Ordliste

nn Vacation activities   »   bg Занимания през отпуската

48 [førtiåtte]

Vacation activities

Vacation activities

48 [четирийсет и осем]

48 [chetiriyset i osem]

Занимания през отпуската

[Zanimaniya prez otpuskata]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Er stranda rein? Пл-жъ--ч-ст-ли--? П----- ч--- л- е- П-а-ъ- ч-с- л- е- ----------------- Плажът чист ли е? 0
Pla-----chi-t li --? P------ c---- l- y-- P-a-h-t c-i-t l- y-? -------------------- Plazhyt chist li ye?
Går det an å bade der? Мож--ли -а-се------ т-м? М--- л- д- с- к---- т--- М-ж- л- д- с- к-п-м т-м- ------------------------ Може ли да се къпем там? 0
Moz-e--i--a -e k--em----? M---- l- d- s- k---- t--- M-z-e l- d- s- k-p-m t-m- ------------------------- Mozhe li da se kypem tam?
Er det ikkje farleg å bade der? К----ето --м-не----и ----но? К------- т-- н- е л- о------ К-п-н-т- т-м н- е л- о-а-н-? ---------------------------- Къпането там не е ли опасно? 0
Ky--n-to ta- -e y---i-o--s-o? K------- t-- n- y- l- o------ K-p-n-t- t-m n- y- l- o-a-n-? ----------------------------- Kypaneto tam ne ye li opasno?
Går det an å leige ein parasoll der? Мо-е--и ---с---ае-----аже--ч-дър? М--- л- д- с- з---- п----- ч----- М-ж- л- д- с- з-е-е п-а-е- ч-д-р- --------------------------------- Може ли да се заеме плажен чадър? 0
Moz-- -i-d- se-z-eme p-a---n chadyr? M---- l- d- s- z---- p------ c------ M-z-e l- d- s- z-e-e p-a-h-n c-a-y-? ------------------------------------ Mozhe li da se zaeme plazhen chadyr?
Går det an å leige ein liggjestol her? Мо-е ли -- се з-е-е-ш-зл--г? М--- л- д- с- з---- ш------- М-ж- л- д- с- з-е-е ш-з-о-г- ---------------------------- Може ли да се заеме шезлонг? 0
Mo-h- li-da se z--me---ezl-ng? M---- l- d- s- z---- s-------- M-z-e l- d- s- z-e-e s-e-l-n-? ------------------------------ Mozhe li da se zaeme shezlong?
Går det an å leige ein båt her? Мо----- да-с- з-ем---од--? М--- л- д- с- з---- л----- М-ж- л- д- с- з-е-е л-д-а- -------------------------- Може ли да се заеме лодка? 0
Mo--e -i-da-----aeme------? M---- l- d- s- z---- l----- M-z-e l- d- s- z-e-e l-d-a- --------------------------- Mozhe li da se zaeme lodka?
Eg vil gjerne surfe. Би- искал-/ и--ал--да-кара--сър-. Б-- и---- / и----- д- к---- с---- Б-х и-к-л / и-к-л- д- к-р-м с-р-. --------------------------------- Бих искал / искала да карам сърф. 0
Bi-- isk-l / i-k-l--da-k--------f. B--- i---- / i----- d- k---- s---- B-k- i-k-l / i-k-l- d- k-r-m s-r-. ---------------------------------- Bikh iskal / iskala da karam syrf.
Eg vil gjerne dykke. Бих -скал-/ и----а -а-с- г-урка-. Б-- и---- / и----- д- с- г------- Б-х и-к-л / и-к-л- д- с- г-у-к-м- --------------------------------- Бих искал / искала да се гмуркам. 0
B--- iskal-- i-ka-a d--se-gmu-ka-. B--- i---- / i----- d- s- g------- B-k- i-k-l / i-k-l- d- s- g-u-k-m- ---------------------------------- Bikh iskal / iskala da se gmurkam.
Eg vil gjerne stå på vasski. Би- --кал-- -с---а ---к-рам--о--и ---. Б-- и---- / и----- д- к---- в---- с--- Б-х и-к-л / и-к-л- д- к-р-м в-д-и с-и- -------------------------------------- Бих искал / искала да карам водни ски. 0
