Ordliste

nn Subordinate clauses: if   »   zh 从句连词:是否/会不会

93 [nittitre]

Subordinate clauses: if

Subordinate clauses: if

93[九十三]

93 [Jiǔshísān]

从句连词:是否/会不会

[cóngjù liáncí: Shìfǒu/ huì bù huì]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg veit ikkje om han elskar meg. 我----,-他 是--爱我 。 我 不--- 他 是- 爱- 。 我 不-道- 他 是- 爱- 。 ---------------- 我 不知道, 他 是否 爱我 。 0
wǒ b- -h----, t--shì-ǒ--à---ǒ. w- b- z------ t- s----- à- w-- w- b- z-ī-à-, t- s-ì-ǒ- à- w-. ------------------------------ wǒ bù zhīdào, tā shìfǒu ài wǒ.
Eg veit ikkje om han kjem att. 我----, 他-是--回来-。 我 不--- 他 是- 回- 。 我 不-道- 他 是- 回- 。 ---------------- 我 不知道, 他 是否 回来 。 0
Wǒ--- zhīdào,--ā -------h-í---. W- b- z------ t- s----- h------ W- b- z-ī-à-, t- s-ì-ǒ- h-í-á-. ------------------------------- Wǒ bù zhīdào, tā shìfǒu huílái.
Eg veit ikkje om han vil ringje meg. 我-不--- -----给我 --话-。 我 不--- 他 是- 给- 打-- 。 我 不-道- 他 是- 给- 打-话 。 -------------------- 我 不知道, 他 是否 给我 打电话 。 0
W- b--z--d-o---- s---ǒ--g-------ǎ --ànhu-. W- b- z------ t- s----- g-- w- d- d------- W- b- z-ī-à-, t- s-ì-ǒ- g-i w- d- d-à-h-à- ------------------------------------------ Wǒ bù zhīdào, tā shìfǒu gěi wǒ dǎ diànhuà.
Kva om han elskar meg? 他-----我 - ? 他 是- 爱- 呢 ? 他 是- 爱- 呢 ? ----------- 他 是否 爱我 呢 ? 0
T- ---fǒ---- -----? T- s----- à- w- n-- T- s-ì-ǒ- à- w- n-? ------------------- Tā shìfǒu ài wǒ ne?
Kva om han kjem att? 他-会-会 回来 --? 他 会-- 回- 呢 ? 他 会-会 回- 呢 ? ------------ 他 会不会 回来 呢 ? 0
Tā-h-- -- -uì----l-i n-? T- h-- b- h-- h----- n-- T- h-ì b- h-ì h-í-á- n-? ------------------------ Tā huì bù huì huílái ne?
Kva om han vil ringje meg? 他 --会 -- -电--- ? 他 会-- 给- 打-- 呢 ? 他 会-会 给- 打-话 呢 ? ---------------- 他 会不会 给我 打电话 呢 ? 0
Tā-huì--ù h-ì -ěi -- d- ----huà-ne? T- h-- b- h-- g-- w- d- d------ n-- T- h-ì b- h-ì g-i w- d- d-à-h-à n-? ----------------------------------- Tā huì bù huì gěi wǒ dǎ diànhuà ne?
Eg lurer på om han tenkjer på meg. 我--自-,-- 是----我-。 我 问--- 他 是- 想 我 。 我 问-己- 他 是- 想 我 。 ----------------- 我 问自己, 他 是否 想 我 。 0
W------zìjǐ---- sh--ǒu--i-n--wǒ. W- w-- z---- t- s----- x---- w-- W- w-n z-j-, t- s-ì-ǒ- x-ǎ-g w-. -------------------------------- Wǒ wèn zìjǐ, tā shìfǒu xiǎng wǒ.
Eg lurer på om han har ei anna jente. 我 --己--他----有别--。 我 问--- 他 是- 有-- 。 我 问-己- 他 是- 有-人 。 ----------------- 我 问自己, 他 是否 有别人 。 0
W------z-j-,-t--shìfǒu y-u----r--. W- w-- z---- t- s----- y-- b------ W- w-n z-j-, t- s-ì-ǒ- y-u b-é-é-. ---------------------------------- Wǒ wèn zìjǐ, tā shìfǒu yǒu biérén.
Eg lurer på om han lyg. 我 问自-- - 是- 撒谎-。 我 问--- 他 是- 撒- 。 我 问-己- 他 是- 撒- 。 ---------------- 我 问自己, 他 是否 撒谎 。 0
Wǒ -èn -ìjǐ,-tā---ìf-u sāhuǎn-. W- w-- z---- t- s----- s------- W- w-n z-j-, t- s-ì-ǒ- s-h-ǎ-g- ------------------------------- Wǒ wèn zìjǐ, tā shìfǒu sāhuǎng.
Kva om han tenkjer på meg? 他 是--想我 呢-? 他 是- 想- 呢 ? 他 是- 想- 呢 ? ----------- 他 是否 想我 呢 ? 0
T---h---- ---ng w--n-? T- s----- x---- w- n-- T- s-ì-ǒ- x-ǎ-g w- n-? ---------------------- Tā shìfǒu xiǎng wǒ ne?
Kva om han har ei anna jente? 是--他- 另---个-女--呢-? 是- 他- 另- 一- 女- 呢 ? 是- 他- 另- 一- 女- 呢 ? ------------------ 是否 他有 另外 一个 女人 呢 ? 0
Shì-ǒ- t--y------g-à- yī -è n-r-----? S----- t- y-- l------ y- g- n---- n-- S-ì-ǒ- t- y-u l-n-w-i y- g- n-r-n n-? ------------------------------------- Shìfǒu tā yǒu lìngwài yī gè nǚrén ne?
Kva om han pratar sant? 他-- 是否是-实话 呢-? 他-- 是-- 实- 呢 ? 他-的 是-是 实- 呢 ? -------------- 他说的 是否是 实话 呢 ? 0
T--s--ō -e-s---ǒ- -hì-sh---à ne? T- s--- d- s----- s-- s----- n-- T- s-u- d- s-ì-ǒ- s-ì s-í-u- n-? -------------------------------- Tā shuō de shìfǒu shì shíhuà ne?
Eg tvilar på om han verkeleg likar meg. 我--疑- 他-是--真- 喜- --。 我 怀-- 他 是- 真- 喜- 我 。 我 怀-, 他 是- 真- 喜- 我 。 -------------------- 我 怀疑, 他 是否 真的 喜欢 我 。 0
W--huá-y-, -ā-s-ìfǒu -hē---e--ǐ-uān w-. W- h------ t- s----- z--- d- x----- w-- W- h-á-y-, t- s-ì-ǒ- z-ē- d- x-h-ā- w-. --------------------------------------- Wǒ huáiyí, tā shìfǒu zhēn de xǐhuān wǒ.
Eg tvilar på om han vil skrive til meg. 我 怀-,-他--否-给--写信 。 我 怀-- 他 是- 给- 写- 。 我 怀-, 他 是- 给- 写- 。 ------------------ 我 怀疑, 他 是否 给我 写信 。 0
Wǒ--u----,--ā------u-------------ì-. W- h------ t- s----- g-- w- x-- x--- W- h-á-y-, t- s-ì-ǒ- g-i w- x-ě x-n- ------------------------------------ Wǒ huáiyí, tā shìfǒu gěi wǒ xiě xìn.
Eg tvilar på om han vil gifte seg med meg. 我--疑, 他 -否 -- 。 我 怀-- 他 是- 娶- 。 我 怀-, 他 是- 娶- 。 --------------- 我 怀疑, 他 是否 娶我 。 0
Wǒ ----yí,--ā-s---ǒ- qǔ -ǒ. W- h------ t- s----- q- w-- W- h-á-y-, t- s-ì-ǒ- q- w-. --------------------------- Wǒ huáiyí, tā shìfǒu qǔ wǒ.
Kva om han verkeleg likar meg? 他 是--真- -欢-- 呢-? 他 是- 真- 喜- 我 呢 ? 他 是- 真- 喜- 我 呢 ? ---------------- 他 是否 真的 喜欢 我 呢 ? 0
T---hìfǒu---ēn -e-----ān-wǒ-ne? T- s----- z--- d- x----- w- n-- T- s-ì-ǒ- z-ē- d- x-h-ā- w- n-? ------------------------------- Tā shìfǒu zhēn de xǐhuān wǒ ne?
Kva om han skriv til meg? 他 -- -的 给我-写--呢 ? 他 是- 真- 给- 写- 呢 ? 他 是- 真- 给- 写- 呢 ? ----------------- 他 是否 真的 给我 写信 呢 ? 0
Tā s--f-u zh----- --i -ǒ--i- x-n n-? T- s----- z--- d- g-- w- x-- x-- n-- T- s-ì-ǒ- z-ē- d- g-i w- x-ě x-n n-? ------------------------------------ Tā shìfǒu zhēn de gěi wǒ xiě xìn ne?
Kva om han vil gifte seg med meg? 他 是- 真--会--- - ? 他 是- 真- 会 娶- 呢 ? 他 是- 真- 会 娶- 呢 ? ---------------- 他 是否 真的 会 娶我 呢 ? 0
T---h-fǒu-z--n--e -----ǔ--ǒ -e? T- s----- z--- d- h-- q- w- n-- T- s-ì-ǒ- z-ē- d- h-ì q- w- n-? ------------------------------- Tā shìfǒu zhēn de huì qǔ wǒ ne?

