Ordliste

nn Parts of the body   »   ro Părţile corpului omenesc

58 [femtiåtte]

Parts of the body

Parts of the body

58 [cincizeci şi opt]

Părţile corpului omenesc

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. Des--e---n om. D------ u- o-- D-s-n-z u- o-. -------------- Desenez un om. 0
Fyrst hovudet. Mai --t-i-capu-. M-- î---- c----- M-i î-t-i c-p-l- ---------------- Mai întâi capul. 0
Mannen har på seg ein hatt. Omul ----t- o--ăl----. O--- p----- o p------- O-u- p-a-t- o p-l-r-e- ---------------------- Omul poartă o pălărie. 0
Du ser ikkje håret. Păru- nu--e-ve-e. P---- n- s- v---- P-r-l n- s- v-d-. ----------------- Părul nu se vede. 0
Du ser ikkje øyro heller. Şi-nic----e-h-l-----se--ăd. Ş- n--- u------- n- s- v--- Ş- n-c- u-e-h-l- n- s- v-d- --------------------------- Şi nici urechile nu se văd. 0
Du ser ikkje ryggen heller. Ni-i-s---e-------e-v--e. N--- s------ n- s- v---- N-c- s-a-e-e n- s- v-d-. ------------------------ Nici spatele nu se vede. 0
Eg teiknar augo og munnen. De----z-oc----ş---ur-. D------ o---- ş- g---- D-s-n-z o-h-i ş- g-r-. ---------------------- Desenez ochii şi gura. 0
Mannen dansar og ler. Om-l-d-nsează şi-r-de. O--- d------- ş- r---- O-u- d-n-e-z- ş- r-d-. ---------------------- Omul dansează şi râde. 0
Mannen har lang nase. O--l --e un n-----ng. O--- a-- u- n-- l---- O-u- a-e u- n-s l-n-. --------------------- Omul are un nas lung. 0
Han har ein stokk i handa. Ţ--- u- -a-ton--- --i--. Ţ--- u- b----- î- m----- Ţ-n- u- b-s-o- î- m-i-i- ------------------------ Ţine un baston în mâini. 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Po-rt--şi-un -u--- -- j--u--gâtul--. P----- ş- u- f---- î- j---- g------- P-a-t- ş- u- f-l-r î- j-r-l g-t-l-i- ------------------------------------ Poartă şi un fular în jurul gâtului. 0
Det er vinter, og det er kaldt. Este -------i-est- f-i-. E--- i---- ş- e--- f---- E-t- i-r-ă ş- e-t- f-i-. ------------------------ Este iarnă şi este frig. 0
Armane er kraftige. B-aţel- -u-t--ut--ni--. B------ s--- p--------- B-a-e-e s-n- p-t-r-i-e- ----------------------- Braţele sunt puternice. 0
Beina er òg kraftige. Şi -i---a---e su-t---t----ce. Ş- p--------- s--- p--------- Ş- p-c-o-r-l- s-n- p-t-r-i-e- ----------------------------- Şi picioarele sunt puternice. 0
Mannen er av snø. Omu--est- d-n -ăp-dă. O--- e--- d-- z------ O-u- e-t- d-n z-p-d-. --------------------- Omul este din zăpadă. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Nu p-a-t--p--t-l--i-ş- -al-o-. N- p----- p-------- ş- p------ N- p-a-t- p-n-a-o-i ş- p-l-o-. ------------------------------ Nu poartă pantaloni şi palton. 0
Men mannen frys ikkje. Dar--m-l-- n--- e--e-f-i-. D-- o----- n--- e--- f---- D-r o-u-u- n--- e-t- f-i-. -------------------------- Dar omului nu-i este frig. 0
Det er ein snømann. E-t--u- -m-de -ăp---. E--- u- o- d- z------ E-t- u- o- d- z-p-d-. --------------------- Este un om de zăpadă. 0

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...