Ordliste

nn Subordinate clauses: if   »   ro Propoziţii scundare cu sau

93 [nittitre]

Subordinate clauses: if

Subordinate clauses: if

93 [nouăzeci şi trei]

Propoziţii scundare cu sau

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg veit ikkje om han elskar meg. Nu şti- da----ă-iub---e. N- ş--- d--- m- i------- N- ş-i- d-c- m- i-b-ş-e- ------------------------ Nu ştiu dacă mă iubeşte. 0
Eg veit ikkje om han kjem att. Nu-ş--u -a---se---t-a-c-. N- ş--- d--- s- î-------- N- ş-i- d-c- s- î-t-a-c-. ------------------------- Nu ştiu dacă se întoarce. 0
Eg veit ikkje om han vil ringje meg. N- şt-- d-c--m- --n-. N- ş--- d--- m- s---- N- ş-i- d-c- m- s-n-. --------------------- Nu ştiu dacă mă sună. 0
Kva om han elskar meg? O-r--mă-i-b----? O--- m- i------- O-r- m- i-b-ş-e- ---------------- Oare mă iubeşte? 0
Kva om han kjem att? Oa-e vi-- -nap-i? O--- v--- î------ O-r- v-n- î-a-o-? ----------------- Oare vine înapoi? 0
Kva om han vil ringje meg? O-re-m- ----? O--- m- s---- O-r- m- s-n-? ------------- Oare mă sună? 0
Eg lurer på om han tenkjer på meg. Mă în-re- d--- se ----e--e--a----e. M- î----- d--- s- g------- l- m---- M- î-t-e- d-c- s- g-n-e-t- l- m-n-. ----------------------------------- Mă întreb dacă se gândeşte la mine. 0
Eg lurer på om han har ei anna jente. M- î---eb da-- -re--e --t-in---. M- î----- d--- a-- p- a--------- M- î-t-e- d-c- a-e p- a-t-i-e-a- -------------------------------- Mă întreb dacă are pe altcineva. 0
Eg lurer på om han lyg. Mă-î----b--a-ă-m-n--. M- î----- d--- m----- M- î-t-e- d-c- m-n-e- --------------------- Mă întreb dacă minte. 0
Kva om han tenkjer på meg? Oare s- -ân-eşte la -in-? O--- s- g------- l- m---- O-r- s- g-n-e-t- l- m-n-? ------------------------- Oare se gândeşte la mine? 0
Kva om han har ei anna jente? O--e --e p---------va? O--- a-- p- a--------- O-r- a-e p- a-t-i-e-a- ---------------------- Oare are pe altcineva? 0
Kva om han pratar sant? O-re-s-une a--vă--l? O--- s---- a-------- O-r- s-u-e a-e-ă-u-? -------------------- Oare spune adevărul? 0
Eg tvilar på om han verkeleg likar meg. M---ndo-e-c c---- --ace----ade-ărat. M- î------- c- m- p---- c- a-------- M- î-d-i-s- c- m- p-a-e c- a-e-ă-a-. ------------------------------------ Mă îndoiesc că mă place cu adevărat. 0
Eg tvilar på om han vil skrive til meg. M--î--o-e---că -m- -----. M- î------- c- î-- s----- M- î-d-i-s- c- î-i s-r-e- ------------------------- Mă îndoiesc că îmi scrie. 0
Eg tvilar på om han vil gifte seg med meg. Mă î-do--sc-----e î--o--ă--u min-. M- î------- c- s- î------ c- m---- M- î-d-i-s- c- s- î-s-a-ă c- m-n-. ---------------------------------- Mă îndoiesc că se însoară cu mine. 0
Kva om han verkeleg likar meg? O--e--ă -l----c- -devă--t? O--- m- p---- c- a-------- O-r- m- p-a-e c- a-e-ă-a-? -------------------------- Oare mă place cu adevărat? 0
Kva om han skriv til meg? Oa---î-i---r--? O--- î-- s----- O-r- î-i s-r-e- --------------- Oare îmi scrie? 0
Kva om han vil gifte seg med meg? O--- -e-în-oară--- m-n-? O--- s- î------ c- m---- O-r- s- î-s-a-ă c- m-n-? ------------------------ Oare se însoară cu mine? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Korleis lærer hjernen grammatikk?

Vi byrjar å lære morsmålet vårt allereie som speborn. Det skjer automatisk. Vi merkar det ikkje. Men hjernen må klare mykje når vi lærer. Når vi lærer grammatikk, til dømes, har han mykje arbeid. Kvar dag høyrer han nye ting. Han får støtt nye impulsar. Men hjernen kan ikkje handsame kvar impuls for seg. Han må handle økonomisk. Difor rettar han seg inn mot reglar. Hjernen hugsar det han høyrer ofte. Han registrerer kor ofte ein bestemt ting skjer. Frå desse døma lagar han ein grammatisk regel. Born veit om ein setning er rett eller feil. Men dei veit ikkje kvifor det er slik. Hjernen kjenner att reglane utan å ha lært dei. Vaksne lærer språk på andre måtar. Dei kjenner allereie strukturane i morsmålet sitt. Desse er grunnlaget for nye grammatiske reglar. Men for å lære, treng vaksne undervising. Når hjernen lærer grammatikk, har han eit fast system. Det kan vi sjå med substantiv og verb, til dømes. Dei blir lagra i ulike område i hjernen. Ulike område i hjernen er aktive når dei arbeider med dei. Og enkle reglar blir lært annleis enn vanskelege reglar. Ved komplekse reglar arbeider fleire område i hjernen saman. Nøyaktig korleis hjernen lærer grammatikk, er ikkje forska på enno. Men vi veit at hjernen i teorien kan lære ein kvar grammatikk...