Ordliste

nn Vacation activities   »   be Заняткі на адпачынку

48 [førtiåtte]

Vacation activities

Vacation activities

48 [сорак восем]

48 [sorak vosem]

Заняткі на адпачынку

[Zanyatkі na adpachynku]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Er stranda rein? Пл---ч----? П--- ч----- П-я- ч-с-ы- ----------- Пляж чысты? 0
Ply--- -----y? P----- c------ P-y-z- c-y-t-? -------------- Plyazh chysty?
Går det an å bade der? Т-м-м---- ---ац-а? Т-- м---- к------- Т-м м-ж-а к-п-ц-а- ------------------ Там можна купацца? 0
T-- -oz-n- --pa----a? T-- m----- k--------- T-m m-z-n- k-p-t-t-a- --------------------- Tam mozhna kupatstsa?
Er det ikkje farleg å bade der? Ц- бяс-------ам -у-а-ца? Ц- б------- т-- к------- Ц- б-с-е-н- т-м к-п-ц-а- ------------------------ Ці бяспечна там купацца? 0
Tsі b---pechn- ta- -u--ts--a? T-- b--------- t-- k--------- T-і b-a-p-c-n- t-m k-p-t-t-a- ----------------------------- Tsі byaspechna tam kupatstsa?
Går det an å leige ein parasoll der? Ц---о--- т---узя----а--акат-п--а-о------о--а? Ц- м---- т-- у---- н------- п------ а- с----- Ц- м-ж-а т-т у-я-ь н-п-а-а- п-р-с-н а- с-н-а- --------------------------------------------- Ці можна тут узяць напракат парасон ад сонца? 0
Ts- moz--a -----z-ats- --pra-a- -----o- -d----t--? T-- m----- t-- u------ n------- p------ a- s------ T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- p-r-s-n a- s-n-s-? -------------------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat parason ad sontsa?
Går det an å leige ein liggjestol her? Ці -о-н---ут у-яць н-п----- --зло--? Ц- м---- т-- у---- н------- ш------- Ц- м-ж-а т-т у-я-ь н-п-а-а- ш-з-о-г- ------------------------------------ Ці можна тут узяць напракат шэзлонг? 0
Ts- mo-h---tu--uz-at-- n-pr-k-- shez--ng? T-- m----- t-- u------ n------- s-------- T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- s-e-l-n-? ----------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat shezlong?
Går det an å leige ein båt her? Ці м--н- т-т ---ц---ап--ка---од--? Ц- м---- т-- у---- н------- л----- Ц- м-ж-а т-т у-я-ь н-п-а-а- л-д-у- ---------------------------------- Ці можна тут узяць напракат лодку? 0
T-- mozhn- -u- --y-ts----pr-k-- l-dku? T-- m----- t-- u------ n------- l----- T-і m-z-n- t-t u-y-t-’ n-p-a-a- l-d-u- -------------------------------------- Tsі mozhna tut uzyats’ naprakat lodku?
Eg vil gjerne surfe. Я б --в-т-а з-н-ўс- / за--ла-я сёрф--г-м. Я б а------ з------ / з------- с--------- Я б а-в-т-а з-н-ў-я / з-н-л-с- с-р-і-г-м- ----------------------------------------- Я б ахвотна заняўся / занялася сёрфінгам. 0
Y- ---kh-o------nya--ya-- z---ala-y- se----ga-. Y- b a------- z-------- / z--------- s--------- Y- b a-h-o-n- z-n-a-s-a / z-n-a-a-y- s-r-і-g-m- ----------------------------------------------- Ya b akhvotna zanyausya / zanyalasya serfіngam.
Eg vil gjerne dykke. Я --а-во-на--аныр---/----ы-а--. Я б а------ п------ / п-------- Я б а-в-т-а п-н-р-ў / п-н-р-л-. ------------------------------- Я б ахвотна паныраў / панырала. 0
Y- - ---vot-------ra- - p-nyr-l-. Y- b a------- p------ / p-------- Y- b a-h-o-n- p-n-r-u / p-n-r-l-. --------------------------------- Ya b akhvotna panyrau / panyrala.
Eg vil gjerne stå på vasski. Я б -х-отна п---т-ў-я-/ паката---- ----од-ы- --ж--. Я б а------ п-------- / п--------- н- в----- л----- Я б а-в-т-а п-к-т-ў-я / п-к-т-л-с- н- в-д-ы- л-ж-х- --------------------------------------------------- Я б ахвотна пакатаўся / пакаталася на водных лыжах. 0
Ya-b a-h-ot------a-a-s-a - -a--talas-a--- vo----h ---ha-h. Y- b a------- p--------- / p---------- n- v------ l------- Y- b a-h-o-n- p-k-t-u-y- / p-k-t-l-s-a n- v-d-y-h l-z-a-h- ---------------------------------------------------------- Ya b akhvotna pakatausya / pakatalasya na vodnykh lyzhakh.
