Ordliste

nn City tour   »   be Экскурсія па горадзе

42 [førtito], to og førti

City tour

City tour

42 [сорак два]

42 [sorak dva]

Экскурсія па горадзе

[Ekskursіya pa goradze]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Er torget ope på sundagar? Ці---к-ы-ы-рынак п---я----ях? Ц- а------ р---- п- н-------- Ц- а-к-ы-ы р-н-к п- н-д-е-я-? ----------------------------- Ці адкрыты рынак па нядзелях? 0
Tsі --kry-y-ryn----a-n--d-ely-kh? T-- a------ r---- p- n----------- T-і a-k-y-y r-n-k p- n-a-z-l-a-h- --------------------------------- Tsі adkryty rynak pa nyadzelyakh?
Er messa open på måndagar? Ц--адкры-ы-кі-маш -а паня-зелках? Ц- а------ к----- п- п----------- Ц- а-к-ы-ы к-р-а- п- п-н-д-е-к-х- --------------------------------- Ці адкрыты кірмаш па панядзелках? 0
Ts--a-k-y-- k--ma-h pa--a-y----l-akh? T-- a------ k------ p- p------------- T-і a-k-y-y k-r-a-h p- p-n-a-z-l-a-h- ------------------------------------- Tsі adkryty kіrmash pa panyadzelkakh?
Er utstillinga open på tysdagar? Ці---кр---я--ы-тава-па-а-----ах? Ц- а------- в------ п- а-------- Ц- а-к-ы-а- в-с-а-а п- а-т-р-а-? -------------------------------- Ці адкрытая выстава па аўторках? 0
T-- --kr-t-ya ---ta----- au--r----? T-- a-------- v------ p- a--------- T-і a-k-y-a-a v-s-a-a p- a-t-r-a-h- ----------------------------------- Tsі adkrytaya vystava pa autorkakh?
Er dyreparken open på onsdagar? Ц- ад-р--- -аа--рк па--ера-ах? Ц- а------ з------ п- с------- Ц- а-к-ы-ы з-а-а-к п- с-р-д-х- ------------------------------ Ці адкрыты заапарк па серадах? 0
Tsі ad-ryty z-----k -a --rad--h? T-- a------ z------ p- s-------- T-і a-k-y-y z-a-a-k p- s-r-d-k-? -------------------------------- Tsі adkryty zaapark pa seradakh?
Er museet ope på torsdagar? Ц--ад-рыты м--е- ----а--я----? Ц- а------ м---- п- ч--------- Ц- а-к-ы-ы м-з-й п- ч-ц-я-г-х- ------------------------------ Ці адкрыты музей па чацвяргах? 0
T-- -dkr-ty muz-- -a --at--ya--a-h? T-- a------ m---- p- c------------- T-і a-k-y-y m-z-y p- c-a-s-y-r-a-h- ----------------------------------- Tsі adkryty muzey pa chatsvyargakh?
Er galleriet ope på fredagar? Ц- -д---т-я---ле-э- -- п-----ах? Ц- а------- г------ п- п-------- Ц- а-к-ы-а- г-л-р-я п- п-т-і-а-? -------------------------------- Ці адкрытая галерэя па пятніцах? 0
T---ad-rytay- ga----ya p----a---ts-k-? T-- a-------- g------- p- p----------- T-і a-k-y-a-a g-l-r-y- p- p-a-n-t-a-h- -------------------------------------- Tsі adkrytaya galereya pa pyatnіtsakh?
Er det lov å ta bilete? Ц- ---во-----ф---граф-ваць? Ц- д-------- ф------------- Ц- д-з-о-е-а ф-т-г-а-а-а-ь- --------------------------- Ці дазволена фатаграфаваць? 0
T-- d-z--l-n- -atagr--a-----? T-- d-------- f-------------- T-і d-z-o-e-a f-t-g-a-a-a-s-? ----------------------------- Tsі dazvolena fatagrafavats’?
Må eg betale inngangspengar? Ці трэ-а -п---в--ь-ув-хо-? Ц- т---- а-------- у------ Ц- т-э-а а-л-ч-а-ь у-а-о-? -------------------------- Ці трэба аплачваць уваход? 0
T-і-tr-ba apl-ch----’ -vak--d? T-- t---- a---------- u------- T-і t-e-a a-l-c-v-t-’ u-a-h-d- ------------------------------ Tsі treba aplachvats’ uvakhod?
Kva kostar inngangen? К-ль-- -----е----хо-? К----- к----- ў------ К-л-к- к-ш-у- ў-а-о-? --------------------- Колькі каштуе ўваход? 0
K-l--- --s---e uv-khod? K----- k------ u------- K-l-k- k-s-t-e u-a-h-d- ----------------------- Kol’kі kashtue uvakhod?
Er det grupperabatt? Ці --ць -к-д-а дл---ру-? Ц- ё--- с----- д-- г---- Ц- ё-ц- с-і-к- д-я г-у-? ------------------------ Ці ёсць скідка для груп? 0
Tsі -os----s----- ---- --u-? T-- y----- s----- d--- g---- T-і y-s-s- s-і-k- d-y- g-u-? ---------------------------- Tsі yosts’ skіdka dlya grup?
Er det rabatt for born? Ці -с-ь-с-ід-- -л---з-ц--? Ц- ё--- с----- д-- д------ Ц- ё-ц- с-і-к- д-я д-я-е-? -------------------------- Ці ёсць скідка для дзяцей? 0
T-і -----’-s--d---dly- dz--t---? T-- y----- s----- d--- d-------- T-і y-s-s- s-і-k- d-y- d-y-t-e-? -------------------------------- Tsі yosts’ skіdka dlya dzyatsey?
Er det studentrabatt? Ці--с-ь--к---а--л--студ---а-? Ц- ё--- с----- д-- с--------- Ц- ё-ц- с-і-к- д-я с-у-э-т-ў- ----------------------------- Ці ёсць скідка для студэнтаў? 0
T-і-----s---k--------- -t-dent--? T-- y----- s----- d--- s--------- T-і y-s-s- s-і-k- d-y- s-u-e-t-u- --------------------------------- Tsі yosts’ skіdka dlya studentau?
Kva slags bygg er det? Шт------ -- бу-ы-а-? Ш-- г--- з- б------- Ш-о г-т- з- б-д-н-к- -------------------- Што гэта за будынак? 0
Sh-o-get--za ---y---? S--- g--- z- b------- S-t- g-t- z- b-d-n-k- --------------------- Shto geta za budynak?
Kor gamal er bygningen? К----і--а--ў--уд-н--? К----- г---- б------- К-л-к- г-д-ў б-д-н-у- --------------------- Колькі гадоў будынку? 0
K-l-kі-g-do- bud-nku? K----- g---- b------- K-l-k- g-d-u b-d-n-u- --------------------- Kol’kі gadou budynku?
Kven har bygd det? Хто--а---а--ў б--ына-? Х-- п-------- б------- Х-о п-б-д-в-ў б-д-н-к- ---------------------- Хто пабудаваў будынак? 0
K-to p-b-d-vau-bu---a-? K--- p-------- b------- K-t- p-b-d-v-u b-d-n-k- ----------------------- Khto pabudavau budynak?
Eg er interessert i arkitektur. Я--ік---юся-а-хі----у---. Я ц-------- а------------ Я ц-к-ў-ю-я а-х-т-к-у-а-. ------------------------- Я цікаўлюся архітэктурай. 0
Y- -s-k------y- -r--і-ek--ray. Y- t----------- a------------- Y- t-і-a-l-u-y- a-k-і-e-t-r-y- ------------------------------ Ya tsіkaulyusya arkhіtekturay.
Eg er interessert i kunst. Я -і-а----- мас---тв-м. Я ц-------- м---------- Я ц-к-ў-ю-я м-с-а-т-а-. ----------------------- Я цікаўлюся мастацтвам. 0
Ya-ts---u---------sta------. Y- t----------- m----------- Y- t-і-a-l-u-y- m-s-a-s-v-m- ---------------------------- Ya tsіkaulyusya mastatstvam.
Eg er interessert i måleri. Я цік----ся-ж-вапі-ам. Я ц-------- ж--------- Я ц-к-ў-ю-я ж-в-п-с-м- ---------------------- Я цікаўлюся жывапісам. 0
Ya t---a-lyusya z-y-apі---. Y- t----------- z---------- Y- t-і-a-l-u-y- z-y-a-і-a-. --------------------------- Ya tsіkaulyusya zhyvapіsam.

