Ordliste

nn City tour   »   zh 环城一游

42 [førtito], to og førti

City tour

City tour

42[四十二]

42 [Sìshí\'èr]

环城一游

[huán chéng yī yóu]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Er torget ope på sundagar? 星---有 集市 吗-? --场 - -着-的---? 星-- 有 集- 吗 ? /-- 是 开- 的 吗 ? 星-日 有 集- 吗 ? /-场 是 开- 的 吗 ? --------------------------- 星期日 有 集市 吗 ? /市场 是 开着 的 吗 ? 0
xī--q--- -ǒu-j- s----a- --S-ì-h-ng---ì----z-- d--m-? x------- y-- j- s-- m-- / S------- s-- k----- d- m-- x-n-q-r- y-u j- s-ì m-? / S-ì-h-n- s-ì k-i-h- d- m-? ---------------------------------------------------- xīngqírì yǒu jí shì ma? / Shìchǎng shì kāizhe de ma?
Er messa open på måndagar? 展览----一 开- --? 展-- 星-- 开- 吗 ? 展-会 星-一 开- 吗 ? -------------- 展览会 星期一 开放 吗 ? 0
Z--nlǎn-h-ì--ī-g-í-yī --ifàn--ma? Z------ h-- x----- y- k------ m-- Z-ǎ-l-n h-ì x-n-q- y- k-i-à-g m-? --------------------------------- Zhǎnlǎn huì xīngqí yī kāifàng ma?
Er utstillinga open på tysdagar? 展览--星-二 ---吗 ? 展-- 星-- 开- 吗 ? 展-会 星-二 开- 吗 ? -------------- 展览会 星期二 开放 吗 ? 0
Zh---ǎn-------n---'è- kāif-n----? Z------ h-- x-------- k------ m-- Z-ǎ-l-n h-ì x-n-q-'-r k-i-à-g m-? --------------------------------- Zhǎnlǎn huì xīngqí'èr kāifàng ma?
Er dyreparken open på onsdagar? 动-园 -期三-开放 吗-? 动-- 星-- 开- 吗 ? 动-园 星-三 开- 吗 ? -------------- 动物园 星期三 开放 吗 ? 0
Dòng---u-n xīn-q---n -ā--àng-m-? D--------- x-------- k------ m-- D-n-w-y-á- x-n-q-s-n k-i-à-g m-? -------------------------------- Dòngwùyuán xīngqísān kāifàng ma?
Er museet ope på torsdagar? 博-- 星-四 开放 吗 ? 博-- 星-- 开- 吗 ? 博-馆 星-四 开- 吗 ? -------------- 博物馆 星期四 开放 吗 ? 0
Bó----ǎ---ī-g-í-ì-k--f--g ma? B------- x------- k------ m-- B-w-g-ǎ- x-n-q-s- k-i-à-g m-? ----------------------------- Bówùguǎn xīngqísì kāifàng ma?
Er galleriet ope på fredagar? 画廊---五 开放 - ? 画- 星-- 开- 吗 ? 画- 星-五 开- 吗 ? ------------- 画廊 星期五 开放 吗 ? 0
Huà-á---x-n-q--ǔ --i--n--ma? H------ x------- k------ m-- H-à-á-g x-n-q-w- k-i-à-g m-? ---------------------------- Huàláng xīngqíwǔ kāifàng ma?
Er det lov å ta bilete? 可- ---吗 ? 可- 照- 吗 ? 可- 照- 吗 ? --------- 可以 照相 吗 ? 0
Kě-ǐ ---o---ng --? K--- z-------- m-- K-y- z-à-x-à-g m-? ------------------ Kěyǐ zhàoxiàng ma?
Må eg betale inngangspengar? 必- - 门票 吗 ? 必- 买 门- 吗 ? 必- 买 门- 吗 ? ----------- 必须 买 门票 吗 ? 0
B--ū -ǎ- m----à--m-? B--- m-- m------ m-- B-x- m-i m-n-i-o m-? -------------------- Bìxū mǎi ménpiào ma?
Kva kostar inngangen? 门票 -少 --? 门- 多- 钱 ? 门- 多- 钱 ? --------- 门票 多少 钱 ? 0
M--p--o ------- q-á-? M------ d------ q---- M-n-i-o d-ō-h-o q-á-? --------------------- Ménpiào duōshǎo qián?
Er det grupperabatt? 对--- 有-优----? 对 团- 有 优- 吗 ? 对 团- 有 优- 吗 ? ------------- 对 团体 有 优惠 吗 ? 0
D----uá--ǐ yǒu yōuh---m-? D-- t----- y-- y----- m-- D-ì t-á-t- y-u y-u-u- m-? ------------------------- Duì tuántǐ yǒu yōuhuì ma?
Er det rabatt for born? 对-儿--- -惠---? 对 儿- 有 优- 吗 ? 对 儿- 有 优- 吗 ? ------------- 对 儿童 有 优惠 吗 ? 0
D-ì-e- tó----ǒu-yōu-uì --? D-- e- t--- y-- y----- m-- D-ì e- t-n- y-u y-u-u- m-? -------------------------- Duì er tóng yǒu yōuhuì ma?
Er det studentrabatt? 对-大学生-有-优惠-吗-? 对 大-- 有 优- 吗 ? 对 大-生 有 优- 吗 ? -------------- 对 大学生 有 优惠 吗 ? 0
D-- -----s--n- -ǒu yōu----ma? D-- d--------- y-- y----- m-- D-ì d-x-é-h-n- y-u y-u-u- m-? ----------------------------- Duì dàxuéshēng yǒu yōuhuì ma?
Kva slags bygg er det? 这--大------用的? 这- 大- 是------ 这- 大- 是-什-用-? ------------- 这座 大楼 是做什么用的? 0
Zh--zu--d-l-u s-ì---ò sh---- -òng--e? Z-- z-- d---- s-- z-- s----- y--- d-- Z-è z-ò d-l-u s-ì z-ò s-é-m- y-n- d-? ------------------------------------- Zhè zuò dàlóu shì zuò shénme yòng de?
Kor gamal er bygningen? 这- 大- 建 ---少年 了 ? 这- 大- 建 了 多-- 了 ? 这- 大- 建 了 多-年 了 ? ----------------- 这座 大楼 建 了 多少年 了 ? 0
Zhè z-ò -à-óu ----le d-- s-ào --á-le? Z-- z-- d---- j----- d-- s--- n------ Z-è z-ò d-l-u j-à-l- d-ō s-à- n-á-l-? ------------------------------------- Zhè zuò dàlóu jiànle duō shào niánle?
Kven har bygd det? 谁---的-这座--楼 ? 谁 建 的 这- 大- ? 谁 建 的 这- 大- ? ------------- 谁 建 的 这座 大楼 ? 0
S--í --à---- zhè zu--d-l-u? S--- j--- d- z-- z-- d----- S-u- j-à- d- z-è z-ò d-l-u- --------------------------- Shuí jiàn de zhè zuò dàlóu?
Eg er interessert i arkitektur. 我 --建筑-很 --- 。 我 对 建- 很 感-- 。 我 对 建- 很 感-趣 。 -------------- 我 对 建筑 很 感兴趣 。 0
Wǒ -uì-j--n--ú hě--gǎ- ----qù. W- d-- j------ h-- g-- x------ W- d-ì j-à-z-ú h-n g-n x-n-q-. ------------------------------ Wǒ duì jiànzhú hěn gǎn xìngqù.
Eg er interessert i kunst. 我 ---术-- -兴趣 。 我 对 艺- 很 感-- 。 我 对 艺- 很 感-趣 。 -------------- 我 对 艺术 很 感兴趣 。 0
Wǒ------ì--ù-hě- --n---n---. W- d-- y---- h-- g-- x------ W- d-ì y-s-ù h-n g-n x-n-q-. ---------------------------- Wǒ duì yìshù hěn gǎn xìngqù.
Eg er interessert i måleri. 我 - 绘--很-感-- 。 我 对 绘- 很 感-- 。 我 对 绘- 很 感-趣 。 -------------- 我 对 绘画 很 感兴趣 。 0
W- -uì ---hu----n g-n-xìng-ù. W- d-- h----- h-- g-- x------ W- d-ì h-ì-u- h-n g-n x-n-q-. ----------------------------- Wǒ duì huìhuà hěn gǎn xìngqù.

