Ordliste

nn Vacation activities   »   mk Активности за време на одморот

48 [førtiåtte]

Vacation activities

Vacation activities

48 [четириесет и осум]

48 [chyetiriyesyet i osoom]

Активности за време на одморот

[Aktivnosti za vryemye na odmorot]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Er stranda rein? Дали - -и--а--лажа-а? Д--- е ч---- п------- Д-л- е ч-с-а п-а-а-а- --------------------- Дали е чиста плажата? 0
Dali y- c-is---pl-ʐata? D--- y- c----- p------- D-l- y- c-i-t- p-a-a-a- ----------------------- Dali ye chista plaʐata?
Går det an å bade der? Може ли-чо-е--там-----п-и-а? М--- л- ч---- т--- д- п----- М-ж- л- ч-в-к т-м- д- п-и-а- ---------------------------- Може ли човек таму да плива? 0
M-ʐye-l- -h-v-e- -am-- d---l-v-? M---- l- c------ t---- d- p----- M-ʐ-e l- c-o-y-k t-m-o d- p-i-a- -------------------------------- Moʐye li chovyek tamoo da pliva?
Er det ikkje farleg å bade der? Не----е ---с--,-т-му -- -- -л---? Н- л- е о------ т--- д- с- п----- Н- л- е о-а-н-, т-м- д- с- п-и-а- --------------------------------- Не ли е опасно, таму да се плива? 0
Nye ----e op--no- -a-o---a --e-pl---? N-- l- y- o------ t---- d- s-- p----- N-e l- y- o-a-n-, t-m-o d- s-e p-i-a- ------------------------------------- Nye li ye opasno, tamoo da sye pliva?
Går det an å leige ein parasoll der? М-же ли ов-е -- -е-из-а-ми--ад-р за-со-ц-? М--- л- о--- д- с- и------ ч---- з- с----- М-ж- л- о-д- д- с- и-н-ј-и ч-д-р з- с-н-е- ------------------------------------------ Може ли овде да се изнајми чадор за сонце? 0
Moʐ---li--vd----a -y--------i chad-- -a----t--e? M---- l- o---- d- s-- i------ c----- z- s------- M-ʐ-e l- o-d-e d- s-e i-n-ј-i c-a-o- z- s-n-z-e- ------------------------------------------------ Moʐye li ovdye da sye iznaјmi chador za sontzye?
Går det an å leige ein liggjestol her? М----л- -вд- -а с--и-на-м- ле-а---? М--- л- о--- д- с- и------ л------- М-ж- л- о-д- д- с- и-н-ј-и л-ж-л-а- ----------------------------------- Може ли овде да се изнајми лежалка? 0
Mo-y- -- o-d-- ---sy--iz---m--lyeʐ-l-a? M---- l- o---- d- s-- i------ l-------- M-ʐ-e l- o-d-e d- s-e i-n-ј-i l-e-a-k-? --------------------------------------- Moʐye li ovdye da sye iznaјmi lyeʐalka?
Går det an å leige ein båt her? Може -и -в-- ----е --најм--ч-ме-? М--- л- о--- д- с- и------ ч----- М-ж- л- о-д- д- с- и-н-ј-и ч-м-ц- --------------------------------- Може ли овде да се изнајми чамец? 0
Moʐye-li o-dy- -a-sy---zna--i---am-etz? M---- l- o---- d- s-- i------ c-------- M-ʐ-e l- o-d-e d- s-e i-n-ј-i c-a-y-t-? --------------------------------------- Moʐye li ovdye da sye iznaјmi chamyetz?
Eg vil gjerne surfe. Б- -а--л - ----л- д- -у--ам. Б- с---- / с----- д- с------ Б- с-к-л / с-к-л- д- с-р-а-. ---------------------------- Би сакал / сакала да сурфам. 0
Bi-----l - s-------- s--rfam. B- s---- / s----- d- s------- B- s-k-l / s-k-l- d- s-o-f-m- ----------------------------- Bi sakal / sakala da soorfam.
Eg vil gjerne dykke. Би с-кал-/-са---а -- --рк--. Б- с---- / с----- д- н------ Б- с-к-л / с-к-л- д- н-р-а-. ---------------------------- Би сакал / сакала да нуркам. 0
Bi---ka-----aka------noork--. B- s---- / s----- d- n------- B- s-k-l / s-k-l- d- n-o-k-m- ----------------------------- Bi sakal / sakala da noorkam.
Eg vil gjerne stå på vasski. Б- -акал /-с-к----д--ск--ам--а-во-а. Б- с---- / с----- д- с----- н- в---- Б- с-к-л / с-к-л- д- с-и-а- н- в-д-. ------------------------------------ Би сакал / сакала да скијам на вода. 0
