Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   zh 物主代词1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66[六十六]

66 [Liùshíliù]

物主代词1

[wù zhǔ dàicí 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
eg - min 我-我的 我--- 我-我- ---- 我–我的 0
w- ---ǒ -e w- – w- d- w- – w- d- ---------- wǒ – wǒ de
Eg finn ikkje nøkkelen min. 我------- 钥匙-了 。 我 找-- 我- 钥- 了 。 我 找-到 我- 钥- 了 。 --------------- 我 找不到 我的 钥匙 了 。 0
wǒ--hǎo-bù -----ǒ-d- yàos--le. w- z--- b- d-- w- d- y-------- w- z-ǎ- b- d-o w- d- y-o-h-l-. ------------------------------ wǒ zhǎo bù dào wǒ de yàoshile.
Eg finn ikkje billetten min. 我---到-我的--票-了-。 我 找-- 我- 车- 了 。 我 找-到 我- 车- 了 。 --------------- 我 找不到 我的 车票 了 。 0
W----ǎ--b- d---w- -- -ū-p--o--e. W- z--- b- d-- w- d- j- p--- l-- W- z-ǎ- b- d-o w- d- j- p-à- l-. -------------------------------- Wǒ zhǎo bù dào wǒ de jū piào le.
du - din 你–你的 你--- 你-你- ---- 你–你的 0
Nǐ – nǐ-de N- – n- d- N- – n- d- ---------- Nǐ – nǐ de
Har du funne nøkkelen din? 你 -到 ----匙-了 吗 ? 你 找- 你- 钥- 了 吗 ? 你 找- 你- 钥- 了 吗 ? ---------------- 你 找到 你的 钥匙 了 吗 ? 0
n---hǎod-- ---d--yà-s-ile --? n- z------ n- d- y------- m-- n- z-ǎ-d-o n- d- y-o-h-l- m-? ----------------------------- nǐ zhǎodào nǐ de yàoshile ma?
Har du funne billetten din? 你--- 你--车票---吗-? 你 找- 你- 车- 了 吗 ? 你 找- 你- 车- 了 吗 ? ---------------- 你 找到 你的 车票 了 吗 ? 0
Nǐ zhǎ--à---ǐ d- -ū pià- -e -a? N- z------ n- d- j- p--- l- m-- N- z-ǎ-d-o n- d- j- p-à- l- m-? ------------------------------- Nǐ zhǎodào nǐ de jū piào le ma?
han - hans 他–-的 他--- 他-他- ---- 他–他的 0
T--– tā de T- – t- d- T- – t- d- ---------- Tā – tā de
Veit du kvar nøkkelen hans er? 你---,-他的--匙------ ? 你 知-- 他- 钥- 在 哪 吗 ? 你 知-, 他- 钥- 在 哪 吗 ? ------------------- 你 知道, 他的 钥匙 在 哪 吗 ? 0
n----īdà-,--- de --o-hi --- -- --? n- z------ t- d- y----- z-- n- m-- n- z-ī-à-, t- d- y-o-h- z-i n- m-? ---------------------------------- nǐ zhīdào, tā de yàoshi zài nǎ ma?
Veit du kvar billetten hans er? 你 知道, 他--车票---哪 吗 ? 你 知-- 他- 车- 在 哪 吗 ? 你 知-, 他- 车- 在 哪 吗 ? ------------------- 你 知道, 他的 车票 在 哪 吗 ? 0
Nǐ z---à-, t--d- j- p--o z----- ma? N- z------ t- d- j- p--- z-- n- m-- N- z-ī-à-, t- d- j- p-à- z-i n- m-? ----------------------------------- Nǐ zhīdào, tā de jū piào zài nǎ ma?
ho - hennar 她-她的 她--- 她-她- ---- 她–她的 0
T- --tā de T- – t- d- T- – t- d- ---------- Tā – tā de
Pengane hennar er borte. 她的-钱 不- --。 她- 钱 不- 了 。 她- 钱 不- 了 。 ----------- 她的 钱 不见 了 。 0
tā de----n --ji-n--. t- d- q--- b-------- t- d- q-á- b-j-à-l-. -------------------- tā de qián bùjiànle.
Og kredittkortet hennar er òg borte. 她的-信-- --不- --。 她- 信-- 也 不- 了 。 她- 信-卡 也 不- 了 。 --------------- 她的 信用卡 也 不见 了 。 0
T- d- xìnyòng-ǎ----b-ji--le. T- d- x-------- y- b-------- T- d- x-n-ò-g-ǎ y- b-j-à-l-. ---------------------------- Tā de xìnyòngkǎ yě bùjiànle.
vi / me - vår 我们--们的 我----- 我-–-们- ------ 我们–我们的 0
W--en ---ǒ-e- -e W---- – w---- d- W-m-n – w-m-n d- ---------------- Wǒmen – wǒmen de
Bestefaren vår er sjuk. 我---外祖父/-父 生病---。 我-- 外----- 生- 了 。 我-的 外-父-祖- 生- 了 。 ----------------- 我们的 外祖父/祖父 生病 了 。 0
w---- d- w-iz--ù--zǔf---hē-g-ìngle. w---- d- w------- z--- s----------- w-m-n d- w-i-ǔ-ù- z-f- s-ē-g-ì-g-e- ----------------------------------- wǒmen de wàizǔfù/ zǔfù shēngbìngle.
Men bestemor vår er frisk. 我们- --母/------康 的 。 我-- 外----- 是 健- 的 。 我-的 外-母-祖- 是 健- 的 。 ------------------- 我们的 外祖母/祖母 是 健康 的 。 0
Wǒm-- d----i--m-/ z-mǔ-sh--j-à---n- de. W---- d- w------- z--- s-- j------- d-- W-m-n d- w-i-ǔ-ǔ- z-m- s-ì j-à-k-n- d-. --------------------------------------- Wǒmen de wàizǔmǔ/ zǔmǔ shì jiànkāng de.
de - dykkar 你----的 你----- 你-–-们- ------ 你们–你们的 0
N--en-–-n---n -e N---- – n---- d- N-m-n – n-m-n d- ---------------- Nǐmen – nǐmen de
Kvar er far dykkar? 孩子-,-你们的 爸- 在-哪里-? 孩--- 你-- 爸- 在 哪- ? 孩-们- 你-的 爸- 在 哪- ? ------------------ 孩子们, 你们的 爸爸 在 哪里 ? 0
hái-im-n------n -e --b--z----ǎlǐ? h-------- n---- d- b--- z-- n---- h-i-i-e-, n-m-n d- b-b- z-i n-l-? --------------------------------- háizimen, nǐmen de bàba zài nǎlǐ?
Kvar er mor dykkar? 孩子们, 你们的 -妈---哪--? 孩--- 你-- 妈- 在 哪- ? 孩-们- 你-的 妈- 在 哪- ? ------------------ 孩子们, 你们的 妈妈 在 哪里 ? 0
Hái-ime-- --m-n -e --mā--ài--ǎlǐ? H-------- n---- d- m--- z-- n---- H-i-i-e-, n-m-n d- m-m- z-i n-l-? --------------------------------- Háizimen, nǐmen de māmā zài nǎlǐ?

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!