Ordliste

nn Parts of the body   »   mk Делови на телото

58 [femtiåtte]

Parts of the body

Parts of the body

58 [педесет и осум]

58 [pyedyesyet i osoom]

Делови на телото

[Dyelovi na tyeloto]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. Ј-с--р--м-чов--. Ј-- ц---- ч----- Ј-с ц-т-м ч-в-к- ---------------- Јас цртам човек. 0
Ј-s------m ch-v---. Ј-- t----- c------- Ј-s t-r-a- c-o-y-k- ------------------- Јas tzrtam chovyek.
Fyrst hovudet. Н--прв- гл-вата. Н------ г------- Н-ј-р-о г-а-а-а- ---------------- Најпрво главата. 0
Na-p-v-----av-ta. N------ g-------- N-ј-r-o g-l-v-t-. ----------------- Naјprvo gulavata.
Mannen har på seg ein hatt. Ч----от -о-и -де--ш--ир. Ч------ н--- е--- ш----- Ч-в-к-т н-с- е-е- ш-ш-р- ------------------------ Човекот носи еден шешир. 0
C-o-y-k---no---yedyen --y--hir. C-------- n--- y----- s-------- C-o-y-k-t n-s- y-d-e- s-y-s-i-. ------------------------------- Chovyekot nosi yedyen shyeshir.
Du ser ikkje håret. Ко-а-- не му се г-еда. К----- н- м- с- г----- К-с-т- н- м- с- г-е-а- ---------------------- Косата не му се гледа. 0
K---t--nye---o -ye --lye--. K----- n-- m-- s-- g------- K-s-t- n-e m-o s-e g-l-e-a- --------------------------- Kosata nye moo sye gulyeda.
Du ser ikkje øyro heller. У---- и-т- -а---н-----се г-едаа-. У---- и--- т--- н- м- с- г------- У-и-е и-т- т-к- н- м- с- г-е-а-т- --------------------------------- Ушите исто така не му се гледаат. 0
Oo-h---- -s-o -a-a --- --- -ye g-l-e----. O------- i--- t--- n-- m-- s-- g--------- O-s-i-y- i-t- t-k- n-e m-o s-e g-l-e-a-t- ----------------------------------------- Ooshitye isto taka nye moo sye gulyedaat.
Du ser ikkje ryggen heller. Грб-т-и------к- н--м--с--г-еда. Г---- и--- т--- н- м- с- г----- Г-б-т и-т- т-к- н- м- с- г-е-а- ------------------------------- Грбот исто така не му се гледа. 0
Gu---- is-- tak---ye moo---- -u--e--. G----- i--- t--- n-- m-- s-- g------- G-r-o- i-t- t-k- n-e m-o s-e g-l-e-a- ------------------------------------- Gurbot isto taka nye moo sye gulyeda.
Eg teiknar augo og munnen. Г--ц-там--ч--е-- --та-а. Г- ц---- о---- и у------ Г- ц-т-м о-и-е и у-т-т-. ------------------------ Ги цртам очите и устата. 0
Gui -zrt-----h-t-e i-o-st-t-. G-- t----- o------ i o------- G-i t-r-a- o-h-t-e i o-s-a-a- ----------------------------- Gui tzrtam ochitye i oostata.
Mannen dansar og ler. Ч--е-от тан---а и с- см-е. Ч------ т------ и с- с---- Ч-в-к-т т-н-у-а и с- с-е-. -------------------------- Човекот танцува и се смее. 0
C-ovye-ot ---tzoova-- --e-sm----. C-------- t-------- i s-- s------ C-o-y-k-t t-n-z-o-a i s-e s-y-y-. --------------------------------- Chovyekot tantzoova i sye smyeye.
Mannen har lang nase. Чо-е--- им--д--- нос. Ч------ и-- д--- н--- Ч-в-к-т и-а д-л- н-с- --------------------- Човекот има долг нос. 0
C-o--e-ot-ima--o--- -o-. C-------- i-- d---- n--- C-o-y-k-t i-a d-l-u n-s- ------------------------ Chovyekot ima dolgu nos.
