Ordliste

nn In nature   »   zh 在大自然里

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26[二十六]

26 [Èrshíliù]

在大自然里

[zài dà zìrán lǐ]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Ser du tårnet der borte? 你--- --的 - - --? 你 看- 那-- 塔 了 吗 ? 你 看- 那-的 塔 了 吗 ? ---------------- 你 看见 那里的 塔 了 吗 ? 0
n--k-----n nà---de---l----? n- k------ n--- d- t--- m-- n- k-n-i-n n-l- d- t-l- m-? --------------------------- nǐ kànjiàn nàlǐ de tǎle ma?
Ser du fjellet der borte? 你 -见 那里---座-山 了-吗 ? 你 看- 那-- 那- 山 了 吗 ? 你 看- 那-的 那- 山 了 吗 ? ------------------- 你 看见 那里的 那座 山 了 吗 ? 0
Nǐ-kà-jiàn-nà----ì nà-zuò ----le---? N- k------ n--- d- n- z-- s----- m-- N- k-n-i-n n-l- d- n- z-ò s-ā-l- m-? ------------------------------------ Nǐ kànjiàn nàlǐ dì nà zuò shānle ma?
Ser du landsbyen der borte? 你 看- -----庄 了-吗-? 你 看- 那-- 村- 了 吗 ? 你 看- 那-的 村- 了 吗 ? ----------------- 你 看见 那里的 村庄 了 吗 ? 0
N---ànj--n-nà-ǐ-de--ū-zh-------m-? N- k------ n--- d- c---------- m-- N- k-n-i-n n-l- d- c-n-h-ā-g-e m-? ---------------------------------- Nǐ kànjiàn nàlǐ de cūnzhuāngle ma?
Ser du elva der borte? 你 -- -里的--- 河---- ? 你 看- 那-- 那- 河 了 吗 ? 你 看- 那-的 那- 河 了 吗 ? ------------------- 你 看见 那里的 那条 河 了 吗 ? 0
N- kàn-i-- -à-ǐ dì nà-tiáo h--e-m-? N- k------ n--- d- n- t--- h--- m-- N- k-n-i-n n-l- d- n- t-á- h-l- m-? ----------------------------------- Nǐ kànjiàn nàlǐ dì nà tiáo héle ma?
Ser du brua der borte? 你--- 那里的----- - --? 你 看- 那-- 那- 桥 了 吗 ? 你 看- 那-的 那- 桥 了 吗 ? ------------------- 你 看见 那里的 那座 桥 了 吗 ? 0
Nǐ kà-j--n--àlǐ -ì--à zuò q-áol- -a? N- k------ n--- d- n- z-- q----- m-- N- k-n-i-n n-l- d- n- z-ò q-á-l- m-? ------------------------------------ Nǐ kànjiàn nàlǐ dì nà zuò qiáole ma?
Ser du vatnet der borte? 你 -- --的-- ----? 你 看- 那-- 湖 了 吗 ? 你 看- 那-的 湖 了 吗 ? ---------------- 你 看见 那里的 湖 了 吗 ? 0
N--k-n-i-n-nàlǐ-de hú-e---? N- k------ n--- d- h--- m-- N- k-n-i-n n-l- d- h-l- m-? --------------------------- Nǐ kànjiàn nàlǐ de húle ma?
Eg likar den fuglen der. 我 -欢 那- --。 我 喜- 那- 鸟 。 我 喜- 那- 鸟 。 ----------- 我 喜欢 那只 鸟 。 0
W--x-hu-n -à z-ǐ --ǎo. W- x----- n- z-- n---- W- x-h-ā- n- z-ǐ n-ǎ-. ---------------------- Wǒ xǐhuān nà zhǐ niǎo.
Eg likar det treet der. 我 喜欢 -棵 --。 我 喜- 那- 树 。 我 喜- 那- 树 。 ----------- 我 喜欢 那棵 树 。 0
Wǒ xǐh--n--- k- s--. W- x----- n- k- s--- W- x-h-ā- n- k- s-ù- -------------------- Wǒ xǐhuān nà kē shù.
