Ordliste

nn grunngje noko 1   »   zh 解释,说明某件事情1

75 [syttifem]

grunngje noko 1

grunngje noko 1

75[七十五]

75 [Qīshíwǔ]

解释,说明某件事情1

jiěshì, shuōmíng mǒu jiàn shìqíng 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified] Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? 您-为什- 没来 --? 您 为__ 没_ 呢 ? 您 为-么 没- 呢 ? ------------ 您 为什么 没来 呢 ? 0
ní--w--sh--- --i ----ne? n__ w_______ m__ l__ n__ n-n w-i-h-m- m-i l-i n-? ------------------------ nín wèishéme méi lái ne?
Vêret er så dårleg. 天气 太-糕 - 。 天_ 太__ 了 。 天- 太-糕 了 。 ---------- 天气 太糟糕 了 。 0
Ti--q---à- -ā--ā---. T_____ t__ z________ T-ā-q- t-i z-o-ā-l-. -------------------- Tiānqì tài zāogāole.
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. 我 不--了-----天气-- 糟糕-了-。 我 不_ 了_ 因_ 天_ 太 糟_ 了 。 我 不- 了- 因- 天- 太 糟- 了 。 ---------------------- 我 不来 了, 因为 天气 太 糟糕 了 。 0
Wǒ-bù l-ile- yī--wéi t--nq- -à- -āogāo--. W_ b_ l_____ y__ w__ t_____ t__ z________ W- b- l-i-e- y-n w-i t-ā-q- t-i z-o-ā-l-. ----------------------------------------- Wǒ bù láile, yīn wéi tiānqì tài zāogāole.
Kvifor kjem han ikkje? 他--什--没- 呢 ? 他 为__ 没_ 呢 ? 他 为-么 没- 呢 ? ------------ 他 为什么 没来 呢 ? 0
T--wèis-ém- m-i--ái---? T_ w_______ m__ l__ n__ T- w-i-h-m- m-i l-i n-? ----------------------- Tā wèishéme méi lái ne?
Han er ikkje invitert. 他 没有-被邀- 。 他 没_ 被__ 。 他 没- 被-请 。 ---------- 他 没有 被邀请 。 0
T- -é--ǒ- b---yā-qǐng. T_ m_____ b__ y_______ T- m-i-ǒ- b-i y-o-ǐ-g- ---------------------- Tā méiyǒu bèi yāoqǐng.
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. 他 不来- 因为-他--- 被-- 。 他 不__ 因_ 他 没_ 被__ 。 他 不-, 因- 他 没- 被-请 。 ------------------- 他 不来, 因为 他 没有 被邀请 。 0
T- bù----, -ī--è--tā -é---- --i y--qǐn-. T_ b_ l___ y_____ t_ m_____ b__ y_______ T- b- l-i- y-n-è- t- m-i-ǒ- b-i y-o-ǐ-g- ---------------------------------------- Tā bù lái, yīnwèi tā méiyǒu bèi yāoqǐng.
Kvifor kjem du ikkje? 你 为什么--来 - ? 你 为__ 没_ 呢 ? 你 为-么 没- 呢 ? ------------ 你 为什么 没来 呢 ? 0
Nǐ wèishéme m-i lá- ne? N_ w_______ m__ l__ n__ N- w-i-h-m- m-i l-i n-? ----------------------- Nǐ wèishéme méi lái ne?
Eg har ikkje tid. 我-没---间 。 我 没_ 时_ 。 我 没- 时- 。 --------- 我 没有 时间 。 0
W- méi--- shí-iān. W_ m_____ s_______ W- m-i-ǒ- s-í-i-n- ------------------ Wǒ méiyǒu shíjiān.
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. 我 不---因为 - 没有-时--。 我 不__ 因_ 我 没_ 时_ 。 我 不-, 因- 我 没- 时- 。 ------------------ 我 不来, 因为 我 没有 时间 。 0