Bik--iskal-/ is------a-ka--m-v---i----. B--- i---- / i----- d- k---- v---- s--- B-k- i-k-l / i-k-l- d- k-r-m v-d-i s-i- --------------------------------------- Bikh iskal / iskala da karam vodni ski.
Går det an å leige surfebrett her? М-ж- л--д- -- --ем- -ъ-ф? М--- л- д- с- н---- с---- М-ж- л- д- с- н-е-е с-р-? ------------------------- Може ли да се наеме сърф? 0
M---------a se n--m--s---? M---- l- d- s- n---- s---- M-z-e l- d- s- n-e-e s-r-? -------------------------- Mozhe li da se naeme syrf?
Går det an å leige dykkarutstyr her? М--е -и-да-с- -а-ме--к--и----а з--гму--ан-? М--- л- д- с- н---- е--------- з- г-------- М-ж- л- д- с- н-е-е е-и-и-о-к- з- г-у-к-н-? ------------------------------------------- Може ли да се наеме екипировка за гмуркане? 0
Mozh- -i ----e n-em- y---pi-ovk- -a----r--ne? M---- l- d- s- n---- y---------- z- g-------- M-z-e l- d- s- n-e-e y-k-p-r-v-a z- g-u-k-n-? --------------------------------------------- Mozhe li da se naeme yekipirovka za gmurkane?
Går det an å leige vasski her? Може ли--а--е н---ат -од-- ск-? М--- л- д- с- н----- в---- с--- М-ж- л- д- с- н-е-а- в-д-и с-и- ------------------------------- Може ли да се наемат водни ски? 0
Mo--- -i -- s- n-e----vo-ni-s-i? M---- l- d- s- n----- v---- s--- M-z-e l- d- s- n-e-a- v-d-i s-i- -------------------------------- Mozhe li da se naemat vodni ski?
Eg er nybegynnar. А- съм --чи--е- / н--и--е-а. А- с-- н------- / н--------- А- с-м н-ч-н-е- / н-ч-н-е-а- ---------------------------- Аз съм начинаещ / начинаеща. 0
A--s-m-----ina-s-c--/ nac-----s-ch-. A- s-- n----------- / n------------- A- s-m n-c-i-a-s-c- / n-c-i-a-s-c-a- ------------------------------------ Az sym nachinaeshch / nachinaeshcha.
Eg er middels flink. Средн- --бъ--/ --б-- --м. С----- д---- / д---- с--- С-е-н- д-б-р / д-б-а с-м- ------------------------- Средно добър / добра съм. 0
S----o -obyr / d-b-----m. S----- d---- / d---- s--- S-e-n- d-b-r / d-b-a s-m- ------------------------- Sredno dobyr / dobra sym.
Eg kan dette ganske bra. То-а-м--- позна----ече. Т--- м- е п------ в---- Т-в- м- е п-з-а-о в-ч-. ----------------------- Това ми е познато вече. 0
T--- -i-y- poznat- -eche. T--- m- y- p------ v----- T-v- m- y- p-z-a-o v-c-e- ------------------------- Tova mi ye poznato veche.
Kvar er skiheisen? К-д---------иф--т? К--- е с-- л------ К-д- е с-и л-ф-ъ-? ------------------ Къде е ски лифтът? 0
Ky--------- lift--? K--- y- s-- l------ K-d- y- s-i l-f-y-? ------------------- Kyde ye ski liftyt?
Har du med deg ski? Имаш -и -к-? И--- л- с--- И-а- л- с-и- ------------ Имаш ли ски? 0
Imas- li -ki? I---- l- s--- I-a-h l- s-i- ------------- Imash li ski?
Har du med deg skistøvlar? Има------ки--б-вк-? И--- л- с-- о------ И-а- л- с-и о-у-к-? ------------------- Имаш ли ски обувки? 0
I-----li -ki obu-ki? I---- l- s-- o------ I-a-h l- s-i o-u-k-? -------------------- Imash li ski obuvki?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.