Ordliste

nn stor - liten   »   zh 大–小

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68[六十八]

68 [Liùshíbā]

大–小

dà – xiǎo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified] Spel Meir
stor og liten 大和小 大__ 大-小 --- 大和小 0
d-h- x-ǎo d___ x___ d-h- x-ǎ- --------- dàhé xiǎo
Elefanten er stor. 大- 是-大--。 大_ 是 大_ 。 大- 是 大- 。 --------- 大象 是 大的 。 0
d- -------h--d----. d_ x____ s__ d_ d__ d- x-à-g s-ì d- d-. ------------------- dà xiàng shì dà de.
Musa er lita. 老--是 小的-。 老_ 是 小_ 。 老- 是 小- 。 --------- 老鼠 是 小的 。 0
L-os-- ----xi-o--e. L_____ s__ x___ d__ L-o-h- s-ì x-ǎ- d-. ------------------- Lǎoshǔ shì xiǎo de.
mørk og lys 黑暗--和 --的 黑__ 和 明__ 黑-的 和 明-的 --------- 黑暗的 和 明亮的 0
H--'àn -e hé-mí----àng--e H_____ d_ h_ m________ d_ H-i-à- d- h- m-n-l-à-g d- ------------------------- Hēi'àn de hé míngliàng de
Natta er mørk. 黑夜 是-黑暗的 黑_ 是 黑__ 黑- 是 黑-的 -------- 黑夜 是 黑暗的 0
h--yè s-ì--ē-'àn de h____ s__ h_____ d_ h-i-è s-ì h-i-à- d- ------------------- hēiyè shì hēi'àn de
Dagen er lys. 白- --明亮的 白_ 是 明__ 白- 是 明-的 -------- 白天 是 明亮的 0
b--t-ā- -h--mín-l-àn- de b______ s__ m________ d_ b-i-i-n s-ì m-n-l-à-g d- ------------------------ báitiān shì míngliàng de
gamal og ung 年老的-和 年---。 年__ 和 年__ 。 年-的 和 年-的 。 ----------- 年老的 和 年轻的 。 0
nián-l-- d- -- -i-n--n--de. n___ l__ d_ h_ n_______ d__ n-á- l-o d- h- n-á-q-n- d-. --------------------------- nián lǎo de hé niánqīng de.
Bestefar vår er veldig gamal. 我-- 外祖父/祖- -老-。 我__ 外_____ 很_ 。 我-的 外-父-祖- 很- 。 --------------- 我们的 外祖父/祖父 很老 。 0
Wǒmen-d---à--ǔ--/ ------ěn -ǎo. W____ d_ w_______ z___ h__ l___ W-m-n d- w-i-ǔ-ù- z-f- h-n l-o- ------------------------------- Wǒmen de wàizǔfù/ zǔfù hěn lǎo.
For sytti år sidan var han ung. 7-年前 他-还是 -轻--。 7___ 他 还_ 年__ 。 7-年- 他 还- 年-的 。 --------------- 70年前 他 还是 年轻的 。 0
7- ---n qiá--t- -á-s-- n---qī-- -e. 7_ N___ q___ t_ h_____ n_______ d__ 7- N-á- q-á- t- h-i-h- n-á-q-n- d-. ----------------------------------- 70 Nián qián tā háishì niánqīng de.
fin og stygg 美丽的 和--的 美__ 和 丑_ 美-的 和 丑- -------- 美丽的 和 丑的 0
M-il- de-h--c-ǒ---e M____ d_ h_ c___ d_ M-i-ì d- h- c-ǒ- d- ------------------- Měilì de hé chǒu de
Sumarfuglen er fin. 这---蝶 是--丽的-。 这_ 蝴_ 是 美__ 。 这- 蝴- 是 美-的 。 ------------- 这只 蝴蝶 是 美丽的 。 0
zh- -hǐ hú--- -h--m-il--d-. z__ z__ h____ s__ m____ d__ z-è z-ǐ h-d-é s-ì m-i-ì d-. --------------------------- zhè zhǐ húdié shì měilì de.
Edderkoppen er stygg. 这- -- 是--看的 。 这_ 蜘_ 是 难__ 。 这- 蜘- 是 难-的 。 ------------- 这只 蜘蛛 是 难看的 。 0
Z-è-z-ǐ -----ū --ì nán--- d-. Z__ z__ z_____ s__ n_____ d__ Z-è z-ǐ z-ī-h- s-ì n-n-à- d-. ----------------------------- Zhè zhǐ zhīzhū shì nánkàn de.
tjukk og tynn 胖的--的 胖____ 胖-和-的 ----- 胖的和瘦的 0
Pà---de--é-s-----e P___ d_ h_ s___ d_ P-n- d- h- s-ò- d- ------------------ Pàng de hé shòu de
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. 100-斤的 -人--胖的-。 1_____ 女_ 挺__ 。 1-0-斤- 女- 挺-的 。 --------------- 100公斤的 女人 挺胖的 。 0
1-----n-j--------r--------p----de. 1__ g______ d_ n____ t___ p___ d__ 1-0 g-n-j-n d- n-r-n t-n- p-n- d-. ---------------------------------- 100 gōngjīn de nǚrén tǐng pàng de.
Ein mann på femti kilo er tynn. 5-公---男人-----。 5____ 男_ 挺__ 。 5-公-的 男- 挺-的 。 -------------- 50公斤的 男人 挺瘦的 。 0
50-G-n---n -e-nánr-- -ǐ-g s----d-. 5_ G______ d_ n_____ t___ s___ d__ 5- G-n-j-n d- n-n-é- t-n- s-ò- d-. ---------------------------------- 50 Gōngjīn de nánrén tǐng shòu de.
dyr og billeg 贵的-和 -宜的 贵_ 和 便__ 贵- 和 便-的 -------- 贵的 和 便宜的 0
Guì-d- -é------í -e G__ d_ h_ p_____ d_ G-ì d- h- p-á-y- d- ------------------- Guì de hé piányí de
Bilen er dyr. 这辆-轿车 挺贵--。 这_ 轿_ 挺__ 。 这- 轿- 挺-的 。 ----------- 这辆 轿车 挺贵的 。 0
zhè -ià----i---hē--ǐn- gu---e. z__ l____ j______ t___ g__ d__ z-è l-à-g j-à-c-ē t-n- g-ì d-. ------------------------------ zhè liàng jiàochē tǐng guì de.
Avisa er billeg. 这张--- 挺便宜- 。 这_ 报_ 挺___ 。 这- 报- 挺-宜- 。 ------------ 这张 报纸 挺便宜的 。 0
Zh- --ā-g------- --ng -i-n-í-d-. Z__ z____ b_____ t___ p_____ d__ Z-è z-ā-g b-o-h- t-n- p-á-y- d-. -------------------------------- Zhè zhāng bàozhǐ tǐng piányí de.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...