Han har ein stokk i handa. Т-- -о -ац-те н-с- ед-н стап. Т-- в- р----- н--- е--- с---- Т-ј в- р-ц-т- н-с- е-е- с-а-. ----------------------------- Тој во рацете носи еден стап. 0
To---- --tz---ye-nos---edy-----ap. T-- v- r-------- n--- y----- s---- T-ј v- r-t-y-t-e n-s- y-d-e- s-a-. ---------------------------------- Toј vo ratzyetye nosi yedyen stap.
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Т-ј --о---в--т-т--ос- -с-о---ка и---е- -а-. Т-- о---- в----- н--- и--- т--- и е--- ш--- Т-ј о-о-у в-а-о- н-с- и-т- т-к- и е-е- ш-л- ------------------------------------------- Тој околу вратот носи исто така и еден шал. 0
T-ј -k--oo--ra-o---os--i-to-t-ka-i---d----s-a-. T-- o----- v----- n--- i--- t--- i y----- s---- T-ј o-o-o- v-a-o- n-s- i-t- t-k- i y-d-e- s-a-. ----------------------------------------------- Toј okoloo vratot nosi isto taka i yedyen shal.
Det er vinter, og det er kaldt. З-ма е-------е-- -. З--- е и с------ е- З-м- е и с-у-е-о е- ------------------- Зима е и студено е. 0
Z--a-y----s-oodye---ye. Z--- y- i s-------- y-- Z-m- y- i s-o-d-e-o y-. ----------------------- Zima ye i stoodyeno ye.
Armane er kraftige. Р-------е силн-. Р----- с- с----- Р-ц-т- с- с-л-и- ---------------- Рацете се силни. 0
R---ye--- --e-s-lni. R-------- s-- s----- R-t-y-t-e s-e s-l-i- -------------------- Ratzyetye sye silni.
Beina er òg kraftige. Но-е-- ис--------се -илни. Н----- и--- т--- с- с----- Н-з-т- и-т- т-к- с- с-л-и- -------------------------- Нозете исто така се силни. 0
Nozy-----i----t--a -y- --ln-. N------- i--- t--- s-- s----- N-z-e-y- i-t- t-k- s-e s-l-i- ----------------------------- Nozyetye isto taka sye silni.
Mannen er av snø. Чо--к-- е--д-снег. Ч------ е о- с---- Ч-в-к-т е о- с-е-. ------------------ Човекот е од снег. 0
C----e-ot ----d -ny-gu. C-------- y- o- s------ C-o-y-k-t y- o- s-y-g-. ----------------------- Chovyekot ye od snyegu.
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. То--н-----и--ант-лони-и-ман-и-. Т-- н- н--- п-------- и м------ Т-ј н- н-с- п-н-а-о-и и м-н-и-. ------------------------------- Тој не носи панталони и мантил. 0
Toј n-----s---a--al-ni-- ---ti-. T-- n-- n--- p-------- i m------ T-ј n-e n-s- p-n-a-o-i i m-n-i-. -------------------------------- Toј nye nosi pantaloni i mantil.
Men mannen frys ikkje. Н- ---е--- ----е --рзн---. Н- ч------ н- с- с-------- Н- ч-в-к-т н- с- с-р-н-в-. -------------------------- Но човекот не се смрзнува. 0
N- --ov-e----n---sye s--znoo--. N- c-------- n-- s-- s--------- N- c-o-y-k-t n-e s-e s-r-n-o-a- ------------------------------- No chovyekot nye sye smrznoova.
Det er ein snømann. Т---е---ешко. Т-- е с------ Т-а е с-е-к-. ------------- Тоа е снешко. 0
To--y- -n-e---o. T-- y- s-------- T-a y- s-y-s-k-. ---------------- Toa ye snyeshko.

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...