Ordliste

nn In the department store   »   be Ва універмагу

52 [femtito / to og femti]

In the department store

In the department store

52 [пяцьдзесят два]

52 [pyats’dzesyat dva]

Ва універмагу

[Va unіvermagu]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Skal vi gå til butikken? Мы ---дзем-у -раму? М- п------ у к----- М- п-й-з-м у к-а-у- ------------------- Мы пойдзем у краму? 0
M--poy-ze- ---r--u? M- p------ u k----- M- p-y-z-m u k-a-u- ------------------- My poydzem u kramu?
Eg må gjere nokre innkjøp. Я-п---н-- /---------зр-б--ь п-куп-і. Я п------ / п------ з------ п------- Я п-в-н-н / п-в-н-а з-а-і-ь п-к-п-і- ------------------------------------ Я павінен / павінна зрабіць пакупкі. 0
Ya-p-v-nen-- -----na -rab--s’-pak-p-і. Y- p------ / p------ z------- p------- Y- p-v-n-n / p-v-n-a z-a-і-s- p-k-p-і- -------------------------------------- Ya pavіnen / pavіnna zrabіts’ pakupkі.
Eg vil handle mykje. Я--а-у---а-іць ---- па--п--. Я х--- з------ ш--- п------- Я х-ч- з-а-і-ь ш-а- п-к-п-к- ---------------------------- Я хачу зрабіць шмат пакупак. 0
Y---h-c-- z-a---s’---mat----up--. Y- k----- z------- s---- p------- Y- k-a-h- z-a-і-s- s-m-t p-k-p-k- --------------------------------- Ya khachu zrabіts’ shmat pakupak.
Kvar er kontorsakene? Дз---на--д---ца----ц--яр-кія та----? Д-- з---------- к----------- т------ Д-е з-а-о-з-ц-а к-н-ы-я-с-і- т-в-р-? ------------------------------------ Дзе знаходзяцца канцылярскія тавары? 0
D-e zna-h-dz--ts--a-k-nts--y-r--іy--ta-ary? D-- z-------------- k-------------- t------ D-e z-a-h-d-y-t-t-a k-n-s-l-a-s-і-a t-v-r-? ------------------------------------------- Dze znakhodzyatstsa kantsylyarskіya tavary?
Eg treng konvoluttar og brevpapir. Мне п-т-э---- -а--ерты-і-п-штов-я--ап--а. М-- п-------- к------- і п------- п------ М-е п-т-э-н-я к-н-е-т- і п-ш-о-а- п-п-р-. ----------------------------------------- Мне патрэбныя канверты і паштовая папера. 0
Mne----r--ny----a-----y - pash-ova-- -ap-ra. M-- p--------- k------- і p--------- p------ M-e p-t-e-n-y- k-n-e-t- і p-s-t-v-y- p-p-r-. -------------------------------------------- Mne patrebnyya kanverty і pashtovaya papera.
Eg treng kulepennar og tusjar. Мне-па-рэб-ы----чкі----л-м--тэры. М-- п-------- р---- і ф---------- М-е п-т-э-н-я р-ч-і і ф-а-а-т-р-. --------------------------------- Мне патрэбныя ручкі і фламастэры. 0
M-e----r-b-yya ruc--- і-----a----y. M-- p--------- r----- і f---------- M-e p-t-e-n-y- r-c-k- і f-a-a-t-r-. ----------------------------------- Mne patrebnyya ruchkі і flamastery.
Kvar er møblane? Дз---н--о-зі--а м---я? Д-- з---------- м----- Д-е з-а-о-з-ц-а м-б-я- ---------------------- Дзе знаходзіцца мэбля? 0
D-e-z---h-dz---tsa m----a? D-- z------------- m------ D-e z-a-h-d-і-s-s- m-b-y-? -------------------------- Dze znakhodzіtstsa meblya?
Eg treng eit skåp og ein kommode. М-е-п--р-б--- ш--- і-камо-. М-- п-------- ш--- і к----- М-е п-т-э-н-я ш-ф- і к-м-д- --------------------------- Мне патрэбныя шафа і камод. 0
M-e--a--ebny-a-sh-fa-і -a-od. M-- p--------- s---- і k----- M-e p-t-e-n-y- s-a-a і k-m-d- ----------------------------- Mne patrebnyya shafa і kamod.
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. Мн- па--э-н-- п---мов- ст-л-- -а-і--. М-- п-------- п------- с--- і п------ М-е п-т-э-н-я п-с-м-в- с-о- і п-л-ц-. ------------------------------------- Мне патрэбныя пісьмовы стол і паліца. 0