Eg likar denne steinen. 我 -欢 这块-石头-。 我 喜- 这- 石- 。 我 喜- 这- 石- 。 ------------ 我 喜欢 这块 石头 。 0
Wǒ-x-hu---zh- ------hí-o-. W- x----- z-- k--- s------ W- x-h-ā- z-è k-à- s-í-o-. -------------------------- Wǒ xǐhuān zhè kuài shítou.
Eg likar den parken der. 我-喜--那--公园-。 我 喜- 那- 公- 。 我 喜- 那- 公- 。 ------------ 我 喜欢 那个 公园 。 0
Wǒ x-huān-n--è g--gyu-n. W- x----- n--- g-------- W- x-h-ā- n-g- g-n-y-á-. ------------------------ Wǒ xǐhuān nàgè gōngyuán.
Eg likar den hagen der. 我 喜- 那- -园-。 我 喜- 那- 花- 。 我 喜- 那- 花- 。 ------------ 我 喜欢 那个 花园 。 0
W--x--uān----è h-āy---. W- x----- n--- h------- W- x-h-ā- n-g- h-ā-u-n- ----------------------- Wǒ xǐhuān nàgè huāyuán.
Eg likar denne blomsten. 我 -- -朵 --。 我 喜- 这- 花 。 我 喜- 这- 花 。 ----------- 我 喜欢 这朵 花 。 0
Wǒ -ǐhuān--hè-d-- -uā. W- x----- z-- d-- h--- W- x-h-ā- z-è d-ǒ h-ā- ---------------------- Wǒ xǐhuān zhè duǒ huā.
Eg synest det er fint. 我 ---这-挺--- 。 我 觉- 这 挺 漂- 。 我 觉- 这 挺 漂- 。 ------------- 我 觉得 这 挺 漂亮 。 0
W- -uédé---è-t--- pi-o--ang. W- j---- z-- t--- p--------- W- j-é-é z-è t-n- p-à-l-a-g- ---------------------------- Wǒ juédé zhè tǐng piàoliang.
Eg synest det er interessant. 我-觉--- --儿 。 我 觉- 这 有-- 。 我 觉- 这 有-儿 。 ------------ 我 觉得 这 有趣儿 。 0
Wǒ---é-é--hè yǒu-ù---. W- j---- z-- y---- e-- W- j-é-é z-è y-u-ù e-. ---------------------- Wǒ juédé zhè yǒuqù er.
Eg synest det er nydeleg. 我 -- 这 太----。 我 觉- 这 太- 了 。 我 觉- 这 太- 了 。 ------------- 我 觉得 这 太美 了 。 0
W--j-éd--zh-----mě-l-. W- j---- z-- t-------- W- j-é-é z-è t-i-ě-l-. ---------------------- Wǒ juédé zhè tàiměile.
Eg synest det er stygt. 我-觉得 - 很 --。 我 觉- 这 很 丑 。 我 觉- 这 很 丑 。 ------------ 我 觉得 这 很 丑 。 0
W-----dé -hè--ě- -hǒ-. W- j---- z-- h-- c---- W- j-é-é z-è h-n c-ǒ-. ---------------------- Wǒ juédé zhè hěn chǒu.
Eg synest det er keisamt. 我----这---无聊 。 我 觉- 这 很 无- 。 我 觉- 这 很 无- 。 ------------- 我 觉得 这 很 无聊 。 0
Wǒ -uédé--hè --n wú-i-o. W- j---- z-- h-- w------ W- j-é-é z-è h-n w-l-á-. ------------------------ Wǒ juédé zhè hěn wúliáo.
Eg synest det er frykteleg. 我 觉- 这---可--。 我 觉- 这 很 可- 。 我 觉- 这 很 可- 。 ------------- 我 觉得 这 很 可怕 。 0
Wǒ-ju--é-zhè hěn k--à. W- j---- z-- h-- k---- W- j-é-é z-è h-n k-p-. ---------------------- Wǒ juédé zhè hěn kěpà.

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.