Raske språk, langsame språk

Det er over 6000 språk i verda. Alle har den same funksjonen. Dei hjelper oss å utveksle informasjon. Det skjer på ulike måtar i dei ulike språka. Fordi kvart språk fylgjer sine eigne reglar. Talefarten i eit språk er òg forskjellig. Det har språkforskarar vist gjennom ulike studiar. Korte tekstar vart omsette til fleire språk. Morsmålsbrukarar las tekstane høgt. Resultatet var tydeleg. Japansk og spansk er dei raskaste språka. I desse språka blir det uttala nesten åtte stavingar per sekund. Kinesarane snakkar tydeleg saktare. Dei uttalar berre fem stavingar i sekundet. Talefarten avheng av kor komplekse stavingane er. Når stavingane er komplekse, varer uttalen lengre. Tysk, til dømes, har tre lydar i kvar staving. Difor blir det snakka relativt langsamt. Å snakke fort betyr likevel ikkje at det er mykje å seie. Tvert imot! I raske stavingar er det berre litt informasjon. Sjølv om japanarane snakkar fort, overfører dei lite innhald. Det «langsame» språket kinesisk uttrykkjer derimot meir med færre ord. Stavingar på engelsk inneheld òg mykje informasjon. Det interessante er at alle dei undersøkte språka er omtrent like effektive! Det tyder at den som pratar langsamt, uttrykkjer meir. Og den som pratar fort, treng fleire ord. Til sjuande og sist kjem alle fram til målet omtrent likt...
Visste du?
Slovensk er et Sør-Slavisk språk. Det er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Disse lever i Slovenia, Kroatia, Serbia, Østerrike, Italia og Ungarn. Tsjekkisk, Slovakisk og Slovensk er like på mange måter. Det er også mange påvirkninger fra Serbokroatisk i Slovensk. Selv om Slovenia er et lite land har det mange forskjellige dialekter. Årsaken til det er språket har en meget begivenhetsrik historie. Dette gjenspeiles også i vokabularet som også inneholder mange fremmedspråklige begrep. Slovensk er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken deles opp i seks deler og tre kjønn. Det er to offisielle måter å uttale Slovensk. En av disse skiller presist i mellom høye og lave toner. Den andre har med språkets arkaiske struktur. Slovenerne har alltid vært åpne med respekt til andre språk. Så de blir veldig glade når noen er interessert i deres språk!