Mn---a-r--n-ya-----m-v- -t-- і -a--t--. M-- p--------- p------- s--- і p------- M-e p-t-e-n-y- p-s-m-v- s-o- і p-l-t-a- --------------------------------------- Mne patrebnyya pіs’movy stol і palіtsa.
Kvar er leikene? Д-е-зн-ходзя--а -ац--? Д-- з---------- ц----- Д-е з-а-о-з-ц-а ц-ц-і- ---------------------- Дзе знаходзяцца цацкі? 0
D-e---ak-odz----t-- t---sk-? D-- z-------------- t------- D-e z-a-h-d-y-t-t-a t-a-s-і- ---------------------------- Dze znakhodzyatstsa tsatskі?
Eg treng ei dokke og ein bamse. М-е--а--э--ыя----ьк--- ----вед-ян-. М-- п-------- л----- і м----------- М-е п-т-э-н-я л-л-к- і м-д-в-д-я-я- ----------------------------------- Мне патрэбныя лялька і медзведзяня. 0
M-e-pat--bny-a--yal’k- - ----v-dz---y-. M-- p--------- l------ і m------------- M-e p-t-e-n-y- l-a-’-a і m-d-v-d-y-n-a- --------------------------------------- Mne patrebnyya lyal’ka і medzvedzyanya.
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. Мн---а-р-бныя-ф---ол-н--мя- і ш---а--. М-- п-------- ф-------- м-- і ш------- М-е п-т-э-н-я ф-т-о-ь-ы м-ч і ш-х-а-ы- -------------------------------------- Мне патрэбныя футбольны мяч і шахматы. 0
Mn--pa--eb-y---fu--ol’ny -y--- і-s---hma-y. M-- p--------- f-------- m---- і s--------- M-e p-t-e-n-y- f-t-o-’-y m-a-h і s-a-h-a-y- ------------------------------------------- Mne patrebnyya futbol’ny myach і shakhmaty.
Kvar er verktøyet? Д-- --а-одз--ца і-с-р-м-н--? Д-- з---------- і----------- Д-е з-а-о-з-ц-а і-с-р-м-н-ы- ---------------------------- Дзе знаходзяцца інструменты? 0
Dz- z-a-h---y-ts-sa --st--men--? D-- z-------------- і----------- D-e z-a-h-d-y-t-t-a і-s-r-m-n-y- -------------------------------- Dze znakhodzyatstsa іnstrumenty?
Eg treng ein hamar og ei tong. М-- --трэ---- -а--т-к-- а-ц--і. М-- п-------- м------ і а------ М-е п-т-э-н-я м-л-т-к і а-ц-г-. ------------------------------- Мне патрэбныя малаток і абцугі. 0
Mne---t---n-y--mal-tok --------і. M-- p--------- m------ і a------- M-e p-t-e-n-y- m-l-t-k і a-t-u-і- --------------------------------- Mne patrebnyya malatok і abtsugі.
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. Мн- па-р------дрыл- - ад----ка. М-- п-------- д---- і а-------- М-е п-т-э-н-я д-ы-ь і а-в-р-к-. ------------------------------- Мне патрэбныя дрыль і адвёртка. 0
Mne-p-t-e-n-----ryl’-- -dv--tka. M-- p--------- d---- і a-------- M-e p-t-e-n-y- d-y-’ і a-v-r-k-. -------------------------------- Mne patrebnyya dryl’ і advertka.
Kvar er smykka? Д-е-ўпрыг-----ні? Д-- ў------------ Д-е ў-р-г-ж-а-н-? ----------------- Дзе ўпрыгожванні? 0
Dz----r-goz-v---і? D-- u------------- D-e u-r-g-z-v-n-і- ------------------ Dze uprygozhvannі?
Eg treng eit halskjede og eit armband. Мн- ---рэ---- ---ц--о- і----н-а--т. М-- п-------- л------- і б--------- М-е п-т-э-н-я л-н-у-о- і б-а-з-л-т- ----------------------------------- Мне патрэбныя ланцужок і бранзалет. 0
Mne--a--e--y-a ------z----і--ra-za---. M-- p--------- l--------- і b--------- M-e p-t-e-n-y- l-n-s-z-o- і b-a-z-l-t- -------------------------------------- Mne patrebnyya lantsuzhok і branzalet.
Eg treng ein ring og øyredobbar. М-е п--р---ыя кольца ---а--ш-і-ы. М-- п-------- к----- і з--------- М-е п-т-э-н-я к-л-ц- і з-в-ш-і-ы- --------------------------------- Мне патрэбныя кольца і завушніцы. 0
M-- p-t--bnyy- -o--tsa і--av------s-. M-- p--------- k------ і z----------- M-e p-t-e-n-y- k-l-t-a і z-v-s-n-t-y- ------------------------------------- Mne patrebnyya kol’tsa і zavushnіtsy.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!