Korleis lærer hjernen grammatikk?

Vi byrjar å lære morsmålet vårt allereie som speborn. Det skjer automatisk. Vi merkar det ikkje. Men hjernen må klare mykje når vi lærer. Når vi lærer grammatikk, til dømes, har han mykje arbeid. Kvar dag høyrer han nye ting. Han får støtt nye impulsar. Men hjernen kan ikkje handsame kvar impuls for seg. Han må handle økonomisk. Difor rettar han seg inn mot reglar. Hjernen hugsar det han høyrer ofte. Han registrerer kor ofte ein bestemt ting skjer. Frå desse døma lagar han ein grammatisk regel. Born veit om ein setning er rett eller feil. Men dei veit ikkje kvifor det er slik. Hjernen kjenner att reglane utan å ha lært dei. Vaksne lærer språk på andre måtar. Dei kjenner allereie strukturane i morsmålet sitt. Desse er grunnlaget for nye grammatiske reglar. Men for å lære, treng vaksne undervising. Når hjernen lærer grammatikk, har han eit fast system. Det kan vi sjå med substantiv og verb, til dømes. Dei blir lagra i ulike område i hjernen. Ulike område i hjernen er aktive når dei arbeider med dei. Og enkle reglar blir lært annleis enn vanskelege reglar. Ved komplekse reglar arbeider fleire område i hjernen saman. Nøyaktig korleis hjernen lærer grammatikk, er ikkje forska på enno. Men vi veit at hjernen i teorien kan lære ein kvar grammatikk...