Wǒ bù-l--, -īnwèi -ǒ-mé--ǒu sh--i-n. W_ b_ l___ y_____ w_ m_____ s_______ W- b- l-i- y-n-è- w- m-i-ǒ- s-í-i-n- ------------------------------------ Wǒ bù lái, yīnwèi wǒ méiyǒu shíjiān.
Kvifor blir du ikkje? 你---- --下- - ? 你 为__ 不___ 呢 ? 你 为-么 不-下- 呢 ? -------------- 你 为什么 不留下来 呢 ? 0
N--w-i---m---- --ú -ià-á- n-? N_ w_______ b_ l__ x_____ n__ N- w-i-h-m- b- l-ú x-à-á- n-? ----------------------------- Nǐ wèishéme bù liú xiàlái ne?
Eg må jobbe. 我 -得 -作-。 我 还_ 工_ 。 我 还- 工- 。 --------- 我 还得 工作 。 0
Wǒ---- d------zuò. W_ h__ d_ g_______ W- h-i d- g-n-z-ò- ------------------ Wǒ hái dé gōngzuò.
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. 我 不----,--- 我----工作 。 我 不 留___ 因_ 我 还_ 工_ 。 我 不 留-来- 因- 我 还- 工- 。 --------------------- 我 不 留下来, 因为 我 还得 工作 。 0
W------iú----l--,-y-n-è- -- h-i -é --n--u-. W_ b_ l__ x______ y_____ w_ h__ d_ g_______ W- b- l-ú x-à-á-, y-n-è- w- h-i d- g-n-z-ò- ------------------------------------------- Wǒ bù liú xiàlái, yīnwèi wǒ hái dé gōngzuò.
Kvifor går du allereie? 您---么--在 --走-? 您 为__ 现_ 就 走 ? 您 为-么 现- 就 走 ? -------------- 您 为什么 现在 就 走 ? 0
N-- w---h-m---ià-zài---- z--? N__ w_______ x______ j__ z___ N-n w-i-h-m- x-à-z-i j-ù z-u- ----------------------------- Nín wèishéme xiànzài jiù zǒu?
Eg er trøytt. 我 ----。 我 累 了 。 我 累 了 。 ------- 我 累 了 。 0
Wǒ ---l-. W_ l_____ W- l-i-e- --------- Wǒ lèile.
Eg går fordi eg er trøytt. 我 --了-- -为 - - --。 我 走 了 , 因_ 我 累 了 。 我 走 了 , 因- 我 累 了 。 ------------------ 我 走 了 , 因为 我 累 了 。 0
Wǒ---ul-ǎo, yīnw-- w- -è--e. W_ z_______ y_____ w_ l_____ W- z-u-i-o- y-n-è- w- l-i-e- ---------------------------- Wǒ zǒuliǎo, yīnwèi wǒ lèile.
Kvifor køyrer du allereie no? 您---么 现在 就 - 呢 ? 您 为__ 现_ 就 走 呢 ? 您 为-么 现- 就 走 呢 ? ---------------- 您 为什么 现在 就 走 呢 ? 0
N-n-------me -iànz-i j-ù zǒu---? N__ w_______ x______ j__ z__ n__ N-n w-i-h-m- x-à-z-i j-ù z-u n-? -------------------------------- Nín wèishéme xiànzài jiù zǒu ne?
Det er seint. 已经-很- --。 已_ 很_ 了 。 已- 很- 了 。 --------- 已经 很晚 了 。 0
Yǐ---- hě- -ǎn-e. Y_____ h__ w_____ Y-j-n- h-n w-n-e- ----------------- Yǐjīng hěn wǎnle.
Eg køyrer fordi det er seint. 我-得--了, 因- -经--晚---。 我 得_ 了_ 因_ 已_ 很_ 了 。 我 得- 了- 因- 已- 很- 了 。 -------------------- 我 得走 了, 因为 已经 很晚 了 。 0
W--d- zǒu---o--y-- wé- ---īn---ě- --nle. W_ d_ z_______ y__ w__ y_____ h__ w_____ W- d- z-u-i-o- y-n w-i y-j-n- h-n w-n-e- ---------------------------------------- Wǒ dé zǒuliǎo, yīn wéi yǐjīng hěn wǎnle.

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...