Ordliste

nn Adjectives 3   »   ro Adjective 3

80 [åtti]

Adjectives 3

Adjectives 3

80 [optzeci]

Adjective 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Ho har ein hund. E- a-- -n----ne. E- a-- u- c----- E- a-e u- c-i-e- ---------------- Ea are un câine. 0
Hunden er stor. C---e-- ---e--are. C------ e--- m---- C-i-e-e e-t- m-r-. ------------------ Câinele este mare. 0
Ho har ein stor hund. E- are u--c-----ma-e. E- a-- u- c---- m---- E- a-e u- c-i-e m-r-. --------------------- Ea are un câine mare. 0
Ho har eit hus. Ea---- o c---. E- a-- o c---- E- a-e o c-s-. -------------- Ea are o casă. 0
Huset er lite. Casa -ste----ă. C--- e--- m---- C-s- e-t- m-c-. --------------- Casa este mică. 0
Ho har eit lite hus. E---r- - --s------. E- a-- o c--- m---- E- a-e o c-s- m-c-. ------------------- Ea are o casă mică. 0
Han bur på hotell. E-----u-e-te înt-----hotel. E- l-------- î------ h----- E- l-c-i-ş-e î-t---n h-t-l- --------------------------- El locuieşte într-un hotel. 0
Hotellet er billeg. Ho-elu- ---- i--ti-. H------ e--- i------ H-t-l-l e-t- i-f-i-. -------------------- Hotelul este ieftin. 0
Han bur på eit billeg hotell. El -ocu-e-te --tr-un hote- ---t--. E- l-------- î------ h---- i------ E- l-c-i-ş-e î-t---n h-t-l i-f-i-. ---------------------------------- El locuieşte într-un hotel ieftin. 0
Han har ein bil. E--a-- --maşin-. E- a-- o m------ E- a-e o m-ş-n-. ---------------- El are o maşină. 0
Bilen er dyr. Ma-in----t- scu---. M----- e--- s------ M-ş-n- e-t- s-u-p-. ------------------- Maşina este scumpă. 0
Han har ein dyr bil. El-a-e-o-m----- s----ă. E- a-- o m----- s------ E- a-e o m-ş-n- s-u-p-. ----------------------- El are o maşină scumpă. 0
Han les ein roman. E----t--te--n --man. E- c------ u- r----- E- c-t-ş-e u- r-m-n- -------------------- El citeşte un roman. 0
Romanen er keisam. Rom--u--e--e p--c-isito-. R------ e--- p----------- R-m-n-l e-t- p-i-t-s-t-r- ------------------------- Romanul este plictisitor. 0
Han les ein keisam roman. El cite--e-un r-m-n p--c-isito-. E- c------ u- r---- p----------- E- c-t-ş-e u- r-m-n p-i-t-s-t-r- -------------------------------- El citeşte un roman plictisitor. 0
Ho ser på ein film. E- -e-e un-f-l-. E- v--- u- f---- E- v-d- u- f-l-. ---------------- Ea vede un film. 0
Filmen er spennande. Fi--u---ste c-pt-----. F----- e--- c--------- F-l-u- e-t- c-p-i-a-t- ---------------------- Filmul este captivant. 0
Ho ser på ein spennande film. Ea v-de -- fil- c---i-a--. E- v--- u- f--- c--------- E- v-d- u- f-l- c-p-i-a-t- -------------------------- Ea vede un film captivant. 0

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...