Ordliste

nn In nature   »   em In nature

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [twenty-six]

In nature

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Ser du tårnet der borte? D------se--t-- t---- --e--? D- y-- s-- t-- t---- t----- D- y-u s-e t-e t-w-r t-e-e- --------------------------- Do you see the tower there? 0
Ser du fjellet der borte? Do -o--see--he-m--nta-n t--r-? D- y-- s-- t-- m------- t----- D- y-u s-e t-e m-u-t-i- t-e-e- ------------------------------ Do you see the mountain there? 0
Ser du landsbyen der borte? Do yo--see------i-l--e --e--? D- y-- s-- t-- v------ t----- D- y-u s-e t-e v-l-a-e t-e-e- ----------------------------- Do you see the village there? 0
Ser du elva der borte? Do---u see t-- r---r ----e? D- y-- s-- t-- r---- t----- D- y-u s-e t-e r-v-r t-e-e- --------------------------- Do you see the river there? 0
Ser du brua der borte? Do-yo- see-th- bri-ge-th---? D- y-- s-- t-- b----- t----- D- y-u s-e t-e b-i-g- t-e-e- ---------------------------- Do you see the bridge there? 0
Ser du vatnet der borte? D---ou see-t-- l-k- -he-e? D- y-- s-- t-- l--- t----- D- y-u s-e t-e l-k- t-e-e- -------------------------- Do you see the lake there? 0
Eg likar den fuglen der. I-lik- --a--b---. I l--- t--- b---- I l-k- t-a- b-r-. ----------------- I like that bird. 0
Eg likar det treet der. I---k- tha- tr-e. I l--- t--- t---- I l-k- t-a- t-e-. ----------------- I like that tree. 0
Eg likar denne steinen. I -i-e-this st---. I l--- t--- s----- I l-k- t-i- s-o-e- ------------------ I like this stone. 0
Eg likar den parken der. I--ike---at pa-k. I l--- t--- p---- I l-k- t-a- p-r-. ----------------- I like that park. 0
Eg likar den hagen der. I------t-a----rd-n. I l--- t--- g------ I l-k- t-a- g-r-e-. ------------------- I like that garden. 0
Eg likar denne blomsten. I l--e th-s-f--we-. I l--- t--- f------ I l-k- t-i- f-o-e-. ------------------- I like this flower. 0
Eg synest det er fint. I--i-- -hat pret-y. I f--- t--- p------ I f-n- t-a- p-e-t-. ------------------- I find that pretty. 0
Eg synest det er interessant. I-fin- ---- in-eres---g. I f--- t--- i----------- I f-n- t-a- i-t-r-s-i-g- ------------------------ I find that interesting. 0
Eg synest det er nydeleg. I---nd -h-t-g-r-e-u-. I f--- t--- g-------- I f-n- t-a- g-r-e-u-. --------------------- I find that gorgeous. 0
Eg synest det er stygt. I--i-d--h-t u-l-. I f--- t--- u---- I f-n- t-a- u-l-. ----------------- I find that ugly. 0
Eg synest det er keisamt. I---n--th---b-r---. I f--- t--- b------ I f-n- t-a- b-r-n-. ------------------- I find that boring. 0
Eg synest det er frykteleg. I -ind th---t-rr-b--. I f--- t--- t-------- I f-n- t-a- t-r-i-l-. --------------------- I find that terrible. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.