Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   ro Pronume posesiv 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [şaizeci şi şase]

Pronume posesiv 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
eg - min e- - -l meu e- – a- m-- e- – a- m-u ----------- eu – al meu 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. N- -m- -ăs-s----e--e. N- î-- g----- c------ N- î-i g-s-s- c-e-l-. --------------------- Nu îmi găsesc cheile. 0
Eg finn ikkje billetten min. Nu -m- --ses- ----tu- -e că-ă-or--. N- î-- g----- b------ d- c--------- N- î-i g-s-s- b-l-t-l d- c-l-t-r-e- ----------------------------------- Nu îmi găsesc biletul de călătorie. 0
du - din t--–-a----u t- – a- t-- t- – a- t-u ----------- tu – al tău 0
Har du funne nøkkelen din? Ţ---- găs-----e---? Ţ---- g---- c------ Ţ---i g-s-t c-e-l-? ------------------- Ţi-ai găsit cheile? 0
Har du funne billetten din? Ţi--i g-sit -i-e-u---e---lă--ri-? Ţ---- g---- b------ d- c--------- Ţ---i g-s-t b-l-t-l d- c-l-t-r-e- --------------------------------- Ţi-ai găsit biletul de călătorie? 0
han - hans e- --a--lui e- – a- l-- e- – a- l-i ----------- el – al lui 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Şt-- -nd- s--- c---le l--? Ş--- u--- s--- c----- l--- Ş-i- u-d- s-n- c-e-l- l-i- -------------------------- Ştii unde sunt cheile lui? 0
Veit du kvar billetten hans er? Şt-- und---s-e-bi--t-------d- --lă--r--? Ş--- u--- e--- b------ l-- d- c--------- Ş-i- u-d- e-t- b-l-t-l l-i d- c-l-t-r-e- ---------------------------------------- Ştii unde este biletul lui de călătorie? 0
ho - hennar e--–-al--i e- – a- e- e- – a- e- ---------- ea – al ei 0
Pengane hennar er borte. Ba--- ei-au---sp---t. B---- e- a- d-------- B-n-i e- a- d-s-ă-u-. --------------------- Banii ei au dispărut. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. Ş- --rtea -i ----re--t - d---ă-u- d--semene-. Ş- c----- e- d- c----- a d------- d---------- Ş- c-r-e- e- d- c-e-i- a d-s-ă-u- d-a-e-e-e-. --------------------------------------------- Şi cartea ei de credit a dispărut deasemenea. 0
vi / me - vår noi-– a-------u n-- – a- n----- n-i – a- n-s-r- --------------- noi – al nostru 0
Bestefaren vår er sjuk. B--ic-l-n-str--es-e-bol--v. B------ n----- e--- b------ B-n-c-l n-s-r- e-t- b-l-a-. --------------------------- Bunicul nostru este bolnav. 0
Men bestemor vår er frisk. Buni-- ---s-ră----e--ănă-oas-. B----- n------ e--- s--------- B-n-c- n-a-t-ă e-t- s-n-t-a-ă- ------------------------------ Bunica noastră este sănătoasă. 0
de - dykkar v-- ---l -os-ru v-- – a- v----- v-i – a- v-s-r- --------------- voi – al vostru 0
Kvar er far dykkar? C-p--,-u--- --t- --ti--l vost-u? C----- u--- e--- t------ v------ C-p-i- u-d- e-t- t-t-c-l v-s-r-? -------------------------------- Copii, unde este tăticul vostru? 0
Kvar er mor dykkar? Cop--,---de --t- --m--a-v--stră? C----- u--- e--- m----- v------- C-p-i- u-d- e-t- m-m-c- v-a-t-ă- -------------------------------- Copii, unde este mămica voastră? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!