Raske språk, langsame språk

Det er over 6000 språk i verda. Alle har den same funksjonen. Dei hjelper oss å utveksle informasjon. Det skjer på ulike måtar i dei ulike språka. Fordi kvart språk fylgjer sine eigne reglar. Talefarten i eit språk er òg forskjellig. Det har språkforskarar vist gjennom ulike studiar. Korte tekstar vart omsette til fleire språk. Morsmålsbrukarar las tekstane høgt. Resultatet var tydeleg. Japansk og spansk er dei raskaste språka. I desse språka blir det uttala nesten åtte stavingar per sekund. Kinesarane snakkar tydeleg saktare. Dei uttalar berre fem stavingar i sekundet. Talefarten avheng av kor komplekse stavingane er. Når stavingane er komplekse, varer uttalen lengre. Tysk, til dømes, har tre lydar i kvar staving. Difor blir det snakka relativt langsamt. Å snakke fort betyr likevel ikkje at det er mykje å seie. Tvert imot! I raske stavingar er det berre litt informasjon. Sjølv om japanarane snakkar fort, overfører dei lite innhald. Det «langsame» språket kinesisk uttrykkjer derimot meir med færre ord. Stavingar på engelsk inneheld òg mykje informasjon. Det interessante er at alle dei undersøkte språka er omtrent like effektive! Det tyder at den som pratar langsamt, uttrykkjer meir. Og den som pratar fort, treng fleire ord. Til sjuande og sist kjem alle fram til målet omtrent likt...
Visste du?
Slovensk er et Sør-Slavisk språk. Det er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Disse lever i Slovenia, Kroatia, Serbia, Østerrike, Italia og Ungarn. Tsjekkisk, Slovakisk og Slovensk er like på mange måter. Det er også mange påvirkninger fra Serbokroatisk i Slovensk. Selv om Slovenia er et lite land har det mange forskjellige dialekter. Årsaken til det er språket har en meget begivenhetsrik historie. Dette gjenspeiles også i vokabularet som også inneholder mange fremmedspråklige begrep. Slovensk er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken deles opp i seks deler og tre kjønn. Det er to offisielle måter å uttale Slovensk. En av disse skiller presist i mellom høye og lave toner. Den andre har med språkets arkaiske struktur. Slovenerne har alltid vært åpne med respekt til andre språk. Så de blir veldig glade når noen er interessert i deres språk!