Ordliste

nn Past tense 1   »   zh 过去时1

81 [åttiein]

Past tense 1

Past tense 1

81[八十一]

81 [Bāshíyī]

过去时1

[guòqù shí 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
skrive 写---写 写---- 写-,-写 ----- 写字,书写 0
x-ěz-- -----ě x----- s----- x-ě-ì- s-ū-i- ------------- xiězì, shūxiě
Han skreiv eit brev. 他 -了--封 - 。 他 写- 一- 信 。 他 写- 一- 信 。 ----------- 他 写了 一封 信 。 0
t------- y- --n- x--. t- x---- y- f--- x--- t- x-ě-e y- f-n- x-n- --------------------- tā xiěle yī fēng xìn.
Og ho skreiv eit kort. 她 写- -个-明-片 。 她 写- 一- 明-- 。 她 写- 一- 明-片 。 ------------- 她 写了 一个 明信片 。 0
Tā-xi-le-y- g---ín---n-iàn. T- x---- y- g- m----------- T- x-ě-e y- g- m-n-x-n-i-n- --------------------------- Tā xiěle yī gè míngxìnpiàn.
lese 读--看书 读---- 读-,-书 ----- 读书,看书 0
D-shū- -----ū D----- k----- D-s-ū- k-n-h- ------------- Dúshū, kànshū
Eg las eit magasin. 他 读- ----报-。 他 读- 一- 画- 。 他 读- 一- 画- 。 ------------ 他 读了 一本 画报 。 0
t--dú-e-y----n-huàbào. t- d--- y- b-- h------ t- d-l- y- b-n h-à-à-. ---------------------- tā dúle yī běn huàbào.
Og ho las ei bok. 她 读了-一--书 。 她 读- 一- 书 。 她 读- 一- 书 。 ----------- 她 读了 一本 书 。 0
T---ú----- bě--shū. T- d--- y- b-- s--- T- d-l- y- b-n s-ū- ------------------- Tā dúle yī běn shū.
ta 拿,-,收到,吃-用--,坐 拿------------- 拿-取-收-,-,-,-,- -------------- 拿,取,收到,吃,用,乘,坐 0
N-- q------u---o,-chī, --ng---h-----z-ò N-- q-- s--- d--- c--- y---- c----- z-- N-, q-, s-ō- d-o- c-ī- y-n-, c-é-g- z-ò --------------------------------------- Ná, qǔ, shōu dào, chī, yòng, chéng, zuò
Han tok ein sigarett. 他 --- 了 一--香烟 。 他 吸-- 了 一- 香- 。 他 吸-抽 了 一- 香- 。 --------------- 他 吸/抽 了 一支 香烟 。 0
tā-----chōule y- z-ī---āngy--. t- x-- c----- y- z-- x-------- t- x-/ c-ō-l- y- z-ī x-ā-g-ā-. ------------------------------ tā xī/ chōule yī zhī xiāngyān.
Ho tok eit stykke sjokoladekake. 她-吃了 一块 巧---。 她 吃- 一- 巧-- 。 她 吃- 一- 巧-力 。 ------------- 她 吃了 一块 巧克力 。 0
T---hī----īku-i qi---èl-. T- c---- y----- q-------- T- c-ī-e y-k-à- q-ǎ-k-l-. ------------------------- Tā chīle yīkuài qiǎokèlì.
Han var utru, men ho var trufast. 他 对- --诚,-但--- 对他--诚-。 他 对- 不--- 但- 她 对- 忠- 。 他 对- 不-诚- 但- 她 对- 忠- 。 ---------------------- 他 对她 不忠诚, 但是 她 对他 忠诚 。 0
Tā du- tā -ù-z---g-h-n-- d----ì tā-d-ì t- zhō-----ng. T- d-- t- b- z---------- d----- t- d-- t- z---------- T- d-ì t- b- z-ō-g-h-n-, d-n-h- t- d-ì t- z-ō-g-h-n-. ----------------------------------------------------- Tā duì tā bù zhōngchéng, dànshì tā duì tā zhōngchéng.
Han var lat, men ho var flittig. 他--懒, -是-- 勤--。 他 很-- 但- 她 勤- 。 他 很-, 但- 她 勤- 。 --------------- 他 很懒, 但是 她 勤劳 。 0
