Ordliste

nn big – small   »   zh 大–小

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68[六十八]

68 [Liùshíbā]

大–小

[dà – xiǎo]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
stor og liten 大和小 大-- 大-小 --- 大和小 0
d--- ---o d--- x--- d-h- x-ǎ- --------- dàhé xiǎo
Elefanten er stor. 大象-- 大的 。 大- 是 大- 。 大- 是 大- 。 --------- 大象 是 大的 。 0
d- x------h--d----. d- x---- s-- d- d-- d- x-à-g s-ì d- d-. ------------------- dà xiàng shì dà de.
Musa er lita. 老- 是--的-。 老- 是 小- 。 老- 是 小- 。 --------- 老鼠 是 小的 。 0
Lǎ---ǔ-s-ì x----d-. L----- s-- x--- d-- L-o-h- s-ì x-ǎ- d-. ------------------- Lǎoshǔ shì xiǎo de.
mørk og lys 黑暗- 和 明亮的 黑-- 和 明-- 黑-的 和 明-的 --------- 黑暗的 和 明亮的 0
H--'àn--- hé mí--l-à-g -e H----- d- h- m-------- d- H-i-à- d- h- m-n-l-à-g d- ------------------------- Hēi'àn de hé míngliàng de
Natta er mørk. 黑- 是-黑-的 黑- 是 黑-- 黑- 是 黑-的 -------- 黑夜 是 黑暗的 0
hē--è--hì-hēi'-n--e h---- s-- h----- d- h-i-è s-ì h-i-à- d- ------------------- hēiyè shì hēi'àn de
Dagen er lys. 白天 - -亮的 白- 是 明-- 白- 是 明-的 -------- 白天 是 明亮的 0
bá-t--n shì m--gl--n- de b------ s-- m-------- d- b-i-i-n s-ì m-n-l-à-g d- ------------------------ báitiān shì míngliàng de
gamal og ung 年老的 --年轻的 。 年-- 和 年-- 。 年-的 和 年-的 。 ----------- 年老的 和 年轻的 。 0
n--n--ǎ- -e -é ni-nqīng d-. n--- l-- d- h- n------- d-- n-á- l-o d- h- n-á-q-n- d-. --------------------------- nián lǎo de hé niánqīng de.
Bestefar vår er veldig gamal. 我-----父/祖- -老-。 我-- 外----- 很- 。 我-的 外-父-祖- 很- 。 --------------- 我们的 外祖父/祖父 很老 。 0
Wǒme- d- --i--fù/ z--ù--ěn -ǎo. W---- d- w------- z--- h-- l--- W-m-n d- w-i-ǔ-ù- z-f- h-n l-o- ------------------------------- Wǒmen de wàizǔfù/ zǔfù hěn lǎo.
For sytti år sidan var han ung. 7--前 - 还是-----。 7--- 他 还- 年-- 。 7-年- 他 还- 年-的 。 --------------- 70年前 他 还是 年轻的 。 0
70 --án----- -- h-ishì -iá--īng-de. 7- N--- q--- t- h----- n------- d-- 7- N-á- q-á- t- h-i-h- n-á-q-n- d-. ----------------------------------- 70 Nián qián tā háishì niánqīng de.
fin og stygg 美丽- 和 丑的 美-- 和 丑- 美-的 和 丑- -------- 美丽的 和 丑的 0
M-il--de -- -h-u--e M---- d- h- c--- d- M-i-ì d- h- c-ǒ- d- ------------------- Měilì de hé chǒu de
Sumarfuglen er fin. 这只 蝴- 是-美---。 这- 蝴- 是 美-- 。 这- 蝴- 是 美-的 。 ------------- 这只 蝴蝶 是 美丽的 。 0
z---z-ǐ ---ié--------l---e. z-- z-- h---- s-- m---- d-- z-è z-ǐ h-d-é s-ì m-i-ì d-. --------------------------- zhè zhǐ húdié shì měilì de.
Edderkoppen er stygg. 这---蛛 - 难-的 。 这- 蜘- 是 难-- 。 这- 蜘- 是 难-的 。 ------------- 这只 蜘蛛 是 难看的 。 0
Zh--zh--zhīzh- s-ì---n-àn--e. Z-- z-- z----- s-- n----- d-- Z-è z-ǐ z-ī-h- s-ì n-n-à- d-. ----------------------------- Zhè zhǐ zhīzhū shì nánkàn de.
tjukk og tynn 胖--瘦的 胖---- 胖-和-的 ----- 胖的和瘦的 0
Pàn---e hé ---u-de P--- d- h- s--- d- P-n- d- h- s-ò- d- ------------------ Pàng de hé shòu de
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. 1--公-- 女--挺胖的 。 1----- 女- 挺-- 。 1-0-斤- 女- 挺-的 。 --------------- 100公斤的 女人 挺胖的 。 0
1-- gōng-īn d--nǚ-é- t--g -----de. 1-- g------ d- n---- t--- p--- d-- 1-0 g-n-j-n d- n-r-n t-n- p-n- d-. ---------------------------------- 100 gōngjīn de nǚrén tǐng pàng de.
Ein mann på femti kilo er tynn. 50公斤的 男- 挺瘦的-。 5---- 男- 挺-- 。 5-公-的 男- 挺-的 。 -------------- 50公斤的 男人 挺瘦的 。 0
5---ōn-j-n de -án-é---ǐn- sh-u de. 5- G------ d- n----- t--- s--- d-- 5- G-n-j-n d- n-n-é- t-n- s-ò- d-. ---------------------------------- 50 Gōngjīn de nánrén tǐng shòu de.
dyr og billeg 贵的 ----的 贵- 和 便-- 贵- 和 便-的 -------- 贵的 和 便宜的 0
G-ì--e--é-p-án---de G-- d- h- p----- d- G-ì d- h- p-á-y- d- ------------------- Guì de hé piányí de
Bilen er dyr. 这辆-轿车 挺---。 这- 轿- 挺-- 。 这- 轿- 挺-的 。 ----------- 这辆 轿车 挺贵的 。 0
z-è-liàng --àoch- tǐn-------e. z-- l---- j------ t--- g-- d-- z-è l-à-g j-à-c-ē t-n- g-ì d-. ------------------------------ zhè liàng jiàochē tǐng guì de.
Avisa er billeg. 这- -- 挺便-的 。 这- 报- 挺--- 。 这- 报- 挺-宜- 。 ------------ 这张 报纸 挺便宜的 。 0
Zh---h--g ---zh--t----pi---í de. Z-- z---- b----- t--- p----- d-- Z-è z-ā-g b-o-h- t-n- p-á-y- d-. -------------------------------- Zhè zhāng bàozhǐ tǐng piányí de.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...