Går det an å leige surfebrett her? Ці -о-н----яць н-пр-к-т---шку дл- сё-фінгу? Ц- м---- ў---- н------- д---- д-- с-------- Ц- м-ж-а ў-я-ь н-п-а-а- д-ш-у д-я с-р-і-г-? ------------------------------------------- Ці можна ўзяць напракат дошку для сёрфінгу? 0
Ts----z-n- uzy---’ -a--a-a----sh-u-dl-a serfі---? T-- m----- u------ n------- d----- d--- s-------- T-і m-z-n- u-y-t-’ n-p-a-a- d-s-k- d-y- s-r-і-g-? ------------------------------------------------- Tsі mozhna uzyats’ naprakat doshku dlya serfіngu?
Går det an å leige dykkarutstyr her? Ц- мо-н- ----- н-п-ак-т---шт-н-к---------о-наг- пла--н-я? Ц- м---- ў---- н------- р------- д-- п--------- п-------- Ц- м-ж-а ў-я-ь н-п-а-а- р-ш-у-а- д-я п-д-о-н-г- п-а-а-н-? --------------------------------------------------------- Ці можна ўзяць напракат рыштунак для падводнага плавання? 0
T-і--o---- uzyats’-----a--t-r----un-k-d-y---a-v-d-a---p--vann-a? T-- m----- u------ n------- r-------- d--- p--------- p--------- T-і m-z-n- u-y-t-’ n-p-a-a- r-s-t-n-k d-y- p-d-o-n-g- p-a-a-n-a- ---------------------------------------------------------------- Tsі mozhna uzyats’ naprakat ryshtunak dlya padvodnaga plavannya?
Går det an å leige vasski her? Ц- можна ўз----напра--- -----я ----? Ц- м---- ў---- н------- в----- л---- Ц- м-ж-а ў-я-ь н-п-а-а- в-д-ы- л-ж-? ------------------------------------ Ці можна ўзяць напракат водныя лыжы? 0
Ts- ---h-- ---a-s’ nap--k-t---dn-ya----h-? T-- m----- u------ n------- v------ l----- T-і m-z-n- u-y-t-’ n-p-a-a- v-d-y-a l-z-y- ------------------------------------------ Tsі mozhna uzyats’ naprakat vodnyya lyzhy?
Eg er nybegynnar. Я т---к- -ачатк-ве-. Я т----- п---------- Я т-л-к- п-ч-т-о-е-. -------------------- Я толькі пачатковец. 0
Y- tol-kі-pac--t--ve--. Y- t----- p------------ Y- t-l-k- p-c-a-k-v-t-. ----------------------- Ya tol’kі pachatkovets.
Eg er middels flink. У-мя-е-ся-э--і ў--о-ен-. У м--- с------ ў-------- У м-н- с-р-д-і ў-р-в-н-. ------------------------ У мяне сярэдні ўзровень. 0
U m-an---y-r-dnі-u-roven-. U m---- s------- u-------- U m-a-e s-a-e-n- u-r-v-n-. -------------------------- U myane syarednі uzroven’.
Eg kan dette ganske bra. Я ---э-ым-----р---іраю--. Я ў г---- у-- р---------- Я ў г-т-м у-о р-з-і-а-с-. ------------------------- Я ў гэтым ужо разбіраюся. 0
Ya---ge-y--u--o-ra---rayu---. Y- u g---- u--- r------------ Y- u g-t-m u-h- r-z-і-a-u-y-. ----------------------------- Ya u getym uzho razbіrayusya.
Kvar er skiheisen? Д-----х------а -ад’--н-к --- л-ж---аў? Д-- н--------- п-------- д-- л-------- Д-е н-х-д-і-ц- п-д-ё-н-к д-я л-ж-і-а-? -------------------------------------- Дзе находзіцца пад’ёмнік для лыжнікаў? 0
Dze--a-h-d---s--a -a-’e--і--d--a l---nі-a-? D-- n------------ p-------- d--- l--------- D-e n-k-o-z-t-t-a p-d-e-n-k d-y- l-z-n-k-u- ------------------------------------------- Dze nakhodzіtstsa pad’emnіk dlya lyzhnіkau?
Har du med deg ski? Ці ёс-ь у-ц------са--й -ыж-? Ц- ё--- у ц--- з с---- л---- Ц- ё-ц- у ц-б- з с-б-й л-ж-? ---------------------------- Ці ёсць у цябе з сабой лыжы? 0
Tsі yos-s- u tsyabe z--a--y-ly---? T-- y----- u t----- z s---- l----- T-і y-s-s- u t-y-b- z s-b-y l-z-y- ---------------------------------- Tsі yosts’ u tsyabe z saboy lyzhy?
Har du med deg skistøvlar? Ц---с-----ц-бе з----ой лы-ны-----а-? Ц- ё--- у ц--- з с---- л---- а------ Ц- ё-ц- у ц-б- з с-б-й л-ж-ы а-у-а-? ------------------------------------ Ці ёсць у цябе з сабой лыжны абутак? 0
T-і-yo--s- ------be ---abo--lyz-n- --u---? T-- y----- u t----- z s---- l----- a------ T-і y-s-s- u t-y-b- z s-b-y l-z-n- a-u-a-? ------------------------------------------ Tsі yosts’ u tsyabe z saboy lyzhny abutak?

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.