Ordliste

nn In nature   »   be На прыродзе

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [дваццаць шэсць]

26 [dvatstsats’ shests’]

На прыродзе

[Na pryrodze]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Ser du tårnet der borte? Ты--ачыш---- --ж-? Т- б---- т-- в---- Т- б-ч-ш т-м в-ж-? ------------------ Ты бачыш там вежу? 0
Ty b-ch-s--tam--ezhu? T- b------ t-- v----- T- b-c-y-h t-m v-z-u- --------------------- Ty bachysh tam vezhu?
Ser du fjellet der borte? Т- -ачыш--ам г---? Т- б---- т-- г---- Т- б-ч-ш т-м г-р-? ------------------ Ты бачыш там гару? 0
Ty bach-s---am gar-? T- b------ t-- g---- T- b-c-y-h t-m g-r-? -------------------- Ty bachysh tam garu?
Ser du landsbyen der borte? Т--б-чыш -ам в--ку? Т- б---- т-- в----- Т- б-ч-ш т-м в-с-у- ------------------- Ты бачыш там вёску? 0
Ty -ach--h--a------u? T- b------ t-- v----- T- b-c-y-h t-m v-s-u- --------------------- Ty bachysh tam vesku?
Ser du elva der borte? Ты-ба-ыш---- ра-у? Т- б---- т-- р---- Т- б-ч-ш т-м р-к-? ------------------ Ты бачыш там раку? 0
Ty---ch----t-m --k-? T- b------ t-- r---- T- b-c-y-h t-m r-k-? -------------------- Ty bachysh tam raku?
Ser du brua der borte? Т- ------т-- м--т? Т- б---- т-- м---- Т- б-ч-ш т-м м-с-? ------------------ Ты бачыш там мост? 0
T---a---sh-tam mos-? T- b------ t-- m---- T- b-c-y-h t-m m-s-? -------------------- Ty bachysh tam most?
Ser du vatnet der borte? Ты -а--- -ам воз-р-? Т- б---- т-- в------ Т- б-ч-ш т-м в-з-р-? -------------------- Ты бачыш там возера? 0
T---ach--h ta--v---ra? T- b------ t-- v------ T- b-c-y-h t-m v-z-r-? ---------------------- Ty bachysh tam vozera?
Eg likar den fuglen der. М-- -а-аб-ец-а--ая -т----. М-- п--------- т-- п------ М-е п-д-б-е-ц- т-я п-у-к-. -------------------------- Мне падабаецца тая птушка. 0
M-- ---aba---t-a -----pt-sh--. M-- p----------- t--- p------- M-e p-d-b-e-s-s- t-y- p-u-h-a- ------------------------------ Mne padabaetstsa taya ptushka.
Eg likar det treet der. Мн- п----аец-а-----д-э--. М-- п--------- т-- д----- М-е п-д-б-е-ц- т-е д-э-а- ------------------------- Мне падабаецца тое дрэва. 0
M-e-p---b-ets-s- t-- d-ev-. M-- p----------- t-- d----- M-e p-d-b-e-s-s- t-e d-e-a- --------------------------- Mne padabaetstsa toe dreva.
Eg likar denne steinen. Мн------ба-ц-- --т--к--е--. М-- п--------- г--- к------ М-е п-д-б-е-ц- г-т- к-м-н-. --------------------------- Мне падабаецца гэты камень. 0
M-e--ad--ae---sa-get- --m--’. M-- p----------- g--- k------ M-e p-d-b-e-s-s- g-t- k-m-n-. ----------------------------- Mne padabaetstsa gety kamen’.
Eg likar den parken der. Мне---да-а-ц-а т----а-к. М-- п--------- т-- п---- М-е п-д-б-е-ц- т-й п-р-. ------------------------ Мне падабаецца той парк. 0
M---pa--ba-t-t-a---y park. M-- p----------- t-- p---- M-e p-d-b-e-s-s- t-y p-r-. -------------------------- Mne padabaetstsa toy park.
Eg likar den hagen der. М-е-пад---е-ца---- сад. М-- п--------- т-- с--- М-е п-д-б-е-ц- т-й с-д- ----------------------- Мне падабаецца той сад. 0
M---p-dabaets--- t----ad. M-- p----------- t-- s--- M-e p-d-b-e-s-s- t-y s-d- ------------------------- Mne padabaetstsa toy sad.
Eg likar denne blomsten. Мне --д----цца-г-та- --ет-а. М-- п--------- г---- к------ М-е п-д-б-е-ц- г-т-я к-е-к-. ---------------------------- Мне падабаецца гэтая кветка. 0
M----adab-e-s--- --t-y---ve-ka. M-- p----------- g----- k------ M-e p-d-b-e-s-s- g-t-y- k-e-k-. ------------------------------- Mne padabaetstsa getaya kvetka.
Eg synest det er fint. П---о---- --т--міл-. П-------- г--- м---- П---о-м-, г-т- м-л-. -------------------- Па-мойму, гэта міла. 0
P---o---, g-ta mіla. P-------- g--- m---- P---o-m-, g-t- m-l-. -------------------- Pa-moymu, geta mіla.
Eg synest det er interessant. Мне здаецца -э-а-ц-к--ы-. М-- з------ г--- ц------- М-е з-а-ц-а г-т- ц-к-в-м- ------------------------- Мне здаецца гэта цікавым. 0
Mn- -d-et-tsa------tsі--vy-. M-- z-------- g--- t-------- M-e z-a-t-t-a g-t- t-і-a-y-. ---------------------------- Mne zdaetstsa geta tsіkavym.
Eg synest det er nydeleg. П--м-йм-,-гэ-- ---о-н-. П-------- г--- ц------- П---о-м-, г-т- ц-д-ў-а- ----------------------- Па-мойму, гэта цудоўна. 0
Pa-moy-u----t----ud---a. P-------- g--- t-------- P---o-m-, g-t- t-u-o-n-. ------------------------ Pa-moymu, geta tsudouna.
Eg synest det er stygt. Я-д--а-,-г--а-----ка. Я д----- г--- б------ Я д-м-ю- г-т- б-ы-к-. --------------------- Я думаю, гэта брыдка. 0
Ya du-a-u- ---a bry-k-. Y- d------ g--- b------ Y- d-m-y-, g-t- b-y-k-. ----------------------- Ya dumayu, geta brydka.
Eg synest det er keisamt. Я -н-х---- --та ну-ны-. Я з------- г--- н------ Я з-а-о-ж- г-т- н-д-ы-. ----------------------- Я знаходжу гэта нудным. 0
Y----ak-od-hu----- n--nym. Y- z--------- g--- n------ Y- z-a-h-d-h- g-t- n-d-y-. -------------------------- Ya znakhodzhu geta nudnym.
Eg synest det er frykteleg. П---о--у, гэта--а--ів-. П-------- г--- ж------- П---о-м-, г-т- ж-х-і-а- ----------------------- Па-мойму, гэта жахліва. 0
P--moymu- -e-a -hak-l-va. P-------- g--- z--------- P---o-m-, g-t- z-a-h-і-a- ------------------------- Pa-moymu, geta zhakhlіva.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.