Ordliste

nn Adjectives 3   »   cs Přídavná jména 3

80 [åtti]

Adjectives 3

Adjectives 3

80 [osmdesát]

Přídavná jména 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Czech Spel Meir
Ho har ein hund. Ona m--p--. O-- m- p--- O-a m- p-a- ----------- Ona má psa. 0
Hunden er stor. T-n--es ---ve-ký. T-- p-- j- v----- T-n p-s j- v-l-ý- ----------------- Ten pes je velký. 0
Ho har ein stor hund. Má---l---- ps-. M- v------ p--- M- v-l-é-o p-a- --------------- Má velkého psa. 0
Ho har eit hus. Má ---. M- d--- M- d-m- ------- Má dům. 0
Huset er lite. T----ů---e m-l-. T-- d-- j- m---- T-n d-m j- m-l-. ---------------- Ten dům je malý. 0
Ho har eit lite hus. M---a-- dů-. M- m--- d--- M- m-l- d-m- ------------ Má malý dům. 0
Han bur på hotell. Bydl- v-ho-el-. B---- v h------ B-d-í v h-t-l-. --------------- Bydlí v hotelu. 0
Hotellet er billeg. T-- -o-el -e--e---. T-- h---- j- l----- T-n h-t-l j- l-v-ý- ------------------- Ten hotel je levný. 0
Han bur på eit billeg hotell. B-dlí-v--evné- h-t--u. B---- v l----- h------ B-d-í v l-v-é- h-t-l-. ---------------------- Bydlí v levném hotelu. 0
Han har ein bil. Má -uto. M- a---- M- a-t-. -------- Má auto. 0
Bilen er dyr. T- a----je -r-hé. T- a--- j- d----- T- a-t- j- d-a-é- ----------------- To auto je drahé. 0
Han har ein dyr bil. Má dr-----ut-. M- d---- a---- M- d-a-é a-t-. -------------- Má drahé auto. 0
Han les ein roman. Č----om--. Č-- r----- Č-e r-m-n- ---------- Čte román. 0
Romanen er keisam. Te---o-án--- -----. T-- r---- j- n----- T-n r-m-n j- n-d-ý- ------------------- Ten román je nudný. 0
Han les ein keisam roman. Čte --d-ý-r----. Č-- n---- r----- Č-e n-d-ý r-m-n- ---------------- Čte nudný román. 0
Ho ser på ein film. D-------na---l-. D--- s- n- f---- D-v- s- n- f-l-. ---------------- Dívá se na film. 0
Filmen er spennande. T-n--i-- je--ap--a--. T-- f--- j- n-------- T-n f-l- j- n-p-n-v-. --------------------- Ten film je napínavý. 0
Ho ser på ein spennande film. D--- -- ---na-ín-v- f-lm. D--- s- n- n------- f---- D-v- s- n- n-p-n-v- f-l-. ------------------------- Dívá se na napínavý film. 0

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...