B---a-al - sa--la ---s----m-na--oda. B- s---- / s----- d- s----- n- v---- B- s-k-l / s-k-l- d- s-i-a- n- v-d-. ------------------------------------ Bi sakal / sakala da skiјam na voda.
Går det an å leige surfebrett her? М-же ли-д- се изна--и д-с-а -а--у--а--? М--- л- д- с- и------ д---- з- с------- М-ж- л- д- с- и-н-ј-и д-с-а з- с-р-а-е- --------------------------------------- Може ли да се изнајми даска за сурфање? 0
Mo-y- ---d- s---izn-----das-a--a -----aњy-? M---- l- d- s-- i------ d---- z- s--------- M-ʐ-e l- d- s-e i-n-ј-i d-s-a z- s-o-f-њ-e- ------------------------------------------- Moʐye li da sye iznaјmi daska za soorfaњye?
Går det an å leige dykkarutstyr her? М--е ли да -- и-н-ј-и опр--а -а ну-ка-е? М--- л- д- с- и------ о----- з- н------- М-ж- л- д- с- и-н-ј-и о-р-м- з- н-р-а-е- ---------------------------------------- Може ли да се изнајми опрема за нуркање? 0
M-ʐye l--d--sy--i-na--i---r-ema z- no--k-њ--? M---- l- d- s-- i------ o------ z- n--------- M-ʐ-e l- d- s-e i-n-ј-i o-r-e-a z- n-o-k-њ-e- --------------------------------------------- Moʐye li da sye iznaјmi opryema za noorkaњye?
Går det an å leige vasski her? М-ж- ли -а ----з-ајм-т--ки- за -о-а? М--- л- д- с- и------- с--- з- в---- М-ж- л- д- с- и-н-ј-а- с-и- з- в-д-? ------------------------------------ Може ли да се изнајмат скии за вода? 0
M-ʐ-- -i-da-s-e-----јmat-s-----a ----? M---- l- d- s-- i------- s--- z- v---- M-ʐ-e l- d- s-e i-n-ј-a- s-i- z- v-d-? -------------------------------------- Moʐye li da sye iznaјmat skii za voda?
Eg er nybegynnar. Ја----- ---етни-. Ј-- с-- п-------- Ј-с с-м п-ч-т-и-. ----------------- Јас сум почетник. 0
Јas--o-m --c--e--i-. Ј-- s--- p---------- Ј-s s-o- p-c-y-t-i-. -------------------- Јas soom pochyetnik.
Eg er middels flink. Јас--у- ср-д---добар /-----а. Ј-- с-- с----------- / д----- Ј-с с-м с-е-н---о-а- / д-б-а- ----------------------------- Јас сум средно-добар / добра. 0
Јa---oom--ry-dno--o--- --dob--. Ј-- s--- s------------ / d----- Ј-s s-o- s-y-d-o-d-b-r / d-b-a- ------------------------------- Јas soom sryedno-dobar / dobra.
Eg kan dette ganske bra. Ј-- ве---д-бро с----аоѓам. Ј-- в--- д---- с- с------- Ј-с в-ќ- д-б-о с- с-а-ѓ-м- -------------------------- Јас веќе добро се снаоѓам. 0
Ј-s---e--y- d-b-o --e-----ѓa-. Ј-- v------ d---- s-- s------- Ј-s v-e-j-e d-b-o s-e s-a-ѓ-m- ------------------------------ Јas vyekjye dobro sye snaoѓam.
Kvar er skiheisen? К-де---с-- л-фт--? К--- е с-- л------ К-д- е с-и л-ф-о-? ------------------ Каде е ски лифтот? 0
K--ye-y---k----ftot? K---- y- s-- l------ K-d-e y- s-i l-f-o-? -------------------- Kadye ye ski liftot?
Har du med deg ski? Им-ш-л- с-и---о-с---? И--- л- с--- с- с---- И-а- л- с-и- с- с-б-? --------------------- Имаш ли скии со себе? 0
I-a-h l---ki---o-s-e-ye? I---- l- s--- s- s------ I-a-h l- s-i- s- s-e-y-? ------------------------ Imash li skii so syebye?
Har du med deg skistøvlar? Имаш-л----ијачки-ч--л- с- ---е? И--- л- с------- ч---- с- с---- И-а- л- с-и-а-к- ч-в-и с- с-б-? ------------------------------- Имаш ли скијачки чевли со себе? 0
I-ash -i --iјa-h-----y--li ----y---e? I---- l- s-------- c------ s- s------ I-a-h l- s-i-a-h-i c-y-v-i s- s-e-y-? ------------------------------------- Imash li skiјachki chyevli so syebye?

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.