Ordlista

sv motivera något 3   »   nn giving reasons 3

77 [sjuttiosju]

motivera något 3

motivera något 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

Välj hur du vill se översättningen:   
svenska nynorsk Spela Mer
Varför äter ni inte tårtan? K-i--- ---du--k--- kaka? K----- e- d- i---- k---- K-i-o- e- d- i-k-e k-k-? ------------------------ Kvifor et du ikkje kaka? 0
Jag måste banta. E--m- sl--ke-meg. E- m- s----- m--- E- m- s-a-k- m-g- ----------------- Eg må slanke meg. 0
Jag äter den inte, för att jag måsta banta. E--e--i-kje-fo-di -g må s--nke-me-. E- e- i---- f---- e- m- s----- m--- E- e- i-k-e f-r-i e- m- s-a-k- m-g- ----------------------------------- Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. 0
Varför dricker ni inte ölet? Kv-for--ri-- -u ik--e-ø-? K----- d---- d- i---- ø-- K-i-o- d-i-k d- i-k-e ø-? ------------------------- Kvifor drikk du ikkje øl? 0
Jag måste köra. Eg--- k-yre. E- m- k----- E- m- k-y-e- ------------ Eg må køyre. 0
Jag dricker det inte, för att jag måste köra. E--dr--------e-f-r-i -g-må --yr-. E- d---- i---- f---- e- m- k----- E- d-i-k i-k-e f-r-i e- m- k-y-e- --------------------------------- Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. 0
Varför dricker du inte kaffet? Kv-for-dri-- -u-i-----k-----n? K----- d---- d- i---- k------- K-i-o- d-i-k d- i-k-e k-f-i-n- ------------------------------ Kvifor drikk du ikkje kaffien? 0
Det är kallt. Ha---r --ld. H-- e- k---- H-n e- k-l-. ------------ Han er kald. 0
Jag dricker det inte, eftersom det är kallt. Eg---ikk han-ik-je fordi---n--r-ka--. E- d---- h-- i---- f---- h-- e- k---- E- d-i-k h-n i-k-e f-r-i h-n e- k-l-. ------------------------------------- Eg drikk han ikkje fordi han er kald. 0
Varför dricker du inte teet? Kvi--r -rik--du i-k-e t--n? K----- d---- d- i---- t---- K-i-o- d-i-k d- i-k-e t-e-? --------------------------- Kvifor drikk du ikkje teen? 0
Jag har inget socker. E- -a--i-----suk--r. E- h-- i---- s------ E- h-r i-k-e s-k-e-. -------------------- Eg har ikkje sukker. 0
Jag dricker det inte, för att jag inte har något socker. Eg ----k h-n -k--e -o----eg--kk-- --- -u----. E- d---- h-- i---- f---- e- i---- h-- s------ E- d-i-k h-n i-k-e f-r-i e- i-k-e h-r s-k-e-. --------------------------------------------- Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. 0
Varför äter ni inte soppan? K-if-r----du ---je-s-pp-? K----- e- d- i---- s----- K-i-o- e- d- i-k-e s-p-a- ------------------------- Kvifor et du ikkje suppa? 0
Jag har inte beställt den. E--har ----e---sti-t h-. E- h-- i---- b------ h-- E- h-r i-k-e b-s-i-t h-. ------------------------ Eg har ikkje bestilt ho. 0
Jag äter den inte, eftersom jag inte har beställt den. E- ---ho-i-kj- for-- eg -k-je-har --st--t--o. E- e- h- i---- f---- e- i---- h-- b------ h-- E- e- h- i-k-e f-r-i e- i-k-e h-r b-s-i-t h-. --------------------------------------------- Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. 0
Varför äter ni inte köttet? K-ifo---t ----k--- k--t--? K----- e- d- i---- k------ K-i-o- e- d- i-k-e k-ø-e-? -------------------------- Kvifor et du ikkje kjøtet? 0
Jag är vegetarian. E---- --getari-nar. E- e- v------------ E- e- v-g-t-r-a-a-. ------------------- Eg er vegetarianar. 0
Jag äter det inte, eftersom jag är vegetarian. E------e- ikkj- f--di--g -r v-get-ri--ar. E- e- d-- i---- f---- e- e- v------------ E- e- d-t i-k-e f-r-i e- e- v-g-t-r-a-a-. ----------------------------------------- Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. 0

Gester bidrar till inlärningen av vokabulären

När vi lär oss ord har hjärnan massor att göra. Den måste lagra alla nya ord. Men du kan hjälpa hjärnan med inlärningen. Det uppnås genom gester. Gester hjälper minnet. Det kommer ihåg ord bättre om det bearbetar gester samtidigt. En studie har tydligt visat detta. Forskare har låtit försökspersoner studera ordförrådet. Dessa ord existerade egentligen inte. De tillhörde ett artificiellt språk. Ett fåtal ord lärdes ut till försökspersonerna med gester. Det vill säga, försökspersonerna hörde eller läste inte bara orden. Med gester imiterade de även innebörden av orden. Medan de studerade mättes hjärnaktiviteten. Forskarna gjorde en intressant upptäckt under processen. När orden lärdes in med gester, var flera delar av hjärnan aktiva. Förutom talcentrat, visade även sensomotoriska delar aktivitet. Denna ytterligare hjärnaktivitet påverkar vårt minne. När man lär sig med gester bildas komplexa nätverk. Dessa nätverk sparar de nya orden på flera platser i hjärnan. Vokabulären kan processas mer effektivt på detta sätt. När vi vill använda vissa ord, hittar hjärnan dem snabbare. De lagras också bättre. Men det är viktigt att gesten är associerad med ordet. Hjärnan upptäcker när ett ord och en gest inte går ihop. De nya rönen kan leda till nya undervisningsmetoder. Individer som vet lite om språk lär sig ofta långsamt. Kanske lär de sig lättare om de imiterar orden fysiskt…