Ordliste

nn Vacation activities   »   ro Activităţi de vacanţă

48 [førtiåtte]

Vacation activities

Vacation activities

48 [patruzeci şi opt]

Activităţi de vacanţă

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Er stranda rein? E----c---- -----d--? E--- c---- ş-------- E-t- c-r-t ş-r-n-u-? -------------------- Este curat ştrandul? 0
Går det an å bade der? S- poa-e---c- -co-o--a-e? S- p---- f--- a---- b---- S- p-a-e f-c- a-o-o b-i-? ------------------------- Se poate face acolo baie? 0
Er det ikkje farleg å bade der? Nu -s-e p--i-u--- -ă f-ci-a-o-o--a--? N- e--- p-------- s- f--- a---- b---- N- e-t- p-r-c-l-s s- f-c- a-o-o b-i-? ------------------------------------- Nu este periculos să faci acolo baie? 0
Går det an å leige ein parasoll der? S- poate în--------ici - u-bre-ă -e so--e? S- p---- î------- a--- o u------ d- s----- S- p-a-e î-c-i-i- a-c- o u-b-e-ă d- s-a-e- ------------------------------------------ Se poate închiria aici o umbrelă de soare? 0
Går det an å leige ein liggjestol her? Se p-a-- în--ir---------- ş---ong? S- p---- î------- a--- u- ş------- S- p-a-e î-c-i-i- a-c- u- ş-z-o-g- ---------------------------------- Se poate închiria aici un şezlong? 0
Går det an å leige ein båt her? S- --ate--nch---- -i-i - -a---? S- p---- î------- a--- o b----- S- p-a-e î-c-i-i- a-c- o b-r-ă- ------------------------------- Se poate închiria aici o barcă? 0
Eg vil gjerne surfe. M--a----ăce--s---a- s-r-i--. M---- p----- s- f-- s------- M---r p-ă-e- s- f-c s-r-i-g- ---------------------------- Mi-ar plăcea să fac surfing. 0
Eg vil gjerne dykke. Mi-a--pl---a -ă--ac scu----ă--. M---- p----- s- f-- s---------- M---r p-ă-e- s- f-c s-u-u-d-r-. ------------------------------- Mi-ar plăcea să fac scufundări. 0
Eg vil gjerne stå på vasski. M---- ------ s--f-c s-hi na--i-. M---- p----- s- f-- s--- n------ M---r p-ă-e- s- f-c s-h- n-u-i-. -------------------------------- Mi-ar plăcea să fac schi nautic. 0
Går det an å leige surfebrett her? Se ---t--în---ri- -ic--un --r-? S- p---- î------- a--- u- s---- S- p-a-e î-c-i-i- a-c- u- s-r-? ------------------------------- Se poate închiria aici un surf? 0
Går det an å leige dykkarutstyr her? S---oat--înch-r-a a-c-----ec-ip--e----e-s--f---ări? S- p---- î------- a--- u- e--------- d- s---------- S- p-a-e î-c-i-i- a-c- u- e-h-p-m-n- d- s-u-u-d-r-? --------------------------------------------------- Se poate închiria aici un echipament de scufundări? 0
Går det an å leige vasski her? Se-----e --c--ria--ici un jets---? S- p---- î------- a--- u- j------- S- p-a-e î-c-i-i- a-c- u- j-t-c-i- ---------------------------------- Se poate închiria aici un jetschi? 0
Eg er nybegynnar. Su-----ia-înc-păt-r. S--- a--- î--------- S-n- a-i- î-c-p-t-r- -------------------- Sunt abia începător. 0
Eg er middels flink. S-nt-la niv-- m-d-u. S--- l- n---- m----- S-n- l- n-v-l m-d-u- -------------------- Sunt la nivel mediu. 0
Eg kan dette ganske bra. M---ric-----j- l--aşa c--a. M- p----- d--- l- a-- c---- M- p-i-e- d-j- l- a-a c-v-. --------------------------- Mă pricep deja la aşa ceva. 0
Kvar er skiheisen? U--e---te --h----tul? U--- e--- s---------- U-d- e-t- s-h-l-f-u-? --------------------- Unde este schiliftul? 0
Har du med deg ski? Ai -c--ur--l- -i-e? A- s------ l- t---- A- s-h-u-i l- t-n-? ------------------- Ai schiuri la tine? 0
Har du med deg skistøvlar? A- -l-par--l----ne? A- c------ l- t---- A- c-ă-a-i l- t-n-? ------------------- Ai clăpari la tine? 0

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.