T---ěn--ǎn, --n-----ā qínl--. T- h-- l--- d----- t- q------ T- h-n l-n- d-n-h- t- q-n-á-. ----------------------------- Tā hěn lǎn, dànshì tā qínláo.
Han var fattig, men ho var rik. 他 -穷,-但- 她-有--。 他 很-- 但- 她 有- 。 他 很-, 但- 她 有- 。 --------------- 他 很穷, 但是 她 有钱 。 0
Tā---- q--n-,-dà---ì tā-y-u --á-. T- h-- q----- d----- t- y-- q---- T- h-n q-ó-g- d-n-h- t- y-u q-á-. --------------------------------- Tā hěn qióng, dànshì tā yǒu qián.
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. 他 没有 ----有--务-。 他 没- 钱- 还- 债- 。 他 没- 钱- 还- 债- 。 --------------- 他 没有 钱, 还有 债务 。 0
T---é---- -i------i-yǒu--hà---. T- m----- q---- h-- y-- z------ T- m-i-ǒ- q-á-, h-i y-u z-à-w-. ------------------------------- Tā méiyǒu qián, hái yǒu zhàiwù.
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. 他 没- -运气,-还 很---。 他 没- 好--- 还 很-- 。 他 没- 好-气- 还 很-霉 。 ----------------- 他 没有 好运气, 还 很倒霉 。 0
T- mé--ǒ-h-o--ùnqì- há----n-d-o-é-. T- m-------- y----- h-- h-- d------ T- m-i-ǒ-h-o y-n-ì- h-i h-n d-o-é-. ----------------------------------- Tā méiyǒuhǎo yùnqì, hái hěn dǎoméi.
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. 他-没 成功, - 很失- 。 他 没 成-- 还 很-- 。 他 没 成-, 还 很-败 。 --------------- 他 没 成功, 还 很失败 。 0
Tā----ch--ggō--- -ái-h-- --īb-i. T- m- c--------- h-- h-- s------ T- m- c-é-g-ō-g- h-i h-n s-ī-à-. -------------------------------- Tā mò chénggōng, hái hěn shībài.
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. 他-不-满----且 -不-足 。 他 不 满-- 而- 很--- 。 他 不 满-, 而- 很-满- 。 ----------------- 他 不 满意, 而且 很不满足 。 0
Tā -ù-m-nyì- érqi- -ě- -ù---nzú. T- b- m----- é---- h-- b- m----- T- b- m-n-ì- é-q-ě h-n b- m-n-ú- -------------------------------- Tā bù mǎnyì, érqiě hěn bù mǎnzú.
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. 他--开心, -且 --幸- 。 他 不--- 而- 很--- 。 他 不-心- 而- 很-幸- 。 ---------------- 他 不开心, 而且 很不幸福 。 0
Tā-bù-kā----,-é------ě- -ù x-ng-ú. T- b- k------ é---- h-- b- x------ T- b- k-i-ī-, é-q-ě h-n b- x-n-f-. ---------------------------------- Tā bù kāixīn, érqiě hěn bù xìngfú.
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. 他-让人-没- 好感,-而且--人厌 。 他 让- 没- 好-- 而- 惹-- 。 他 让- 没- 好-, 而- 惹-厌 。 -------------------- 他 让人 没有 好感, 而且 惹人厌 。 0
Tā r--- r---m---ǒ- hǎ-g-n---r-iě -ě-ré--yà-. T- r--- r-- m----- h------ é---- r- r-- y--- T- r-n- r-n m-i-ǒ- h-o-ǎ-, é-q-ě r- r-n y-n- -------------------------------------------- Tā ràng rén méiyǒu hǎogǎn, érqiě rě rén yàn.

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...