-- ვ------- ჩ-მ- ბ-ლ-თ- ვ-რ ვ-ო-ლ-ბ- ------------------------ ჩემს ბილეთს ვერ ვპოულობ. 0
che-s b--et---e-----o---b. c---- b----- v-- v-------- c-e-s b-l-t- v-r v-'-u-o-. -------------------------- chems bilets ver vp'oulob.
du - din შ---- --ნი შ-- – შ--- შ-ნ – შ-ნ- ---------- შენ – შენი 0
sh-n – -h-ni s--- – s---- s-e- – s-e-i ------------ shen – sheni
Har du funne nøkkelen din? იპო----ენი---ს----ი? ი---- შ--- გ-------- ი-ო-ე შ-ნ- გ-ს-ღ-ბ-? -------------------- იპოვე შენი გასაღები? 0
i-'--e --------s-g-eb-? i----- s---- g--------- i-'-v- s-e-i g-s-g-e-i- ----------------------- ip'ove sheni gasaghebi?
Har du funne billetten din? იპო-- -ე-ი----ე--? ი---- შ--- ბ------ ი-ო-ე შ-ნ- ბ-ლ-თ-? ------------------ იპოვე შენი ბილეთი? 0
ip---- --e-i-b----i? i----- s---- b------ i-'-v- s-e-i b-l-t-? -------------------- ip'ove sheni bileti?
han - hans ი- - მ--ი ი- – მ--- ი- – მ-ს- --------- ის – მისი 0
i--- misi i- – m--- i- – m-s- --------- is – misi
Veit du kvar nøkkelen hans er? ი-ი- სა- არ-ს მ--- -ა----ბ-? ი--- ს-- ა--- მ--- გ-------- ი-ი- ს-დ ა-ი- მ-ს- გ-ს-ღ-ბ-? ---------------------------- იცი, სად არის მისი გასაღები? 0
i-----sa---ri- m--- ---agh-b-? i---- s-- a--- m--- g--------- i-s-, s-d a-i- m-s- g-s-g-e-i- ------------------------------ itsi, sad aris misi gasaghebi?
Veit du kvar billetten hans er? იც-,-სად----ს მი-ი-ბ--ე--? ი--- ს-- ა--- მ--- ბ------ ი-ი- ს-დ ა-ი- მ-ს- ბ-ლ-თ-? -------------------------- იცი, სად არის მისი ბილეთი? 0
its-, s----r-- -isi-bi-et-? i---- s-- a--- m--- b------ i-s-, s-d a-i- m-s- b-l-t-? --------------------------- itsi, sad aris misi bileti?
ho - hennar ი------ი- – მ--ი -ქალის] ი- [----- – მ--- [------ ი- [-ა-ი- – მ-ს- [-ა-ი-] ------------------------ ის [ქალი] – მისი [ქალის] 0
i--[kal-]---m-si -k-lis] i- [----- – m--- [------ i- [-a-i- – m-s- [-a-i-] ------------------------ is [kali] – misi [kalis]
Pengane hennar er borte. მ-ს---უ-ი--აი---გა. მ--- ფ--- დ-------- მ-ს- ფ-ლ- დ-ი-ა-გ-. ------------------- მისი ფული დაიკარგა. 0
mi-- -uli -aik-a-g-. m--- p--- d--------- m-s- p-l- d-i-'-r-a- -------------------- misi puli daik'arga.
Og kredittkortet hennar er òg borte. დ-----ი--ა-რე-ი-ო -არ---- ---კარ--. დ- მ--- ს-------- ბ------ დ-------- დ- მ-ს- ს-კ-ე-ი-ო ბ-რ-თ-ც დ-ი-ა-გ-. ----------------------------------- და მისი საკრედიტო ბარათიც დაიკარგა. 0
da mis---ak-------o -a-at--s d-ik'--ga. d- m--- s---------- b------- d--------- d- m-s- s-k-r-d-t-o b-r-t-t- d-i-'-r-a- --------------------------------------- da misi sak'redit'o baratits daik'arga.
vi / me - vår ჩ--ნ---ჩ-ენი ჩ--- – ჩ---- ჩ-ე- – ჩ-ე-ი ------------ ჩვენ – ჩვენი 0
chven-– -hveni c---- – c----- c-v-n – c-v-n- -------------- chven – chveni
Bestefaren vår er sjuk. ჩვე-ი ბაბუა -----არ--. ჩ---- ბ---- ა--- ა---- ჩ-ე-ი ბ-ბ-ა ა-ა- ა-ი-. ---------------------- ჩვენი ბაბუა ავად არის. 0
c-ven------a-a-ad--r--. c----- b---- a--- a---- c-v-n- b-b-a a-a- a-i-. ----------------------- chveni babua avad aris.
Men bestemor vår er frisk. ჩვ--ი--ე--ა--ანმ-თ-----არ-ს. ჩ---- ბ---- ჯ--------- ა---- ჩ-ე-ი ბ-ბ-ა ჯ-ნ-რ-ე-ა- ა-ი-. ---------------------------- ჩვენი ბებია ჯანმრთელად არის. 0
ch-e-i-be--------rt-l-d--ris. c----- b---- j--------- a---- c-v-n- b-b-a j-n-r-e-a- a-i-. ----------------------------- chveni bebia janmrtelad aris.
de - dykkar თქ--- ---ქვ--ი თ---- – თ----- თ-ვ-ნ – თ-ვ-ნ- -------------- თქვენ – თქვენი 0
t---n --t-v--i t---- – t----- t-v-n – t-v-n- -------------- tkven – tkveni
Kvar er far dykkar? ბ--შ--ბ-,--ა- -რის-თქ-ე-ი-----კ-? ბ-------- ს-- ა--- თ----- მ------ ბ-ვ-ვ-ბ-, ს-დ ა-ი- თ-ვ-ნ- მ-მ-კ-? --------------------------------- ბავშვებო, სად არის თქვენი მამიკო? 0
b-v--ve--- -a------ -kven- m----'-? b--------- s-- a--- t----- m------- b-v-h-e-o- s-d a-i- t-v-n- m-m-k-o- ----------------------------------- bavshvebo, sad aris tkveni mamik'o?
Kvar er mor dykkar? ბავ--ებო,--ად-ა-ი-------ი -ე----? ბ-------- ს-- ა--- თ----- დ------ ბ-ვ-ვ-ბ-, ს-დ ა-ი- თ-ვ-ნ- დ-დ-კ-? --------------------------------- ბავშვებო, სად არის თქვენი დედიკო? 0
b------b---sad---i---kve-i----i--o? b--------- s-- a--- t----- d------- b-v-h-e-o- s-d a-i- t-v-n- d-d-k-o- ----------------------------------- bavshvebo, sad aris tkveni dedik'o?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!