Ordliste

nn giving reasons   »   sr нешто образложити 1

75 [syttifem]

giving reasons

giving reasons

75 [седамдесет и пет]

75 [sedamdeset i pet]

нешто образложити 1

[nešto obrazložiti 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? З-ш-о-н- д--а--те? З---- н- д-------- З-ш-о н- д-л-з-т-? ------------------ Зашто не долазите? 0
Za--- ne-d-la-it-? Z---- n- d-------- Z-š-o n- d-l-z-t-? ------------------ Zašto ne dolazite?
Vêret er så dårleg. Врем--ј---ак- л---. В---- ј- т--- л---- В-е-е ј- т-к- л-ш-. ------------------- Време је тако лоше. 0
Vrem- j- t----lo--. V---- j- t--- l---- V-e-e j- t-k- l-š-. ------------------- Vreme je tako loše.
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. Ја-н--до-аз----је---- в-ем- -а-о -о-е. Ј- н- д------- ј-- ј- в---- т--- л---- Ј- н- д-л-з-м- ј-р ј- в-е-е т-к- л-ш-. -------------------------------------- Ја не долазим, јер је време тако лоше. 0
J- -e-d-l---m,--er----v-eme -ak------. J- n- d------- j-- j- v---- t--- l---- J- n- d-l-z-m- j-r j- v-e-e t-k- l-š-. -------------------------------------- Ja ne dolazim, jer je vreme tako loše.
Kvifor kjem han ikkje? За--о ----- ----зи? З---- о- н- д------ З-ш-о о- н- д-л-з-? ------------------- Зашто он не долази? 0
Z-š---o------ol--i? Z---- o- n- d------ Z-š-o o- n- d-l-z-? ------------------- Zašto on ne dolazi?
Han er ikkje invitert. О--н-је п---ан. О- н--- п------ О- н-ј- п-з-а-. --------------- Он није позван. 0
O- ---e -o-va-. O- n--- p------ O- n-j- p-z-a-. --------------- On nije pozvan.
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. Он--е д---з-, јер -иј--п--в-н. О- н- д------ ј-- н--- п------ О- н- д-л-з-, ј-р н-ј- п-з-а-. ------------------------------ Он не долази, јер није позван. 0
On--- d--------er n--e-p-zvan. O- n- d------ j-- n--- p------ O- n- d-l-z-, j-r n-j- p-z-a-. ------------------------------ On ne dolazi, jer nije pozvan.
Kvifor kjem du ikkje? Зашто--е-дол--и-? З---- н- д------- З-ш-о н- д-л-з-ш- ----------------- Зашто не долазиш? 0
Z-š-o -e---l-zi-? Z---- n- d------- Z-š-o n- d-l-z-š- ----------------- Zašto ne dolaziš?
Eg har ikkje tid. Ја--е--м-в---е--. Ј- н---- в------- Ј- н-м-м в-е-е-а- ----------------- Ја немам времена. 0
J- n--a----e-e--. J- n---- v------- J- n-m-m v-e-e-a- ----------------- Ja nemam vremena.
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. Ја-н- --л--и---јер не-ам ---м-н-. Ј- н- д------- ј-- н---- в------- Ј- н- д-л-з-м- ј-р н-м-м в-е-е-а- --------------------------------- Ја не долазим, јер немам времена. 0
J- -e dolaz--- j-r-n-ma- -reme-a. J- n- d------- j-- n---- v------- J- n- d-l-z-m- j-r n-m-m v-e-e-a- --------------------------------- Ja ne dolazim, jer nemam vremena.
Kvifor blir du ikkje? З--т- -е-ос-анеш? З---- н- о------- З-ш-о н- о-т-н-ш- ----------------- Зашто не останеш? 0
Z--to--- o--aneš? Z---- n- o------- Z-š-o n- o-t-n-š- ----------------- Zašto ne ostaneš?
Eg må jobbe. Ј- мо-ам--ош рад-ти. Ј- м---- ј-- р------ Ј- м-р-м ј-ш р-д-т-. -------------------- Ја морам још радити. 0
Ja moram--oš----iti. J- m---- j-- r------ J- m-r-m j-š r-d-t-. -------------------- Ja moram još raditi.
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. Ја -е-ос--ј-м---ер-мор-м --ш---дит-. Ј- н- о------- ј-- м---- ј-- р------ Ј- н- о-т-ј-м- ј-р м-р-м ј-ш р-д-т-. ------------------------------------ Ја не остајем, јер морам још радити. 0
Ja ---o-ta---,---r----am j-- --d-t-. J- n- o------- j-- m---- j-- r------ J- n- o-t-j-m- j-r m-r-m j-š r-d-t-. ------------------------------------ Ja ne ostajem, jer moram još raditi.
Kvifor går du allereie? За-т- --ћ --ет-? З---- в-- и----- З-ш-о в-ћ и-е-е- ---------------- Зашто већ идете? 0
Z-št- ---́ --ete? Z---- v--- i----- Z-š-o v-c- i-e-e- ----------------- Zašto već idete?
Eg er trøytt. Ја --- умор-- / у--рна. Ј- с-- у----- / у------ Ј- с-м у-о-а- / у-о-н-. ----------------------- Ја сам уморан / уморна. 0
Ja sam--m-r-n-/----rna. J- s-- u----- / u------ J- s-m u-o-a- / u-o-n-. ----------------------- Ja sam umoran / umorna.
Eg går fordi eg er trøytt. Ја --е-- -ер сам--моран /--мо-н-. Ј- и---- ј-- с-- у----- / у------ Ј- и-е-, ј-р с-м у-о-а- / у-о-н-. --------------------------------- Ја идем, јер сам уморан / уморна. 0
Ja--d-m, ----s-- -mor---/ ------. J- i---- j-- s-- u----- / u------ J- i-e-, j-r s-m u-o-a- / u-o-n-. --------------------------------- Ja idem, jer sam umoran / umorna.
Kvifor køyrer du allereie no? З-ш-- в-ћ од---ите? З---- в-- о-------- З-ш-о в-ћ о-л-з-т-? ------------------- Зашто већ одлазите? 0
Zaš-- vec- o--a--t-? Z---- v--- o-------- Z-š-o v-c- o-l-z-t-? -------------------- Zašto već odlazite?
Det er seint. В----е--а---. В-- ј- к----- В-ћ ј- к-с-о- ------------- Већ је касно. 0
Ve----e-kasno. V--- j- k----- V-c- j- k-s-o- -------------- Već je kasno.
Eg køyrer fordi det er seint. Од-а-и--------- -ећ ----о. О------- ј-- ј- в-- к----- О-л-з-м- ј-р ј- в-ћ к-с-о- -------------------------- Одлазим, јер је већ касно. 0
Od-azi----er--- -e-́-ka-n-. O------- j-- j- v--- k----- O-l-z-m- j-r j- v-c- k-s-o- --------------------------- Odlazim, jer je već kasno.

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...